Kultur

«Jeg har lurt på om jeg er en sånn fyr som forlater ting»

INTERVJU: Emil André Erstad har forlatt kona, KrF og konservativ kristendom. Men han tror fortsatt på Gud.

Denne saken ble publisert første gang 4. mai 2022.

Da Emil André Erstad var fem år, havnet han i en bilulykke. Nesten samtidig døde bestefaren, som han hadde et nært forhold til. Og så brant familiegården ned. Dette forteller han helt i slutten av det timelange intervjuet om boken Mørkemann, som utgis på Samlaget denne uken.

Det står ikke noe om dette i boken. Heller ikke om ADHD-diagnosen, som han fikk først i voksen alder, i kjølvannet av det han beskriver som en slags krise for halvannet år siden. Det var den som utløste et behov for å skrive boken.

Han snakker om hvordan diagnosen kanskje henger sammen med de traumatiske erfaringene han fikk som femåring, om angsten og uroen som satte seg.

Emil André Erstad, som ikke vokste opp i en spesielt kristen familie, ble kjent som en av Norges mest konservative kristne da han bare var tjue år gammel. Imot abort, imot likekjønnet ekteskap, forsvarer av såkalt bibeltro kristendom, troen på himmel og helvete og Jesus som den eneste veien til Gud. Nå er Erstad tretti år. Han har forlatt den konservative kristendommen, friidretten, KrF og kona.

– Jeg har lurt på om jeg er en sånn fyr som forlater ting. At det handler om at jeg går hardt inn i ting, og hardt ut igjen. At det har med ADHD-en å gjøre.

Han blir stille et øyeblikk.

– Men jeg har beholdt den beste vennen min fra barndommen, og venner fra friidrettsmiljøet. Så jeg tror egentlig ikke det er sant. Og så tror jeg fortsatt på Gud. Selv om kanskje ikke alle i det konservative miljøet vil være enig i det.

---

Emil André Erstad

  • Tidligere leder for KrFU. Mellom 2016 og 2019 var han en av Knut Arild Hareides nærmeste rådgivere på Stortinget.
  • I 2016 gav han ut boken Farvel, Syria, og i 2019 kom Hareides fall.
  • I dag jobber Erstad som kommentator for Vårt Land.

---

Nyforelsket

Det er vanlig for en journalist å fokusere på begynnelsen av et menneskes liv når man er kommet til dette stedet i et intervju, men det er mer fristende å gå rett til stjernene som dukker opp i øynene til den tidligere selvutnevnte mørkemannen. For Emil André Erstad er nyforelsket og yr som en tenåring. I Sofia, en svensk kvinne han møtte på Tinder, som på ingen måte deler hans bakgrunn, men som han føler seg så merkelig hjemme med likevel.

– Har du hørt den Lars Winnerbäck-låten «Tror jag hittar hem»? Sånn føles det med henne, sier han og smiler så de blå øynene blir smale.

De har ikke den samme troen, men deler en måte å se verden på. En åpenhet og livsappetitt, som han beskriver det. En respekt for hverandre. Der kjærlighet og forhold før var noe han oppfattet som en bestemmelse styrt av viljestyrke, har Erstad oppdaget at det faktisk kan gå helt av seg selv.

– Den konservative kristendommen bygger i stor grad på en mistillit til menneskets natur, og derfor blir det viktig å ta seg sammen?

Han nikker.

– Jeg bodde i et kollektiv i Bergen da jeg gikk på videregående. På en stor A3-plakat over sengen var det en oversikt over hvor mange situps og armhevinger jeg skulle ta hver dag, og hvor mange ganger jeg skulle be.

03.05.22 Oslo, Norge. Emil André Erstad fotografert ifb. med anmeldelse av boken hans "Mørkemann"

Skrev bok for å forstå seg selv

Kjæresten er opptatt av yoga og meditasjon. Hun besitter en ro han nyter godt av. I helgen fastet han for første gang i tre døgn. Sånne ting er blitt viktig for ham nå, å være til stede i livet sitt. Han, som ble overarbeidet og utbrent av den heftige veiskille-striden i KrF i 2018.

På den tiden var Erstad nybakt tobarnsfar, desillusjonert og utslitt. Han sov stadig oftere på et eget rom, forsvant inn i seg selv. Det var begynnelsen på slutten for ekteskapet. Og begynnelsen på slutten for Emil André Erstad som politiker.

I dag har han ikke noe ønske om å forsvare de konservative verdiene han en gang sto på barrikadene for. Men han har heller ikke noe ønske om å rive dem ned.

– Jeg har først og fremst skrevet denne boken for å forstå meg selv, sier han.

I boken beskriver han hvordan han som erkekonservativ KrFU-leder fikk en åpent homofil kommunikasjonsrådgiver som nærmeste medarbeider. Han beskriver hvordan han overfor moren forsvarte heksebrenning på 1600-tallet og advarte henne med evig fortapelse om hun ikke vendte om til Jesus.

.

Flere år senere, etter å ha skiftet syn i homofilispørsmålet, ble han rystet over samtalen han hadde med lillesøsteren, som hadde funnet seg en jentekjæreste og aller mest av alt hadde grudd seg til å fortelle dette til det hun trodde var sin erkekonservative storebror. Broren hun måtte forsvare i klasserommet da han uttalte i riksmedia at voldtatte kvinner ikke burde få ta abort. Det var ikke nyheten om jentekjæresten som rystet ham nå. Men at søsteren hadde grudd seg sånn til å fortelle ham det.

– Jeg skrev også boken for å oppdatere folk rundt meg på hvem jeg er i dag. Mange har ikke fått med seg hvor mye jeg har forandret meg. Heller ikke familien min. Det oppdaget jeg også da jeg var på Tinder. Det første mange spurte meg om, var hva jeg mente om abort. Det er det første folk får opp når de googler navnet mitt.

I boken skriver han om hvordan ytterliggående holdninger lettere fanges opp og får oppmerksomhet. Erstad kan takke sine tidligere konservative holdninger for hele sin politiske karriere, og for at han i dag er ansatt som kommentator i Vårt Land.

Det er et godt liv, han er lykkelig. Erstad beskriver seg selv som tilhørende den heldigste ene prosenten i verden. Han bor i en leilighet på Torshov med sin nye kjæreste og pendler til barna i Hardanger. Han driver med isbading og løper lange turer for å klarne hodet mellom skriveslagene.

Jeg tror ikke sannheten finnes i et smalt belte på Vestlandet.

—  Emil André Erstad

Tror Jesus fikset noe

Men hva tror han på i dag? Det er spørsmål Erstad vegrer seg for å gå for langt inn i. Han er ingen teolog, som han sier.

– Jeg tror at Jesus var den han sa han var.

– Guds sønn?

– Ja. Men jeg tror ikke at folk som har vokst opp på Oslo øst, i Brooklyn, i New Delhi, og ikke har hørt om Jesus, kommer til helvete. Jeg tror ikke sannheten finnes i et smalt belte på Vestlandet.

– Så hva vil det si å følge Jesus?

Han nøler.

– Det finnes så mange forskjellige definisjoner av det, alt etter hvem du spør. For meg handler det om å søke sannhet. Det er det jeg gjør i jobben min, det er sånn jeg forsøker å leve.

– Men tenker du da at Jesus sto for viktige ting, eller betyr det noe at han døde på korset? At han fikset noe?

– Jeg tenker at han fikset noe, ja. Og at det gjelder alle mennesker, uansett hva de tror. For meg gir det en trygghet og ro, som går langt utover det som skjer i hverdagen. Men jeg tror ikke Gud driver og styrer alt som skjer. Jeg tror på fri vilje. Derfor har jeg heller aldri hatt noe problem med det såkalte ondes problem. Jeg tror livet vårt er opp til oss.

Han tenker.

– Og jeg har heller ikke noe behov for å kjempe mot den konservative kristendommen. Sønnen min går på søndagsskole i Hardanger. Jeg har ingen problemer med det.

– Du er ikke redd for at han skal bli like konservativ som det du var?

Erstad ler.

– Da har han i så fall en far som i aller høyeste grad er i stand til å forstå det.

03.05.22 Oslo, Norge. Emil André Erstad fotografert ifb. med anmeldelse av boken hans "Mørkemann"

Ba til Gud

Emil André Erstad er ingen mørkemann lenger. En kamerat som leste boken beskrev ham aller mest som en agnostiker. Selv er han ikke så opptatt av merkelapper lenger.

Men i forrige uke var Erstad på sikkerhetskurs for journalister. Han ble kidnappet av «russiske soldater». Angsten og uroen veltet over ham der han satt i en mørk kjeller mens «soldatene» ropte og skrek rundt dem. Erstad hadde på forhånd signert et dokument der han midlertidig overga retten til selvbestemmelse. Han var fanget der i kjelleren, panikken steg.

– Og da ba jeg til Gud. For første gang på lenge, faktisk.

Han smiler litt.

– Det hjalp. Jeg kjente at jeg ble rolig. Den roen varte i timevis.

Emil André Erstad er fast ansatt i Vårt Land. Kristine Hovda er ekstern skribent. Deler av intervjuet er redigert etter publisering av hensyn til tredjepart.



Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kultur