Kim Friele kåres til «helgen» i Stiklestad kirke i dag

Kåringen skjer under en regnbuemesse i Stiklestad kirke under Olsokdagene. «Helgenkåring» har ikke skjedd i Norge siden middelalderen

– Hun er en beskytter for det skeive miljøet og for åpenhet, sier Riedl.

Dette vil dermed ikke si at Kim Friele er kanonisert som helgen i Den katolske kirke. Dette kan kun gjøres av paven, og er normalt en langvarig prosess som strekker seg ut over flere år. Likevel ser helgenkåringens historie litt annerledes ut.

Ingen helgen i pavens bok

Olav Den Hellige ble erklært hellig allerede et år etter sin død i 1030, noe Riedl også trekker frem når vi snakker med ham. Helgenkåringer skjedde nemlig i lokale bispedømmer frem til 1200-tallet. I 1234 erklærte pave Gregor IX at det kun var paven som kunne utkåre helgener. Deretter var det en lang prosess med å overføre helgener som var erklært hellige lokalt, til å bli godkjent av Den katolske kirkes øverste leder.

– Hun blir jo ikke en helgen og kommer ikke inn i helgenboken til paven. Men jeg ser ikke på paven som en som kan irettesette meg, sier Riedl og understreker sin tilhørighet til Den norske kirke og et luthersk kirkesamfunn.

Soknepresten forteller at han har informert både preses Olav Fykse Tveit og biskop i Nidaros Herborg Finnset om hendelsen. De skal ikke ha hatt innvendinger. Olav Fykse Tveit svarer Vårt Land på tekstmelding:

«Vi driv ikkje med helgenkåring i Den norske kyrkja. Men det er menneske som gjer ein stor innsats og som vi heidrar. Ho er ein av dei som har betydd mykje for svært mange.»

[ Flere tusen hører Ole Martin og Einar lese Bibelen hver uke ]

Kim Frieles mange under

Nils Jøran Riedl begrunner helliggjørelsen med at Kim Friele har utført under gjennom sin jobb for det skeive miljøet. I 1993 stod han selv ved siden av Friele, klar til å registrere partnerskap, etter at den nye partnerskapsloven, som godtok partnerskap mellom to personer av samme kjønn.

– Kim var den første, og jeg var nummer to, sier Riedl.

Ekteskapsloven av 1993 er et av undere Friele har medvirket i, mener Riedl. Han ramser opp endringer som har ført til mer frihet for skeive de siste tiårene. Det var i februar, da biskopene kom med en offentlig beklagelse til skeive, at sognepresten innså undrene. Så startet prosessen. De siste dagene har Riedl, sammen med andre kunstnere fra Pride Art, som er årets olsokkunstner, bedt novenabønn. Tradisjonen er hentet fra Den katolske kirk, som ber bønnen ni dager på rad når en person skal kåres til helgen.

[ Rosa trekant reises over begravet nazi-bauta på Olavshaugen ]

– Hun hadde flirt seg i hjel

Lørdag bes bønnen for niende gang, på slutten av en regnbuemesse. Dermed kåres Kim Friele til helgen, av sokneprest Nils Riedl, selv om Den norske kirke offisielt ikke driver med helgenkåring. Riedl mener at det likevel er flere av de katolske tradisjonene som allerede er tatt opp i Norge.

– Vi har fått et fokus på pilegrim og pilegrimsvandring. Det er å ta opp en tradisjon som handler om å komme til helligstedet der helgenen er gravlagt, sier Riedl.

På utstillingen under Olsokdagene er flere bilder av Riedl, som viser kjente figurer fra det siste århundret, malt som helgener. Men dette er første gang Riedl gjennomfører Novenabønner og hevder å utkåre en helgen. Blant maleriene finner man et helgenportrett av Kim Friele, som vil bli tatt med inn i kirken under messen.

– Det var noen som sa til meg at «hadde hun vært her, hadde hun flirt seg i hjel, men hun hadde støttet det fullt og helt», sier Riedl.

---

Helgenkåring

• To nivåer:
• Salig - for tilbedelse i lokale bispedømmer.
• Hellig - for tilbedelse globalt.
• For å bli anerkjent saliggjort eller helliggjort av den katolske kirke, må dette gjøres av paven.
• Før 1234 hadde ikke paven enerett på helgenutkåring.
• Før 1234 ble helgener utkåret lokalt, som med Olav Den Hellige i 1031, året etter han falt på slaget ved Stiklestad i 1030.
• Åtte nordmenn er saliggjort eller helliggjort av en pave.

---

[ Rekordmange har lagt ut på pilegrimsvandring i år ]