– Jesus var et mannemenneske. Men hva han følte om seg selv, vet vi ikke

Dette intervjuet ble første gang publisert 7. juli 2022.

– Min første tanke var at stykkets tittel føltes så blasfemisk, at om innholdet også var det, måtte jeg takke nei, sier Esben Esther Pirelli Benestad.

Da Teater Innlandet kontaktet hen, sa de det muligvis bare var én i Norge som kunne spille rollen. Så sexologiprofessoren og transpioneren ga manuset en sjanse – og ble begeistret: Evangeliet etter Jesus, himmelens dronning formidlet det kristne kjærlighetsbudskapet fra første til siste side.

Slik gikk det til at en som er både kvinnelig og mannlig, skal spille han som er både menneske og Gud. Oppsetningen inngår i Den norske kirkes Skeivt kulturår-markering. Sand og Elverum kirke har fått penger til å vise stykket (se faktaboks). Men Pirelli Benestad tar ikke lett på oppgaven.

– Jeg har så stor respekt for Jesus-skikkelsen, at ansvaret jeg føler på scenen, er større enn noen gang før. Jeg vil så gjerne berøre så mange som mulig, og såre så få som mulig.

Så hvor oppsiktsvekkende er egentlig en framstilling av Jesus som feminin? Og hva sier Bibelen om saken?

[ Teolog foreslår å bruke «hen» om Gud: – Mer inkluderende ]

Mener grepet er rampete

Først, litt mer om Evangeliet etter Jesus. Dramaet bøyer på kjente og kjære bibelfortellinger, forteller hovedrolleinnehaveren: Tilskueren ser lignelsene med skjevt blikk. Ikke minst har dramatiker Jo Clifford gitt Jesus pronomenet «hun».

– Det er litt rampete gjort. Mennesket Jesus var et mannemenneske. Men hva han følte om seg selv, vet vi ikke, sier Pirelli Benestad.

Og den bortkomne sønnen fra lignelsen i Lukasevangeliet (15:11–32), strever med identitetsspørsmål heller enn å sløse vekk farsarven.

– I stykket er ikke lenger den fortapte sønn en fortapt sønn. Men farens mottagelse av den fortapte, er den samme som i Bibelen, sier Pirelli Benestad.

For hvem er de utstøtte i dag? Hvem ville Jesus vendt seg til nå? Dette er spørsmål teatertruppen stiller seg underveis i arbeidet.

– Stykket tar opp i seg noe av visdommen vi har tilegnet oss siden Jesu tid. I dag må vi kanskje lete blant marginaliserte grupper, heller enn hos tollerne og synderne, sier Pirelli Benestad.

– Hadde Jesus vært en alliert i transkampen i dag?

– Jeg ser det som sannsynlig.

Men Pirelli Benestad vil ikke spekulere.

– For to tusen år siden snakket vi ikke om streite og skeive. Men hva gjorde menneskene som ikke samsvarte med kjønnsrollene, spør hen.

Jesus og de mannlige disiplene brøt selv med forventningene til kjønnet sitt, påpeker skuespilleren. De forlot familiene sine, og gikk utenom forsørgeroppgavene som var forventet av dem som menn.

[ Dette mener de om «hen» om Gud ]

---

Skeivt kulturår

• I 2022 er det femti år siden Stortinget opphevet straffelovens paragraf 213, som forbød sex mellom menn. Kulturdepartementet har satt av ti millioner til å markere Skeivt kulturår landet rundt.
• I mars vedtok Den norske kirke å sette av 500.000 kroner til Skeivt kulturår. Fellesrådene og menighetsrådene kunne søke på midlene, som kom fra Kirkerådets kulturmidler. Nå er sju tiltak innvilget støtte.
• Elverum menighetsråd har fått 92.000 kroner til å vise teatermonologen Evangeliet etter Jesus, himmelens dronning i Sand og Elverum kirke.
• Teater Innlandet viser stykket ved domkirkeruinene på Hamar i september, som en del av festivalen Politisk korrekt. Regionteateret er initiativtager til prosjektet.
• Stykket er skrevet av dramatiker Jo Clifford, en av Skottlands sentrale dramatikere. Prest og forfatter Elisabeth Thorsen har oversatt dramaet til norsk.

Kilder: Kulturdepartementet, Den norske kirke, Teater Innlandet

---

Ikke radikalt, mener professor

I arbeidet med stykket har Pirelli Benestad arbeidet seg gjennom kunsthistorien. For eksempel var renessansens kunstnerne opptatt av det opphøyde, ukjønnede ved Jesus.

– Har du noen gang sett en avbildning av en maskulin Jesus? Det har ikke jeg. Han har veltrimmet skjegg, men er veldig androgyn, sier hen.

Men hvor uvanlig er egentlig en slik framstilling av Jesus? Teolog og professor Jorunn Økland ved Senter for kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO) forsøker å svare.

– Dette er ikke veldig radikalt. Jesus i kjole har vi sett siden antikken. Men historisk er han framstilt som en feminin mann. Det eneste som forandrer seg her, er merkelappen.

Evangeliene sier ingenting om hvordan Jesus ser ut, forklarer hun. Bevisstheten om maskulinitet og androgynintet kom på et seinere tidspunkt.

– Det er våre hangups at vi i det hele tatt lurer på det, sier professoren.

– Finnes det grenser for hvordan vi kan framstille Jesus?

– Kunst og teaterstykker utforsker slike temaer på andre måter. I kunsten gjelder andre regler. Om du framstiller Jesus som transkvinne, sier du ikke at Jesus faktisk var transkvinne.

Jesus i kjole har vi sett siden antikken

—  Professor Jorunn Økland

– Et etisk tvilsomt grep

– Generelt er jeg positiv til at Jesu person og budskap blir aktualisert i kunsten og i et teaterstykke, og gjerne med nytenkning og overraskende perspektiver, skriver Halvor Nordhaug i en e-post til Vårt Land.

Biskopen i Bjørgvin er likevel skeptisk til grepet som gjøres i det kommende stykket.

– Etter vår felleskristne bekjennelse kan Jesus-skikkelsen ikke gjøres til en idé som løses fra hans faktiske og historiske menneskelighet som både Guds sønn og den jødiske mannen Jesus fra Nasaret, slik vi leser historien om ham i evangeliene.

Biskopen mener det virker som stykket bærer preg av en hypotetisk fortelling om Jesus. Her tenker dramatikerne seg frem til hvem Jesus-skikkelsen kunne ha vært, mener Nordhaug.

– Et slikt grep vil jeg generelt mene er etisk tvilsomt for alle historiske personers vedkommende.

Tidligere denne uken sa Nordhaug til Vårt Land at «vi kan gjerne drøfte å supplere med «hen» når vi snakker om Gud». Men nye varianter av Jesus er han altså mer skeptisk til. Biskopen er klar på at Jesus er en historisk skikkelse – at han var en mann fra Nasaret og at vi har gode kilder til hans liv.

– De [historiske kildene om Jesus] gir ingen dekning for å gjøre ham til en transperson, skriver han.

[ Unni (82) og Brith (85) holdt forholdet hemmelig i mange år: – Kristne var kanskje verst med pekefingeren ]

Gjenkjennelsen i Jesus som menneske

Nordhaug har forståelse for at transpersoner vil kjenne seg igjen i Jesus. Det mener han er naturlig for enhver.

– Men Jesus er en annen enn oss alle, og denne fremmedheten er det viktig å ivareta.

Det er dermed ikke riktig å forsøke å gjøre Jesus om til en annen person enn den Bibelen beskriver han som, mener biskopen.

– Gjenkjennelsen og identifiseringen som vi søker i møte med Jesus kan likevel etableres på tvers av kjønn, sted og tid i kraft av vår felles menneskelighet som Jesus har del i helt og fullt.

Men Jesus er en annen enn oss alle, og denne fremmedheten er det viktig å ivareta

—  Biskop Halvor Nordhaug

Kastrert for himmelrikets skyld

Teologiprofessor Halvor Moxnes ved UiO nevner bibelordet om evnukker – kastrerte menn – når Vårt Land ringer. Bibelordet drøftes i blant i diskusjoner om kjønnsidentitet og skriften.

I Matteusevangeliet sier Jesus at «noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv» mens andre «har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld.»

– Jesus setter opp evnukker som idealer på Gudsriket. Man har noen eksempler fra tidlig kristen tid på folk som ville kastrere seg, som også var forbudt i romerriket, sier han.

Etter romertiden – i tidlig middelalder – ble Jesus ofte framstilt som maskulin.

– I den såkalte romanske perioden framstilles Jesus på korset ofte som en seirende konge, sier Moxnes.

I gotikken ble Jesus tolket mer androgynt.

– I høymiddelalderen får vi den lidende Kristus, som identifiserer seg med de som lider, sier professoren.

Samtidig begynte nonner og munker å skrive om Jesus som «mor»: Gud var både far og mor i visjonene til nonnen og mystikeren Julian av Norwich. Det doble bildet ble overført til Kristus.

– Bildet var knyttet til moren som gir bryst til et spedbarn, slik Jesus ga næring, sier Moxnes.

Samtidig, forteller han, omtalte mystikeren Jesus som han hele veien.

– Jesus blir menneske, og ved sin død føder han den nye menneskeheten. Slik beskriver hun Jesu lidelse som fødselssmerter. Det er opplagt et vakkert bilde.

[ Turnerer gjennom Kristen-Norge: – Trossamfunn påfører folk skam ]

– Blasfemi med hensikt

I nyere tid har feminine Jesus-framstillinger skapt furore. Skulptør Edwina Sandys stilte i 1984 ut skulpturen Christa i den episkopale – anglikanske – katedralen i New York. Verket forestilte en kvinnelig, naken Jesus på korset.

– Den var selvfølgelig veldig kontroversiell, og ble etter hvert tatt ned, sier Moxnes.

Hjemme i Skandinavia ble det rabalder da Uppsala-katedralen stilte ut Elisabeth Ohlson Wallins fotografier i 1998. Utstillingen Ecce Homo inneholdt blant annet en nattverd-scene der Jesus er skodd i pumps, og omgitt av disipler ikledd lær, lakk og sminke.

– Mange kristne vil tenke at dette er blasfemisk. Men man kan tenke seg at dette er blasfemi med en hensikt. Intensjonen kan ha vært å vise hvem som er de utstøtte i dag, sier Moxnes.

Han utdyper: Ifølge evangeliene provoserte Jesus selv samtiden, da han vendte seg til syndere og tollere.

Det er viktig at alle skal ha muligheten til å identifisere seg med Jesus

—  Teolog Halvor Moxnes

Men provokasjon er ikke nødvendigvis kunstens eneste intensjon, understreker professoren: Når verk med Jesus som skeiv – eller melaninrik – dukker opp, kan det ha å gjøre med et ønske om gjenkjennelse.

– Det er viktig at alle skal ha muligheten til å identifisere seg med Jesus.

Mener kirka er på god vei

Pirelli Benestad har kjent på nettopp dette: Hen ville ha Jesus som forbilde, men iblant kom andre ting i veien.

– I oppveksten stilte jeg mange spørsmål om pietismen og det vi i dag kaller fordommer, sier hen.

Hjemme i Grimstad fant unge Benestad seg aldri til rette i de kristelige foreningene.

– Det var nok fordi det dypest sett var smertefullt at noen grupper var fratatt sin adkomst til evigheten. Jeg er nok mer gudstroende enn religionsadlydende.

– Hvordan mener du kirka har behandlet transpersoner?

– Den norske kirke er på god vei, sier Pirelli Benestad.

Man går ikke inn i Jesus-rollen uten at det setter spor. Jeg har kommet nærmere Jesus. Og det var ikke planen

—  Esben Esther Pirelli Benestad

Har kommet nærmere Jesus

Hen kaller det en teologisk utfordring, at Gud ifølge Bibelen skapte mennesket i sitt bilde, til kvinne og mann.

– Ingen er uenig i at vi har to forplantningskjønn. Forplantning krever egg og sæd. Men vi har biologi mellom ørene også! Og dét er viktig for alle som er opptatt av hva det er å være menneske. Følelser dukker opp helt av seg selv, noen ganger tidlig i livet, andre ganger senere, sier hen.

Og ser man bort fra hjerne og hjerte, mener Pirelli Benestad, overser man deler av skaperverket.

– Det er forferdelig om vi diskvalifiserer skaperverket. Ikke bare fordi det rammer folk, men også fordi det framstår foraktfullt overfor et skaperverk vi ikke begriper. Gud for meg er ubegripelig og tilstedeværende.

Og jo mer Pirelli Benestad jobber med manuset, desto mer tilstedeværende er Jesus.

– Man går ikke inn i Jesus-rollen uten at det setter spor. Jeg har kommet nærmere Jesus. Og det var ikke planen.