Kultur

Når stjernen får fritt spillerom

BØKER: Det meste har gått galt i Dag Solstads forord i en ny bok om «keeperen, spillet og livet».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Redaksjonen i forlaget Vigmostad & Bjørke var nok godt fornøyde da de i månedsskiftet januar/februar klarte å få selveste Dag Solstad til å skrive et forord til Håkon Opdals bok Den ellevte mann. I boken, som presenteres som «en fortelling om keeperen, spillet og livet», skriver den tidligere landslagskeeperen om «følelsen av å være siste skanse».

Å koble Dag Solstad på et slikt prosjekt, høres rett og slett ut som en god idé. Solstad vil være en solid forsterkning på Opdals lag – litterært sett. I tillegg har den kritikerroste forfatteren selv flere fotballbøker på cv-en, for ikke å glemme at han også står bak dette legendariske utsagnet: «Den bitre sannhet er at fotball er en 0-0-idrett. Alle avvik skyldes uhell» (Aftenposten, 2006).

Ideen er god, og har potensial til å løfte både boken og markedsføringen av den. Men dessverre har forordet endt opp som et ufrivillig komisk bidrag til Opdals bok.

Bruker halve forordet på sitater

Allerede på bokens smussomslag, blir det tydelig at forlaget ønsker å bruke Solstads drahjelp for alt den er verdt. Navnet hans figurerer tre ganger, for å understreke hvor god denne utgivelsen er.

«En oppsiktsvekkende litterær debut», står det, med Dag Solstad som avsender. Hvor det løsrevne skrytesitatet kommer fra, er imidlertid ikke enkelt å vite. Ordet «litterær» finnes i hvert fall ikke i verken forordet eller resten av boken.

Et større problem er den manglende lesningen Solstad har gjort. Forordet tilfører ikke Opdals bok noe som helst. Solstad forteller mest om seg selv, blant annet at han var keeper i sin ungdom og at han har skrevet bøker om fotball-VM. Ellers kan Solstad fortelle oss at også andre fotballspillere har gitt ut bøker. Interessant!

Når Solstad kommer til fortellingen Opdal har skrevet, nøyer han seg med noen ord som kan oppsummeres med at Opdal har «lykkes fullt ut», før han begynner å sitere fra manuset han har lest. Men sitatene blir ikke kommentert. De blir avløst av nye sitater. Forordet starter på side 5, og blir avsluttet på side 15. De fire siste sidene er i hovedsak oppramsing av sitater. Når forordet er ferdig, må man bla flere sider tilbake for å finne Solstads egne ord.

Om dette er en ny type lesning fra Solstads side, vites ikke. Men det er åpenbart ikke første gang forfatteren går for denne typen referat-praksis. Da Klassekampens litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen anmeldte Tarjei Vesaas-antologien «Du skal òg bli glad i jord» for tre uker siden, påpekte han at en av bokens merkeligste tekster var signert Dag Solstad.

Fyksen skrev blant annet følgende om Solstads tekst: «Den er det rareste stykke litteraturkritikk jeg har lest. Han leser, men gir oss på ingen måte noen lesning; han siterer. Seks av prosastykkene gjengis ordrett, side opp og side ned, bare forkortet av en mengde ellipser ([…]).»

Skrev forordet til uferdig manus

Problemet med forordet stopper dessverre ikke med den manglende lesningen. Det blir på grensen til komisk når det viser seg at de siterte utdragene ikke lenger finnes i boken. Det vil si: noen er kuttet, andre er delt opp, flyttet eller omformulert. Vi får ingen introduksjon til Opdals fortelling, men snarere et innblikk i hvordan boken så ut før den var ferdig. Solstad viser til at han har lest «ei bok på 90 sider», mens den foreliggende boken er på over 150 sider.

Solstad har altså lest boken på forhånd, i god tid før den var ferdig. Han vet det selv også, og han bryr seg ikke. Faktisk så forbereder han leseren på det som har skjedd: «Manuskriptet var ikke trykkeferdig, det manglet åpenbart en siste gjennomgang med forlaget. Den har jeg altså ikke lest når jeg skriver dette. Derfor er jeg redd for å sitere fra den teksten jeg faktisk har lest, jeg kommer til å gjøre det, men ikke uten frykt for å sitere fra noe som rett og slett er blitt strøket.»

Hvorfor har Vigmostad & Bjørke latt Solstad slippe unna med et så slapt forord?

—  Thomas Espevik

Fri rolle

Hvorfor har Vigmostad & Bjørke latt Solstad slippe unna med et så slapt forord? Og hvorfor kunne ikke forlaget sørge for at forordet faktisk var basert på boken som foreligger? Hastverksarbeidet kan gi inntrykk av at oppdraget først og fremst handlet om å kladde et kjent forfatternavn ut over bokens omslag. En stjerne som skulle løfte debutanten. Det fikk de, men kanskje ikke helt som planlagt.

Solstad har tilsynelatende fått en fri rolle når han har blitt invitert med på laget til tidligere landslagskeeper Håkon Opdal. Sånn er det gjerne med de største stjernene. De får fritt spillerom og er vanskelige å temme. Men da bør man gjøre som treneren til Manchester United har gjort med Cristiano Ronaldo: sette ham på benken til han gjør jobben sin.



Les mer om mer disse temaene:

Thomas Espevik

Thomas Espevik

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur