Trekker barnebok etter reaksjoner på fremstilling av jøde

Mandag kveld ble Mats Tangestuen, faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo, kontaktet av en forelder som hadde lest Den store boka med eventyr for barnet sitt. Midt i eventyret «Aladdin og tryllelampen» satte han nemlig ordene i halsen.

– Han ville gjøre oss på Jødisk museum oppmerksomme om teksten, og jeg slet med å tro det jeg hørte.

I eventyret drar en pengetrengende Aladdin til «en jøde» for å selge et sølvfat, men han blir svindlet: «Jøden tenkte som så at denne gutten visste sikkert ikke hva et sånt fat virkelig kostet, og så tok han et gullstykke opp av pungen. Det var jo ikke femtiendedelen av det verdt, men Aladdin tok gullstykket og var glad til», heter det i eventyret.

Senere sier en gullsmed og «en ærlig mann» til Aladdin: «jeg har sett at du går til jøden med sakene dine flere ganger. Vet du ikke at han er en bedrager?».

– Dette kobler seg til antisemittiske stereotypier som har blitt tegnet i flere hundre år, om jøden som en grisk og sleip bedrager. Den ærlige mannen er gullsmed, han får et yrke. Jøden er bare jøde, sier Tangestuen som er klar på hva han mener forlaget må gjøre:

– Denne boka bør vekk fra der den finnes – også bibliotekene. Hvis jeg hadde hatt den selv og betalt 399 kroner for den, hadde jeg forventet at jeg kunne få byttet den i ny versjon.

[ Fersk rapport: En av fem mener jøder «utnytter minnet om Holocaust» ]

Dette kobler seg til antisemittiske stereotypier som har blitt tegnet i flere hundre år

—  Mats Tangestuen, faglig leder ved Jødisk Museum

Ikke som Pippis pappa

Mats Tangestuen «er ikke veldig overrasket» over at det stod slik i den norske oversettelse fra 1940. Men i utgaver av Eventyr fra 1001 natt, som eventyret om Aladdin var del av, utover 1950-, 1960- og 1970-tallet, var «jøde» byttet ut med «høker» (småhandler).

Da Gyldendal i 2005 utga Den store boka med eventyr for første gang, gikk de tilbake til originalutgaven – og «jøde» ble igjen del av eventyret. Samtidig er språket modernisert.

– De har gått nøye gjennom språket. Det er ikke store forskjeller, men de har åpenbart jobbet med det. Da kan jeg ikke skjønne at «jøde» brukes som det gjør. Det burde klinge feil uansett.

Forlaget beskriver praktboka som «en bok for hele familien». Tidligere i år trykket de opp et nytt opplag. Tangestuen frykter på sin side hvilket inntrykk barn i målgruppa tre-seks år sitter igjen med etter å ha lest eventyret.

– Det er stor sannsynlighet for at mange barn har hørt ordet «jøde» for første gang via denne historien. Om mine egne barn hadde vært på den alderen, ville de sikkert spurt «hva er jøde?». I dette eventyret er det synonymt med bedrager og en grisk luring.

– Dette er et gammelt eventyr. Hva tenker du om å endre historiske verker?

– Dette er ikke Pippis pappa, da snakker vi om at ord har endret betydning eller fått en annen farge over tid. Her er det en egenskap til jøder som beskrives. Dette var det folk som reagerte på i 1940 også – ingen ville gjort det med Pippi på 60-tallet. Det var et ord som var gangbart i norsk litteratur helt frem til begynnelsen av 90-tallet. Det kan ikke sammenlignes.

[ Rammer jødisk leder med manipulert Auschwitz-bilde ]

Tilbakekaller boka

Vårt Land har henvendt seg til Gyldendal forlag, som ba om skriftlige spørsmål. De har ikke besvart spørsmålene, men kommer med følgende uttalelse fra forlagsdirektør Anne Cathrine Knudsen:

«Vi ble av årvåkne lesere i går, blant andre Mats Tangestuen, gjort oppmerksom på en eldre oversettelse i et av eventyrene i denne boken, en tekst som vi på ingen måte kan stå inne for. Dette er noe vi beklager på det sterkeste, og det gjorde at vi stoppet salget av boken. Boken blir tilbakekalt, en beskjed som går ut til alle bokhandlere.

Vi ønsker å beklage til dem som har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til denne teksten. Vi skulle ha oppdaget dette selv, og vi går nå gjennom våre rutiner på nytt og vil sørge for en gjennomgang av andre eventyrbøker.

Vi har ikke fått noen andre henvendelser om dette eventyret tidligere».

Shylock-syndromet

Også Bjørn Westlie reagerer kraftig på eventyrets fremstilling av jøder, og er overrasket over at man «ikke har ryddet opp i dette». I høst utga han Mørke år, som tar for seg fordommene, hatet og konspirasjonsteoriene som banet vei for forbrytelsene mot norske jøder.

– Fremstillingen i eventyret er helt i tråd med det Shakespeare skriver i Kjøpmannen i Venedig, som har fått navnet Shylock-syndromet, der jøder blir fremstilt som griske og noen som utnytter alle andre.

Tirsdag presentert HL-senteret rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022», som blant annet slår fast at én av fem mener jøder «utnytter minnet om Holocaust». Rapporten viser også at 14 prosent av befolkningen støtter påstanden om at «jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi».

– Det er åpenbart mange som fortsatt oppfatter at jøder er slik, og et eller annet sted kommer disse oppfatningene fra. Mye har naturligvis overlevd og vart i flere hundre år. Disse oppfatningene som ble forsterket på 1930-tallet, har levd videre.

Westlie oppfordrer foreldre og barnehageansatte til å sjekke hva slags bøker de leser for barn.

– Når ting er eventyr, er det nok mange som tenker at det ikke er så farlig. Jeg håper dette kan være et enkeltstående tilfelle, men man bør se etter.

[ Forlag trekker lærebok etter jødedom-kritikk: – En utilsiktet glipp ]