Kultur

N-ordet er borte fra «Julemysteriet», men ikke fra lydboka

LYDBOK: Forlaget fjernet n-ordet fra boka i 2016. Men hører du «Julemysteriet» på lydbok, presenteres fortsatt vismannen Kaspar med ordet Pippis far lenge var kjent som. – Dette må vi gjøre noe med, forsikrer forlaget.

Da Jostein Gaarder leste Julemysteriet for et av barnebarna i desember for syv år siden, slo det ham at dette kunne han ikke stå inne for.

Barneboka han selv ga ut i 1992, skrevet som en adventskalender for NRK med 24 kapitler, er for mange en høyt aktet juleklassiker. Men bokas opprinnelige beskrivelse av Kaspar som «negerkonge», fikk forfatteren til å reagere på egen språkbruk der han høytleste for barnebarnet 23 år senere.

Han sendte umiddelbart en e-post til forlagssjef Sverre Henmo der han ba forlaget endre eget åndsverk. I 2016 ble samtlige varianter av n-ordet luket ut, og i tide til julen 2017 forelå en ny versjon av Julemysteriet.

– Det var overmodent. Dette er et utrolig godt eksempel på hvordan språket endrer seg og ord man med største selvfølgelighet brukte tidligere, er umulig å bruke i dag, sier Jostein Gaarder.

Helt umulig er det riktignok ikke. For dersom man vil lytte til Gaarders juleklassiker, er n-ordet stadig i omløp.

– Dette er lydbokversjonen fra 2005, forklarer Sverre Henmo, forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Aschehoug.

– Da vi gjorde endringene i boka, hadde vi ikke lydrettighetene til Julemysteriet. Lydbøkene lå hos Lydbokforlaget, og det var først i 2020 at Aschehoug tok tilbake rettighetene og ble lydbokforlag. Det er ingen unnskyldning, men en forklaring. Vi hadde ikke lydbøker så present den gangen, rett og slett. Det var sløvt, og dette må vi gjøre noe med.

.

Reagerte

Tidligere denne uka hadde Marie Nordby Wernø en opplevelse til forveksling lik den Jostein Gaarder hadde da han leste høyt for barnebarnet i 2015. Denne adventstiden hører hun nemlig Julemysteriet på lydbok, og tirsdag 6. desember ble vismannen Kaspar første gang introdusert.

– Dette kan man ikke høre på, tenkte jeg. Dette kan jeg ikke vise til noen barn, og det kan gjøre skade på enkeltindivider å høre det ordet bli så skånselløst brukt, sier hun.

Samtidig som Wernø ble slått av ubehag, er det på langt nær første gang hun leser Julemysteriet. Siden hun var liten har hun hatt et nært forhold til boka, og leste originalversjonen senest i 2018. Det er riktignok første gang hun hører den som lydbok.

– Det er ikke så ofte man hører at det uttales høyt, uansett hvor god intensjon er. Det som har skjedd siden sist er at intensjonen er revnende likegyldig.

Wernø er i dag markedskonsulent i forlaget Vigmostad og Bjørke, og har tidligere vært manus- og markedskonsulent for Aschehoug. Hun tar ikke lett på problemstillingen rundt det å endre utgitte verker.

– Jeg har studert min litteraturteori og synes det er interessant hvordan verk leses i lys av tiden det ble til i. Men sikkert i likhet med mange andre i disse kretser, har jeg oftere og oftere tenkt at det prinsippet må ryke. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan en endring i veldig liten grad bryter inn i åndsverket. Man trenger ikke legge skjul på at det er et uvanlig syn å se en svart mann stående ved en elvebredd i Danmark i 1699, men man kan bare droppe det ordet.

Wernø er dermed glad for at forlaget har endret den skrevne boka, og håper de tar tilsvarende grep med lydboka.

– Jeg er høygravid her jeg sitter, og jeg håper mine barn ikke synes den er for treig, så vi kan høre på en versjon uten n-ordet.

Det er ikke så ofte man hører at det uttales høyt, uansett hvor god intensjon er. Det som har skjedd siden sist er at intensjonen er revnende likegyldig

—  Marie Nordby Wernø
.

Tidens tann

Det kan Sverre Henmo i Aschehoug nærmest love Wernø. Men akkurat hvilke grep de vil ta, er det for tidlig å si noe om. Ikke sjelden foreligger backlist-titler – altså tidligere utgitt bøker – på lydbok, og Henmo medgir at ikke enhver utgivelse blir gått gjennom med lys og lykt.

– Vi leser ikke nødvendigvis opp igjen alle gamle bøker som allerede er i salg. Vi har en backlist-redaktør som følger med, men det er et stort arbeid. Vi setter pris på henvendelser fra lesere som plukker opp ting.

Forlagssjefen bemerker samtidig at forleggere og redaktører ikke bare kan bestemme seg for å endre innholdet i en roman. Det er forfatteren som sitter med rettighetene over åndsverket.

– Vi kan ikke velge å modernisere litt på eget initiativ. Men det er klart, vi kan foreslå endringer vi anser som nødvendig før vi vil gi ut noe på nytt. Noe er bare tidsbilder fra en annen tid, mens andre ting er så åpenbart at de må endres.

Henmo, som selv altså er sjef for barne- og ungdomslitteratur i Aschehoug, mener det er maktpåliggende for barn å lese bøker som speiler deres virkelighet.

– Det finnes absolutt klassikere som tåler tidens tann, men ikke alt holder seg så godt som folk tror. Det finnes bøker som er historiske dokumentar eller som tegner et bilde av datidens språk, kjønnsroller eller virkelighet, men ikke alle bøker har livets rett.

---

Julemysteriet

  • Barnebok utgitt i 1992. Skrevet av Jostein Gaarder.
  • Skrevet som en adventskalender for NRK med 24 kapitler.
  • Handler om Joakim som finner en magisk julekalender i en bortgjemt bokhandel. «Hver dag når han åpner en luke i kalenderen, faller det ut en liten lapp med en fortelling om Elisabeth og hennes reise til Betlehem. Det er en reise gjennom Europa og Lilleasia, men det er også en reise gjennom historien», skriver forlaget.
  • Bokas bruk av n-ordet ble fjernet i 2016, og et oppdatert opplag var i salg fra 2017.
  • Boka ble utgitt som lydbok i 2005, den gangen Lydbokforlaget hadde rettighetene. Aschehoug kjøpte tilbake lydbok-rettighetene i 2020, men det er den gamle versjonen som fortsatt er å finne på digitale lydboktjenester.

---

.

Må rydde

Jostein Gaarder beskriver det som en omstendelig, men høyst nødvendig prosess da de endret boka i 2016. Men hva ble så erstatningen? Litt avhengig av konteksten ble n-ordene enten strøket, eller endret til «afrikaner», «Kaspar», «kongen» eller «den hellige kongen», opplyser Henmo i forlaget.

Det var først da Vårt Land tok kontakt at Gaarder ble kjent med at lydboken ikke var endret. Han er klar på at også den må lukes i. Gaarder forteller videre at tanken er at de hellige tre konger skal representere det universelle i Jesus som verdens frelser.

– Men språket har forandret seg og det finnes ingen unnskyldning for å bruke slike ord i nye tekster. Det føyer seg i rekken av mange andre ord vi ikke bruker lenger. Derfor må vi rydde litt.


Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur