Forfatter mener norsk litteratur trenger «sensitivitetslesere»
LITTERATUR: – Hvem kjenner karakteren bedre enn en med samme bakgrunn, spør forfatter Teuta Dibrani. Hun mener tiden er overmoden for norske «sensitivitetslesere». – Identitetspolitikk på steroider, kontrer forfatterkollega.
KUNNSKAPSLØFT: Teuta Dibrani mener norsk litteratur trenger «sensitivitetslesere»: – Det er bare en leser med ekstra kunnskap. Jeg ser ikke hvorfor det skal skille seg så ut fra god research.
Tuva Skare
De siste årene har egne «sensitivitetslesere» blitt mer og mer vanlig i særlig amerikansk bokbransje. Dette er kort sagt konsulenter i forlagsbransjen som gjennomleser bokmanus for å sikre at skjønnlitterære bøker ikke inneholder potensielt støtende innhold. Det brukes i sammenhenger der en forfatter skriver om en karakter med en bakgrunn eller en erfaring en ikke har selv.
Det skiller seg fra klassisk redaktørarbeid ved at man for eksempel hyrer inn en leser med indisk bakgrunn for å sensitivitetslese en indisk romankarakter, eller en skeiv leser for å lese en skeiv karakter. Hensikten er å gjøre litteraturen mer «autentisk» og i tråd med «levd erfaring». Derfor brukes også «autentisitetsleser» om samme fenomen.
Teuta Dibrani, som nylig debuterte med ungdomsromanen Hvis dette var en film, mener norsk bokbransje trenger slike lesere.
Bestill abonnement her
KJØP
