Kultur

Norge søker om sentral rolle på internasjonal barnebokmesse

BOKEKSPORT: Margit Walsø vil vise fram norske barnebøker til utenlandske forlag. Nå jobber hun for at Norge skal få hovedrollen på verdens ledende barnebokmesse i 2026.

– Det stemmer at vi har meldt vårt kandidatur for å bli gjesteland på barnebokmessen i Bologna, sier NORLA-direktør Margit Walsø.

Vårt Land har fått innsyn i en e-postkorrespondanse mellom Den norske ambassaden i Roma og NORLA, senteret som fremmer norsk litteratur internasjonalt. I e-postene drøftes muligheten for Norge som såkalt gjesteland på verdens ledende messe for barne- og ungdomslitteratur i Italia i 2026. Det trekkes frem at lederen for Bologna-messen, Elena Pasoli, er «svært positiv» til et norsk kandidatur.

På messen møtes litteraturagenter, forfattere og andre bransjefolk for nettverksbygging og rettighetssalg. Skulle Norge få tilslag, lages en stor utstilling med norske barnebøker i Bologna, opplyser Walsø.

Utover det står gjestelandet fritt til å arrangere aktiviteter med norske illustratører, forfattere og oversettere, og legge til rette for møter mellom norsk og utenlandsk bokbransje. Messen tar imot 30.000 bokbransjefolk fra 80 land.

– Vi vil vise fram det rike spekteret av modige og nyskapende historier som norsk barnelitteratur byr på, og jobbe for sjangeren som kanskje er den viktigste sjangeren av alle for å styrke lesing og leseglede, sier Walsø.

Mindre enn Frankfurt

I 2019 var Norge gjesteland på bokmessen i Frankfurt, som er verdens ledende messe for voksenbøker. NORLA oppgir at prosjektet den gangen kostet 52 millioner kroner. NORLA vil ikke anslå hvor mye penger et eventuelt Bologna-prosjekt vil koste.

Daværende kulturminister Trine Skei Grande, musiker Elle Marja Eira, og forfatterene Erika Flatland og Karl Ove Knausgård.

– Dette prosjektet vil ikke være av samme størrelsesorden som Frankfurt. Men vi tar med oss erfaringene derfra inn i mindre prosjekter, sier Walsø.

– Norsk barnelitteratur har høy status internasjonalt. Trenger vi å bruke mye penger på et slikt prosjekt akkurat nå?

– Det er fint å bygge videre på interessen som allerede er der, og det skjer mye knyttet til unges lesing og nye formater akkurat nå. I tillegg gir dette forfatterne en mulighet til å møte nye lesere etter pandemien, sier Walsø.

Mindre kritisk

– Selv om man er gjesteland og får mye blest akkurat det året, hvor realistisk er det å tro at det skal vare? spør forfatter Jan Kjærstad.

Da Norge var vertsland i Frankfurt, var han en av få kritiske røster. I en Aftenposten-kronikk titulert Forfengelighetens fyrverkeri påpekte Kjærstad at Islands litteratureksport raskt gikk tilbake til normalt nivå, i tiden etter øynasjonens vertslandsstatus.

– Men jeg er mindre kritisk til en barnebokmesse, i og med at budsjettet er lavere og vi har mange gode barne- og ungdomsforfattere akkurat nå, sier han.

Han nevner navn som Stian Hole, Kristin Roskifte og Gro Dahle som navn verdt å trekke fram.

Vi i litteraturens voksenverden er høyere på pæra. Barne- og ungdomsforfatterne har beina på bakken

—  Forfatter Jan Kjærstad

– Dette er et mildere, mer lavmælt univers. Vi som tilhører voksenverdenen er høyere på pæra og har litt for mye hybris. Barne- og ungdomsforfattere og illustratører har beina på bakken, og antagelig realistiske forventninger, sier han.

Heller ikke forfatter Maja Lunde er negativ. Barneboka Snøsøsteren – som hun og illustratør Lisa Aisato står bak – er solgt til 30 land.

– Om norsk barnelitteratur har en sterk stilling allerede, er det da riktig å bruke penger på enda et gjestelandsprosjekt?

– Vi bør bruke mer penger på norsk litteratur generelt. De tiltakene vi har gjort for å få norsk litteratur ut i verden har god effekt, både oversettermidler, det å sende forfattere rundt i verden, og synligheten gjestelandsprosjekter gir, sier hun.

Norske bøker

Mener messe vil forsterke tendens

Oslo Literary Agency (OLA) er Norges største litteraturagentur. De representerer forfattere og illustratører, og bistår i rettighetssalg til utenlandske forlag. Rettighetssjef Even Råkil forteller at Frankfurt-messen førte til en sterk økning av salg av norsk litteratur til utlandet.

– En tilsvarende rolle i Bologna vil forsterke en tendens som er der allerede, sier han.

Råkil forklarer at messen i Bologna har stor betydning for bokbransjen internasjonalt, som den største rendyrkede møteplassen for barnebøker.

– Barne- og ungdomsbøker det vi i OLA har solgt mest av internasjonalt de siste årene. Og under pandemien ble etterspørselen etter barnebøker forsterket, sier han.


Les mer om mer disse temaene:

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur