Kirkeskatter roper på kyndige fagfolk

I en landsomfattende dugnad er «alt» kirkeinventar nå blitt registrert. 1227 alterringer, 1282 døpefonter, 1981 prekestoler og 58 private (!) stoler er bare noe av det som er med i tellingen.

«Kirkeeierne har nedlagt et unikt arbeid for å skaffe en oversikt over kirkens skatter», heter det i rapporten Kirkenes særskilte verdier, som presenteres i Oslo domkirke onsdag. Der er statsråd Kjersti Toppe til stede. Barne- og familiedepartementet og Riksantikvaren har bedt KA og Norsk Håndverksinstitutt lage rapporten.

Hensikten er tredelt: Skaffe oversikt ved å telle alt inventar. Dernest beskrive tilstanden. Dessuten liste opp den kompetansen som trengs innen håndverk og konserveringsfag.

---

Interiør

• Rapporten «Kirkenes særskilte verdier» ble lagt fram onsdag.
• Det er en kartlegging av kirkenes interiør med hensyn til omfang, tilstand og kritisk kompetanse.
• Barne- og familiedepartementet og Riksantikvaren har bedt KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter og Norsk Håndverksinstitutt lage rapporten.

---

Blindsoner og kunnskapshull

«Rapporten viser også at vi har mange blindsoner og kunnskapshull hvor det er behov for økt fokus i årene som kommer», heter det.

Rapporten avdekker blant annet:

• Mange verdifulle kulturminner mangler vern. Det henger sammen med at bare inventar fra middelalderen er vernet uavhengig av kirkebyggets vernestatus.

• Fordi det eldste inventaret fra middelalderen har fått størst oppmerksomhet, er inventar fra etter reformasjonen blitt oversett.

• Det mangler fortsatt oversikt over tilstanden til mange typer inventar.

• Det er for få håndverkere i viktige fag, og koblingen mellom kirkeeiere og fagfolk er for dårlig.

[ Bruker drone som kirkevakt ]

Storurmaker

Videre slår rapporten slå fast at kirkene er et viktig marked for verneverdige tradisjonshåndverk. 15 av de 21 håndverksfagene som er viktige for å bevare og vedlikeholde kunst og inventar i kirkene, er definert som verneverdige.

For noen fag er situasjonen akutt. I Norge finnes det for eksempel én gjørtler i aktiv virksomhet. I telefonlista for Mandal står han oppført som Totto Eide Gjørtler. Da en av lysekronene i Oddernes kirke falt ned etter en vigsel, var det ingen andre enn Totto Eide som kunne reparere den.

Et annet utsatt fag er storurmakere. Av rundt 100 klokker i kirketårn er det ganske mange som bare viser riktig tid to ganger i døgnet. En av dem som kan få gamle tårnur i gang igjen, heter Terje Johansen Skaugvold fra Sulitjelma. Han svarer på mobilen fra tårnet i Lillestrøm kirke. Gjennom et år har han jobbet med uret der. Sammen med kollega Erik Magnus Mørk har han ansvaret for mange tårnur landet rundt.

– Vi har begge lærlinger, så for vårt fag er det ikke helt svart, sier Skaugvold.

– Viktig kartlegging

Skaugvold er også kirketjener i Rørstad kirke i Nordland. Det betyr at han også har vært med på å svare på skjemaene som ligger til grunn for kartleggingen.

– Det har ikke vært lett å svare på alt i undersøkelsen, sier han.

Selv om han derfor tror kartleggingen ikke får med seg alt, mener han den er svært viktig.

– Registreringen er veldig positiv og nyttig, men det å klare å få satt det i verk er avgjørende. Rapporten må kunne brukes i kirkene, slik at kulturarven ikke blir borte. Vi ser at mye blir gjort i beste mening, men ikke i henhold til kulturvernet, sier han.

[ Vil redde kirkens arvesølv ]

– Må ta hensyn til vern

Skaugvold legger ikke skylda på håndverkere aleine. Han mener kunnskapen er for dårlig også hos forvaltere og hos konsulenter.

Klokka i tårnet i Lillestrøm gikk og gikk uten tilsyn til den stoppet. Forskjellige håndverkere har vært inne og gjort sine forsøk.

– Nå har vi reingjort og feilsøkt. Tunge lodd gir stor slitasje på akslinger og andre komponenter. Mye kan gå galt. Vi opplever mange steder at det er gjort reparasjoner og så er det oppstått følgefeil. Her i Lillestrøm har vi arbeidet oss tilbake til et nullpunkt der klokka er i orden, men fortsatt slitt. Det neste vi må gjøre er å ta av viserne. Noen kirketjenere vet hvor de skal smøre og holder klokkene godt ved like. Men manglende vedlikehold gjør at etterslepet er stort i andre kirker, sier han.

– Snakker du nå som håndverker eller kirketjener?

– Jeg snakker i begge rollene. Beslutninger tas på ikke-faglig grunnlag, og arbeid utføres av håndverkere som ikke har god nok kunnskap. Det ser vi på klokker, men også på annet håndverk. Det er derfor rapporten er så utrolig viktig. Når det står svart på hvitt at noe er omfattet av vern, ja, da må det gjøres riktig. Da må man velge håndverkere som skjønner at de skal ta hensyn til vernet, sier Skaugvold.

[ Kunstnerdugnad ga kirkeinteriøret nytt liv ]

– En vekker

Norsk håndverksinstitutt har utarbeidet rapporten sammen med KA.

– Vi ser behov som det er viktig å dekke i årene som kommer. Rapporten må være en vekker: Skal vi utdanne flere? Hvordan kan vi få til det? Hvordan kobler vi kirkeeierne og håndverkerne? spør instituttleder Eivind Falk.

Når Norge har forpliktet seg på å ta vare på kulturminner, følger forpliktelsen å ta vare på det tradisjonelle håndverket.

– Slik henger det materielle kulturvernet sammen med det immaterielle. Like viktig som å ta vare på byggene og interiøret, er det å ta vare på håndverkskunnskapen. Vi har mange ideer til hvordan det kan løses, men det har ikke vært en del av dette oppdraget, sier Falk.

En løsning han peker på, er den slovakiske modellen med kulturminnevern-ambulanser som kan rykke ut når noe trenger en straksreperasjon.

Håndverksinstituttet ser for seg at de kan bidra med å formidle håndverkere.

– Hvis man forutsetter at de kirkene som har behov faktisk har midler til å etterspørre tjenester, vil det bli et nytt stort marked. Får man koblet oppdragsgiver og tilbyder vil det være et framskritt, sier Inger Smedsrud, som også har deltatt i arbeidet med rapporten.

Hun er leder for instituttets avdeling for små og verneverdige fag. Håndverkerne utgjør små mikrobedrifter.

– Å få informert om at de finnes og hva de kan gjøre, er en kjempeutfordring. Vi kan ikke gå god for fagligheten, men vi kan peke på hvem som er utøvere, sier Smedsrud.

Instituttet får henvendelser fra en del kirkeverger.

– Men det er ikke lett for kirkeverger å kjenne til så sære fagområder som det kan være snakk om. Alle kjenner ikke nødvendigvis til at vi finnes heller, sier Falk.

[ Emil André Erstad har forlatt kona, KrF og konservativ kristendom. Men han tror fortsatt på Gud. ]

Nye utfordringer

Randi Moskvil Letmolie (60) er direktør for avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA. Hun mener rapporten er et stort skritt på veien.

– I hvilken grad har arbeidet med rapporten i seg selv ført til en bevisstgjøring?

– For noen har det bidratt til større engasjement, slik som en av innsenderne skriver «Vi vil jobbe vidare med dette utover hausten. Vi vil då undersøke om vi har noko gamalt liggande som ikkje er registrert.». Andre har fått økt fokus på stell og vedlikehold. En skriver «Det er vanskelig å si hvor mye fagkompetanse vi trenger, men vi har klenodier som fortjener stell».

– Men økt kunnskap og fokus skaper nye utfordringer. De lokale kirkene har blitt tydeligere på sine utfordringer og behov – behov for tjenester innenfor ulike fagområder og veiledning om rett stell og vedlikehold. Vi jobber derfor med å tilgjengeliggjøre kunnskap og kompetanse som den lokale kirke kan benytte seg av, sier Letmolie.