Kultur

Falkberget ga ham noe helt nytt

KLASSIKER: «Den fjerde nattevakt» var den første voksenboka han leste. - Det er fortsatt en av de beste bøkene jeg vet om, sier Oskar Stein Bjørlykke.

Etter sin egen debut i 1966 har Oskar Stein Bjørlykke skrevet mer enn 40 bøker. Da han fylte 80 for snart tre år siden, sa han her i avisa at han fortsatt tror den neste boka hans blir bedre. Men en av de beste bøkene han selv har lest, var den første voksenboka han kom over – Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt regnes da også som forfatterens hovedverk.

– Den gjorde at jeg opplevde noe helt nytt og merkelig. Den gjorde inntrykk og ga mersmak. Jeg tok til å lese flere av bøkene hans. Jeg har lest den flere ganger seinere og ser nye ting og får stadig nye leseerfaringer. Det er en av de beste bøkene jeg vet om, sier Bjørlykke.

---

Religiøs klassiker

  • I denne spalten ber vi ulike mennesker anbefale oppbyggelig litteratur og religiøs sakprosa, og fortelle hva møtet med disse tekstene har betydd.
  • I dag: Forfatter Oskar Stein Bjørlykke om Johan Falkbergets roman Den fjerde nattevakt.

---

Dramatisk

Falkberget forteller om presten Benjamin som kommer med familien fra København til den barske bergstaden Røros i 1807. Vi møter også prestekona Katrine, klokkeren Kanelesa, bergmannshustruen Gunhild Bonde og hennes ektemann David Finne. Selv om presten har en aggressiv holdning til de første menneskene han møter, blir han en avholdt prest blant arbeidere og bønder.

– Hva gjør den til en av de beste?

– Romanen er et billedskapende og spennende drama. Det er derfor ikke rart at den både er blitt dramatisert og filmatisert. Den ene scenen avløser den andre i et driv framover i fortellingen. Du ser aktørene klart for deg, sier Bjørlykke.

Tragedie

Han kaller den også en slags kristen tragediediktning.

– Kristen er den på flere måter. For det første inneholder den massevis av bibelreferanser. Tittelen er hentet fra Bibelen. Jesus kommer gående på vannet til disiplene i den fjerde nattevakt, den hardeste tiden på døgnet da det var verst å være menneske, sier Bjørlykke.

Han påpeker at mens andre store, kristne romaner kommer fra katolsk bakgrunn, er Falkbergets fortelling farget av protestantisk, luthersk kristendom.

– På etikkens område har du den kristne tanken om å være ydmyk opp mot det motsatte hovmodet. Benjamin kom som en hovmodig mann. Det ble forandret til en slags ydmykhet. Det er også et kristent trekk ved boka, mener Bjørlykke.

Med forbilde i den greske tragedien, gir Falkberget fortellingen en vending etter å ha startet i det muntre.

– Så går det nedover i krig, fattigdom, sult, ulykke og død. Så er det slik med tragedier, at det kommer en opptur på slutten. Her kommer den på ulike måter. Når Benjamin og Gunhild er lutret gjennom smerte, er det et driv oppover i et forsonet univers.

Kjærlighet

Bjørlykke mener Falkbergets språk er uhyre rikt, i en blanding av høy og lav stil. Kontrastene klinger i dialekt og stivt bokspråk.

– Det rike språket blir brukt til å skildre et klassedelt miljø slik det var, og er også med på å karakterisere personene, mener han.

Først og fremst opplever han den som en gripende kjærlighetsroman.

– Selv om det er flammende romantisk kjærlighet, forelskelse og svik er det ikke overflatisk romantiserende. Sviket slår en kanskje mest i øynene, men kjærligheten er så mye mer enn det. Kjærlighet er altomfattende. Den vokser fram i et vennskap, som er renset gjennom konflikt og smerte, forteller Bjørlykke.

Solidaritet

Drivet til å gjøre noe for de mange som lider i sult og elendighet er sentralt.

– Alt dette samler seg til slutt i Guds kjærlighet og hans tilgivende nåde. Det er ikke bare sektorer av kjærlighet, men det hele, mener han.

Bjørlykke tror også dette kan være et speil for norsk historie på starten av 1800-tallet.

– Men den kan også kan være en speiling av vår tid med krig, trusler om krig, fattigdom, sykdom og død. Leser vi den slik, kan vi få en speiling av vår tid. Det er en egenskap ved et skjønnlitterært verk som viser at det er en klassiker, mener Bjørlykke.

– Hva har den inspirert deg til som forfatter?

– Når jeg leser en så god tekst, blir jeg inspirert til å skrive godt. Jeg har med meg den samme kristne bagasjen. Det sårbare mennesket er temaet i det jeg skriver, svarer han.


Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur