Kultur

Fra koldkrem til metoo på kontoret

TEGNESERIE: Jenny Jordahls nye tegneserie er basert på dameblad fra 30-tallet. Der fant hun mye å le av, men også spalter som vitnet om vanskelige kår i arbeids- og familieliv.

«Svermer De for chefen?»

«Er mennene for mandige til å kunne hjelpe til i huset?»

«Flirter de i påsken?»

Alle kvinners blad visste å løfte fram samtalene som fenget 1930-tallets kvinner – og menn. Nå er det populære ukebladet utgangspunktet for en ny tegneserie-bok.

I Er jeg snerpet. Det beste fra Alle kvinners 1938 gjør illustratøren Jenny Jordahl en oppdagelsesreise inn i denne forgangne årgangen, som også markerer starten på bladets 40-årige historie. Hva fant hun?

Koldkrem og tøffe tak

– Dette prosjektet er kanskje det morsomste jeg har gjort. Jeg levde i 1938 og hadde hele hodet fullt av koldkrem og festlige søndagsretter, forteller Jordahl.

Her må det skytes inn at boken byr på gullkorn av typen bananlys (en heller potent dessert) og den, eh, dekorative potetblomsten. Koldkrem, for dem som lurer, var den vanlige betegnelsen på fet og kjølende ansiktskrem.

Men bak det underholdende, og med våre øyne ofte fjerne og lett absurde, finnes det også et alvor. Mange hadde tøffe liv – både i og utenfor ekteskapet. Spaltene om arbeid, kjærlighet og familieliv vitner om vanskelige kår. Kvinner i alle aldre skrev inn og ba om råd og hjelp.

– Det er lett å le, men vi må huske at dette var livene til folk. Skilsmisse var ingen enkel sak, selv om det var lovlig. Her er damer i vanskelige ekteskap som tviler på om det er rett å gå fra mannen. «Du burde løpe», tenker vi i dag, men rådet var gjerne å bli og huske på sin rolle som mor og ektefelle.

For Jordahl har det vært viktig å finne balansen mellom det gøye og underfundige, og å bevare noe av alvoret.

– Jeg ville være på lag med karakterene, selv om boken også har dette skråblikket.

bananlys

19 år uten ferie

Jenny Jordahls fascinasjonen for Alle kvinners blad går tilbake til et eksemplar mormoren ga henne i tenårene. Historien om Er jeg snerpet startet likevel med et spontankjøp på Finn.no av det hun trodde var noen utgaver av bladet. Det viste seg å være fem årganger og tusenvis av sider. En hel portal åpnet seg, for å låne Jordahls beskrivelse.

– Her får du historiene direkte fra de som levde på den tiden, til forskjell fra i historiebøkene. Det er deres språk, deres tid, formidlet gjennom leserbrev og intervjuer.

---

alle kvinners

Jenny Jordahl

  • Norsk illustratør, grafisk designer, tegneserieskaper, blogger og forfatter fra Ski. Født i 1989.
  • Aktuell med boken Er jeg snerpet? Det beste fra Alle Kvinners Blad 1938 (Gyldendal 2022).

---

Jordahl kaller bladet en «kvinnehistorisk skatt». Fra før er hun kjent for feministiske tegneserier som 60 kvinner du skulle ha møtt og Kvinner i kamp sammen med Marta Breen. Denne gangen kom hun tettere på hverdagen til folk flest.

– I de andre bøkene tar vi i stor grad for oss pionerene, de som førte kvinnekampen og som er kjente i dag. I Alle kvinners blad møter du helt vanlige folk, selv om de fleste skrev inn under pseudonym.

Her er skjebner som «27 års Bergens-hushjelp» som lurer på om en hushjelp kan ha venninnen sin på besøk på værelset. Eller hva med Mandals kvinnelige barberer Olga Bentsen, som ikke har hatt ferie på 19 år?

er jeg snerpet

Møtte seg selv i døra

– Hva kan vi lære av å speile oss i disse damebladene fra 30-tallet? Hvilken relevans kan de ha for oss i dag?

– Jeg tenker at det er nyttig å kikke på fortiden for å lære mer om vår egen tid. Dette er våre oldemødre, det er egentlig ganske nært. Mange problemstillinger finnes også i dag, som hvordan folk som tar strøjobber skal organiseres, tap av pensjon og mangel på sikkerhetsnett i arbeidslivet.

Jeg ville være på lag med karakterene, selv om boken også har dette skråblikket.

—  Jenny Jordahl

Da som nå var folk opptatt av barn, kjønn, barneoppdragelse og far som omsorgsperson. Her opplevde Jordahl å møte seg i selv i døra.

– Jeg hadde nok en del fordommer og forventninger om at alt skulle være veldig konservativt. Det var det jo også, men det ble lagt til rette for diskusjon. Meningene var ofte veldig ulike, du finner kvinner som aldri ville gifte seg, og de ekteskapet betydde alt for.

alle kvinners blad

Ingen skjønnhet på kontoret, takk

Arbeidsledigheten var høy i 30-årene. Kvinner ble gjerne sendt ut av arbeidslivet når de giftet seg, for ikke å ta opp plassen til menn eller ugifte kvinner. Om en kvinne først jobbet, ble hun kanskje vektet for mer enn hva hun hadde utrettet. Hør bare her:

«Selvfølgelig ønsker jeg ikke akkurat at kontordamen min skal være stygg som arvesynden. Hun må virke nett, velstelt og tiltalende, men noen skjønnhet vil jeg ikke ha, takk! Jeg er nemlig på kontoret for å arbeide [ …]»

Metoo anno 1938?

– Hvilket inntrykk sitter du igjen med av 1938-mannen?

– Jeg gjør en del narr av ham, men ser samtidig at mennene er like forskjellige som damene. Flere av innsenderne var menn, og de snakket også om likestilling, og om hvor slitsomt det er å være tøff hele tiden. Det var høye forventninger til mannsrollen.

---

Alle kvinners blad

  • Illustrert ukeblad startet av Gyldendal Norsk Forlag og utgitt mellom 1938 og 1978.
  • I 1950-årene var opplaget oppe i over 275.000, hvilket gjorde det til Norges nest største ukeblad etter Norsk ukeblad.

---

I mange sammenhenger fremstår mannen som mildt sagt håpløs, både i trofasthet og husarbeid.

Det siste er heller ikke så rart, påpeker Jordahl:

– Mannen skulle være ute, kvinnen hjemme. Kunne kona være hjemme, var du en god forsørger. Det motsatte var skamfullt.

er jeg snerpet

Kvinnehelse

I 1938 hadde kvinner liten tilgang til vanlig dagspresse. Alle kvinners blad fikk dermed en viktig posisjon som debattarena. Det ble etter hvert et av Norges aller største dameblader.

– Hva tror du Alle kvinners blad betydde for kvinner på den tiden?

– Jeg tror det betydde mye, og jeg er ganske sikker på at det skapte samhold. Kvinner i alle deler av landet, i alle yrker og fra ulike klasser fant seg selv i bladet.

Kunnskapen om kvinnekroppen var ganske begrenset, påpeker Jordahl. Mensen, fødsler og typiske arbeidsslitasjer som stive hender og rygger var tema som ikke ble tatt opp andre steder. Alle kvinners blad hadde jurister og leger som kunne veilede.

– Aller mest har jeg satt pris på det direkte innblikket i arbeidet i hjemmet og i arbeidslivet. Mange la sjelen sin i det de skrev. Jeg føler at jeg har blitt kjent med folk.

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur