Kultur

Styrketrening for en kommende teolog

KLASSIKERE: Hvordan kunne Antoine Roquentin bli kvalm av å være i naturen? Anders Runesson fant svaret i en bok om det gamle testamentet.

Liksom idrettsutøvere driver med cross-training, holder Anders Runesson, forsker på det nye testamentet, en knapp på «cross-reading». Da han var 20 år gammel, i førstegangstjeneste i det svenske militæret, plukket han opp to bøker samtidig. Miksen satte kurs for resten av livet.

– Det skapte en merkelig og uhørt kreativ opplevelse, minnes Runesson.

Kvalmen

De ene av de to var Kvalmen, eksistensialisten Jean Paul Sartres første roman om en ung mann (Antoine Roquentin) som opplever en overveldende kvalme i møte med tilværelsen. Det var særlig én ting Runesson ikke fikk til å stemme: Hvorfor ble Antoine kvalm av naturen?

– Selv har jeg alltid opplevd det motsatt, at naturen i sin storhet, men også i sin ubegripeligehet, alltid er noe som gir meg hvile, og dette ble en slags kognitiv uoverensstemmelse, noe jeg måtte løse, forteller Runesson.

Den andre boken, ikke like kjent, er skrevet av Trygve Mettinger, den gang professor i Det gamle testamentet ved universitetet i Lund. Boken heter Namnet och Närvaron, og er en populærhistorisk bok om Gudsbildet i Bibelen, om Guds navn og væren.

I dag står den øverst i bokhyllen til Runesson, solbleket, utlest, og full av understrekninger.

Avstand til Gud

– Jeg hadde jo ingen teologisk utdannelse den gang, men Mettinger fikk meg til å se hvor spennende det var å gå inn i de antikke tekstene, hvordan de tok tak i en eksistensiell søken. Og resultatet, når jeg leste dette samtidig med Sartres bok, var at jeg begynte å lure på om kvalmen egentlig var en berøring med en ytterste virkelighet – at den reaksjonen som Sartre beskrev, egentlig viste til en slags distanse til det guddommelige, og at Antoine aldri nådde fram til det som lå forbi denne kvalmen, forteller Runesson, men skyter raskt inn:

– Jeg hadde jo ikke akkurat noe vitenskapelig grunnlag for å tenke dette, men for meg ble møtet med disse bøkene viktig. Et av resultatene var at jeg bestemte meg for å studere enten filosofi eller teologi.

Anders Runesson, Prodekan, Teologisk fakultet, UiO

«Vær ikke redd»

Runesson vokste opp i en prestefamilie, men hadde ingen planer om å gå i farens fotspor. Han hadde reist i India og bodd i Øst-Afrika, og søkte svar som «ikke var dogmatiske», som han formulerer det. Nå meldte han seg opp ved universitetet i Lund, der filosofisk institutt og teologisk fakultet lå side om side. Først ved studiestart, da han fysisk sto foran bygningene, bestemte han seg for teologien.

– Jeg kom fram til at teologien nådde dypere og bredere, og ville gi enda større mulighet til å tenke fritt. Og siden har jeg ikke kunnet slutte å lese, sier Runesson, som i dag er prodekan ved teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Jeg kom fram til at teologien nådde dypere og bredere, og ville gi enda større mulighet til å tenke fritt.

—  Anders Runesson

– Fant du senere, gjennom teologistudiet, eksempler på at gudsnærvær fremkaller kvalme?

– Nei. Tvert imot ser man at hvis menneskene kommer nær Gud eller Guds sendebud, så er «Vær ikke redd» det første som dette guddommelig nærværet ytrer. Men det betyr også at menneskets første reaksjon er redsel, altså noe destabiliserende. Og her finnes det kanskje en kobling? Naturligvis skulle ikke Sartre kunne kjenne seg igjen i noe av dette. Dette er et utmerket eksempel på at en tekst er fri etter at forfatteren har satt punktum.

Sunn trening

– Til slutt må du forklare hva cross-training er?

– Jeg har drevet mye med løping, og tidligere med roing, og da er det viktig å trene hele kroppen. Man må trene ulike øvelser, slik at man når en allsidig kondisjon og styrke – det hindrer også at man overanstrenger bestemte muskler. I overført betydning kan man si at mental crosstraining vil være en sunn tilnærming, noe som leder til en dypere forståelse av hva det betyr å være menneske i verden. Faktum er at teologi som fag gir en slags akademisk cross-training - teologiens bredde og metodologiske mangfold skaper intellektuelle synergieffekter som kan være vanskelig å få innenfor andre fag.

– Og man blir feiltrent hvis man bare leser Mettinger eller Sartre?

– Da hadde det i hvert fall ikke ‘klikket’ på samme måte for meg. Jeg ville ikke kommet dit jeg gjorde.

---

Religiøse klassikere

  • I denne spalten ber vi ulike mennesker anbefale religiøs sakprosa og oppbyggelig litteratur, og fortelle hva møtet med disse tekstene har betydd.
  • Anders Runesson, professor i Nye Testamentet ved Universitetet i Oslo, om Kvalmen av Jean Paul Sartre og Namnet och Närvaron av Trygve Mettinger.

---

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur