Kultur

Vil ikke kutte båndet til russisk kultur

LITTERATUR: Den russiske stjerneforfatteren Guzel Jakhina kommer til Norge. Hun skal samtale med Samtiden-redaktør Christian Kjelstrup, som vil styrke den kulturelle forbindelsen til Russland.

I vinter er det kommet 1300 sider romankunst om Stalin-tidas Russland. De som har lest tyske Nino Haratischwilis Det åttende livet og russiske Guzel Jakhinas Zulejkha åpner øynene vil neppe glemme de rystende leseopplevelsene av det lille menneskets skjebne i samfunnsmaskineriets store og onde hjul.

Nå kommer Jakhina til Norge. Til uka skal hun intervjues på bibliotek i Oslo, Stavanger og Haugesund, og hun kommer også til Litteraturhuset i Bergen og World Expression Forum under Litteraturfestivalen på Lillehammer.

Zulejkha åpner øynene kom på russisk i 2015 og var Guzel Jakhinas debutroman. Fortellingen er inspirert av bestemoras historie om de barbariske forholdene i Russland første halvdel av 1900-tallet, og den tar for seg tvangskollektivisering og fangeleirer i Sibir. Romanen er blitt kritisert for både å svartmale og skjønnmale den sovjetiske historien. Da boka for to år siden ga grunnlag for en TV-serie på kanalen Russia 1, ble den kritisert av gammelkommunister så vel som av muslimer.

---

Guzel Jakhina

  • Russisk forfatter og manusforfatter, født 1977 i Kazan i Tatarstan.
  • Bosatt i Moskva siden 1999.
  • Debuterte som romanforfatter med Zulejkha åpner øynene i 2015.
  • Hennes andre roman «Volgabarna» er under oversettelse til norsk.

---

Tilhenger av kulturell forbindelse

Samtiden-redaktør Christian Kjelstrup er den som skal intervjue Jakhina på Deichman Bjørvika i Oslo. Han skal også være tolk. Etter at Kjelstrup for 30 år siden studerte russisk litteratur i Russland, har han beholdt sin begeistring for landets litteratur og kultur.

«Jeg er sterk tilhenger av at den kulturelle forbindelsen til Russland må beholdes og gjerne styrkes, til tross for/nettopp fordi Putin-regimet har spilt moralsk og politisk fallitt», skriver han i en Facebook-kommentar knyttet til arrangementet.

Tidlig i mars innførte den russiske Dumaen en lov som åpner for å straffe folk med 15 års fengsel hvis de gir «feil informasjon» om det som skjer i Ukraina.

– Er det mulig å snakke med Jakhina om romanen uten å komme inn på krigen i Ukraina?

– På en måte er det umulig. Det er det alle vil vite noe om, og det vil være rart å snakke utelukkende om boka. Mitt inntrykk er imidlertid at hun kan få trøbbel om hun går for langt. Jeg kan snakke med henne om alt jeg vil, men jeg vet ikke om hun er i stand til det, sier Kjelstrup.

Ingen boikott

Flere medier har tidligere skrevet om kulturinstitusjoner som har tatt til orde for boikott av russisk kultur. Cappelen Damm, som har utgitt Jakhinas debutbok på norsk, stiller seg bak Forleggerforeningens linje om ikke å samarbeide med statlige aktører eller andre med tett forbindelse med russiske myndigheter.

– Men å boikotte enkeltkunstnere blir feil, sier Bernhard L. Mohr, som er Jakhinas norske redaktør.

Bernhard L. Mohr

– Hvordan har boikotten av Russland innvirket på salget av romanen?

– Da boka kom tidlig i januar, fikk den en fantastisk kritikermottakelse. Den begynte å selge godt, og lå elleve uker på bestselgerlista, halvparten før krigen og halvparten etter at krigen brøt ut. En slik plassering er uvanlig for oversatt litteratur. Vi merker en stigende interesse for både russisk og ukrainsk litteratur. Aller sterkest er interessen for ukrainsk, svarer Mohr.

Sølvberget bibliotek i Stavanger inviterte Jakhina før krigen startet.

– Da krigen kom, diskuterte vi hvilke følger det ville få for besøket. For oss står ytringsfriheten svært høyt, og noen boikott av henne er ikke aktuelt, sier biblioteksjef Anne Torill Stensberg.

På flukt

Cappelen Damm ga nylig også ut Kira Jarmysj roman Utrolige hendelser i kvinnecelle nr.3. Den ble utgitt i Russland i 2020. Da boka kom ut i Russland, hadde Jarmysj flyktet. Hun er pressesekretæren til den fengslede opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.

I Vårt Land skrev bokanmelder Ivar Dale blant annet følgende om romanen: «I likhet med tusener av unge russere, har Jarmysj selv sittet på cella etter å ha deltatt i en demonstrasjon. Hun beskriver det stengte rom med overbevisende ubehag.»

«Jeg skrev boka fordi jeg ville fortelle om hvordan kvinner har det i moderne Russland. Jeg skrev ikke et politisk manifest. Men for meg er det naturlig at ei bok jeg skriver også handler om ting jeg er opptatt av, som for eksempel politikk», sa Jarmysj i et intervju med Vårt Land.



Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur