– Det er et ønske i Norge om å bruke flyktninger til å ta jobber andre ikke vil ha. Det er ren rasisme. Hvis man tror at de som kommer fra Afrika bare passer for én profesjon, så har man en stigmatiserende tankegang, fastslår Abamosa.
Han er førsteamanuensis ved Høyskolen Innlandet. Doktorgraden han har skrevet handler om flyktningers vei til høyere utdannelse. Han har selv kjent på kroppen hvilket nåløye det er.
– Jeg hadde ikke vært her jeg er i dag om det ikke var én enkeltperson ved Flyktningkontoret som så min drivkraft og mine evner. Det ble mitt vendepunkt i livet, på et tidspunkt systemet ville at jeg skulle bli renholder. Så jeg vil si tusen takk til henne som endret livet mitt.
---
Integrering
- 820.000 innvandrere bodde i Norge ved inngangen til 2022, ifølge SSB.
- Drøyt en fjerdedel av disse har bakgrunn som flyktninger.
- Andelen som tar høyere utdanning er lav for førstegenerasjons innvandrere, men høyere enn snittet for befolkningen for øvrig for andregenerasjons innvandrere.
---
Ingen brydde seg
Vårt Land møter Abamosa (40) på kontoret hans ved høyskolen på Lillehammer. Samtidig som han tar imot oss utenfor hovedinngangen, ankommer forskningsminister Ola Borten Moe i en svart bil og blir møtt av skolens ledelse.

Abamosas doktorgrad i integrering er tidligere omtalt av avisen Khrono. Her forteller han om hvor marginalt det var at han skulle få en sånn mulighet da han kom til Norge i 2011. Fra Etiopia hadde han mastergrad i organisasjon og ledelse, men det var det ingen her som brydde seg om.
– Først vil jeg si hvor godt det var å komme til tryggheten her i Norge. Asylmottaket var veldig bra og vi fikk alt vi trengte. Jeg er veldig takknemlig for det. Men jeg savnet et bibliotek. Jeg ville fra dag én lære meg norsk, men det var vanskelig på egen hånd. Jeg prøvde å melde meg til frivillig arbeid i Røde Kors, men fikk ikke mulighet, kanskje på grunn av dårlig språk.
Nok for å bli renholder
I nesten to år var Abamosa på Fossnes flyktningmottak i Vestfold, og i 15 av disse månedene hadde han gyldig oppholdstillatelse. Han ønsket bare å komme ut i samfunnet, lære og bidra.

– Jeg ville ikke bare spise og sove. Så jeg pushet på for norskopplæring. Jeg dro til biblioteket inne i byen og lånte bøker. Jeg kjøpte også en gammel kassettspiller for å høre på norskundervisning på kassett. Men da jeg endelig kom med på norskundervisning, ble jeg plassert i en klasse for nybegynnere. Det var helt feil.
Abamosa klaget på den langsomme progresjonen. Svaret han fikk var dette:
– Dette kurset er nok for deg til å bli renholder. Du trenger ikke mer språk enn det.
Fossnes ble nedlagt i 2014, året etter at Abamosa forlot asylmottaket. Daværende daglig leder i Fossnes as, Stein Bungum, sier til Vårt Land at han ikke kjenner seg igjen kritikken som framsettes. Han presiserer at det var kommunen (nå nedlagte Stokke kommune) som sto for norskundervisningen, og at mottaket ikke ga råd om framtiden. Han bekrefter samtidig at han er kjent med at Nav noen ganger prioriterte å få folk i arbeid framfor å oppmuntre til lang utdannelse.

Evig takknemlig
Juhar Abamosa understreker at han ikke vil nedvurdere verken renholdere eller andre yrkesgrupper. Selv jobbet han i tre år som tilsynsvakt på en barneskole i Norge, der oppgavene blant annet var å fylle på dopapir.
– Jeg hadde ikke noe problem med det. Men jeg ønsket å bruke evnene mine, så jeg sa til ledelsen på asylmottaket: «Vær så snill, ikke stopp meg der!» Men jeg ble ikke hørt. Det gjorde at jeg mistrivdes.
Norsk kultur er så materialistisk at mange har tre biler, men de har ikke tid til foreldrene sine.
— Juhar Yasin Abamosa
Etiopieren fikk til slutt en samtale med en dame på flyktningkontoret. Han hadde lest seg opp og sa til henne at norsk lov ga ham krav på tilpasset opplæring. Han viste henne et norskkurs for akademikere på Universitetet i Oslo. Det kostet 50.000 kroner. Han ba henne om hjelp. Og ble hørt.
– Jeg er evig takknemlig. Denne personen endret livet mitt. Men det skal jo ikke være sånn at man er avhengig av enkeltpersoner for at systemet skal følge loven, påpeker Abamosa.

Forbilledlig
Han presiserer at det norske systemet er forbilledlig sammenlignet med nesten alle andre land i verden. Likevel mener han at det er ting å rette på i Norge.
Han siterer fra Stortingsmelding nr. 30 fra 2015, der det på side 58 står:
«For kommunene ligger det et uutnyttet potensial i å kvalifisere innvandrere med flyktningbakgrunn for å dekke behovet for arbeidskraft lokalt og regionalt. I mange kommuner er det i tillegg en rekke arbeidsoppgaver som ikke blir gjort av andre, for eksempel i pleie og omsorgssektoren eller på kommunens felles uteområder».
[ Skeive hyller preses’ klare tale: – Trygt å få så mye kjærlighet fra kirkerommet ]
– Dette er noe av bakgrunnen for at kommuner vil bruke flyktninger til å dekke behovet for arbeidskraft. Jeg merket holdningen godt da jeg jobbet på et Nav-kontor i Oslo. Der fikk jeg beskjed av sjefen min om at jeg ikke hadde lov til å fortelle flyktninger om muligheten for høyere utdanning. «Hvorfor ikke?» spurte jeg. «Vi trenger dem i arbeidsmarkedet», sa han.
Integrering skal handle om at flyktningene må jobbe hardt for å møte samfunnets krav. Men samfunnet må også komme innvandrerne i møte
— Juhar Yasin Abamosa
Yuhar Abamosa mistet jobben på grunn av dette. Han ble veldig frustrert over at et land som har lovfestet at alle skal ha like muligheter, ikke følger loven.
– For meg var det kriminelt det sjefen min gjorde. Han brøt norsk lov. Jeg tror ikke det er sånn over alt, men mange steder er det folk med makt som kjører sitt eget løp.
[ Operaen bruker gratisarbeid fra unge for å nå de unge ]
En endring
Arbeids- og tjenestedirektør Sonja Skinnarland i Nav skriver i en e-post til Vårt Land at de setter pris på kunnskapen Abamosa gir oss gjennom sin forskning. Nav verdsetter at han deler sine erfaringer og bruker kompetansen sin her i landet.
«Vi i Nav erfarer at det har skjedd en endring både i lovverk og i praksis på dette feltet de siste årene. Formell kvalifisering og en varig tilknytning til arbeidslivet vektlegges i integreringsloven som trådte i kraft i fjor. Vi har et arbeidsmarked som etterspør høyt kvalifisert arbeidskraft».
Skinnarland skriver videre at Abamosas fortelling viser at systemet kan bli bedre. Nav ønsker å se enkeltindividets ressurser og hjelpe til slik at flyktninger skal få et godt liv og bli selvforsørget i Norge.

Ren kolonialisme
Statistisk sentralbyrås tall viser at over 200.000 flyktninger hittil er kommet til Norge. Juhar Abamosa ser på dem som en enorm uutnyttet ressurs. Han viser til at det er fastlegekrise her i landet, mange kommuner mangler leger til å betjene innbyggerne. Likevel er har vi gjort det svært vanskelig å konvertere utenlandsk legeutdanning til norsk praksis.
– Integrering skal handle om at flyktningene må jobbe hardt for å møte samfunnets krav. Men samfunnet må også komme innvandrerne i møte. I dag føler mange at de blir motarbeidet.
– Handler det om fordommer?
– Ønsket om å bruke innvandrerne til jobber ingen andre vil ha, handler nok om det. Det er ren kolonialisme som har overlevd.
[ Gir ut bok om Johannes’ åpenbaring: – Vi legger jorda øde ]
– Er det fordommer andre veien også?
– Ja, selvfølgelig. Noen innvandrere tenker at deres egen kultur er bedre. Jeg merker det til og med på meg selv. For eksempel synes jeg man behandler eldre mennesker dårlig i Norge. De har brukt livet sitt på å bygge landet og gi alt for barna. Så blir de sendt på sykehjem og barna er nesten aldri på besøk. Eldre blir ikke behandlet som mennesker, og jeg aksepterer det ikke. Kulturen er så materialistisk at mange har tre biler, men de har ikke tid til foreldrene sine. Dette er kanskje mine fordommer, men jeg liker det ikke. Jeg vil heller spise mais til middag hver dag, enn å sende mora mi på sykehjem. Hun lærte meg jo alt da jeg var liten og hjelpeløs.

Rollemodell
Abamosa forklarer at det også er mye fordommer mellom ulike innvandrergrupper, akkurat slik det er fordommer mellom etniske grupper over alt i verden. Han mener det er både naturlig og menneskelig at vi foretrekker andre som ligner på oss selv. Likevel er det ikke sånn et samfunn skal organiseres.
– Diskriminering må bekjempes både gjennom lover og ved å følge lovene. Da må vi alle bli mer bevisste.
– Er du en rollemodell?
– Nei, nei. Men jeg har mange rollemodeller selv, mennesker som har oppnådd mye mer enn meg, selv om de har hatt mye større problemer. Jeg får mye tilbakemeldinger fra andre flyktninger i Norge. Noen takker meg for at jeg synliggjør hva som foregår. Men skal jeg bli en rollemodell, har jeg nok minst 20 år med hardt arbeid foran meg, smiler Juhar Abamosa.