Vi ba salmedikteren Eyvind Skeie anbefale en oppbyggelig bok. Dermed fant han fram et science fiction-epos fra 1956, Aniara av svenske Harry Martinson.
En atomkrig gjør jorden ulevelig, bare noen få mennesker unnslipper, de flykter i romskipet Aniara. Kan de redde menneskeheten?
Nirvanas bølge
For å avsløre det hele: Nei. Romskipet kommer ut av kurs, flyktningene fortaper seg i det uendelige universet, til slutt er det bare kapteinen igjen. Han slukker lampen for siste gang, overlater «sarkofagen» – romskipet – til galaksens øde hav, og Martinson avslutter med å si: «Och genom alla drog Nirvanas våg».
– Det er en dypt pessimistisk tanke i bunn her, at man er hengitt til den kosmiske tausheten. Og likevel finner jeg så mye vitalitet i denne diktsamlingen. Den har fulgt meg siden jeg gikk på videregående. Og jeg tar den stadig fram igjen, sier Skeie.
Han finner mange punkter av gjenkjennelse og erkjennelse i boken.
– Og jeg tenker, når jeg leser dette, at denne forfatteren har hatt et genialt glimt, og sett dypt inn i tiden og verden. Dette er skrevet helt «utenpå huden», i en slags blanding av desperasjon og resignasjon.
---
Religiøse klassikere
- I denne spalten ber vi ulike mennesker anbefale religiøs sakprosa og oppbyggelig litteratur, og fortelle hva møtet med disse tekstene har betydd.
- I dag: Salmedikter Eyvind Skeie om Aniara av Harry Martinson (1956).
---
Kreativ rus?
Det sies at Martinsson skrev eposet i en enorm fart, i en slags kreativ rus. Han skal ha ligget på sofaen og diktert eposet til sin kone. I 1974 vant han Nobelprisen i litteratur, men valget møtte kraftig kritikk, og fire år senere tok Martinsson livet sitt.
Aniara har levd videre. Den er blitt til en opera og skuespill, og ble filmatisert i 2018. Også Skeies diktning er inspirert av dette eposet. Han leste det som ung sammen med faren sin som også var salmedikter – øyeblikk han kaller for stjernestunder – og han fant sitt eget salmespråk:
– Når du begynner så smått å skrive salmer, trenger du en språklig verktøykasse, og jeg skjønte tidlig at jeg måtte finne verktøy som ikke var hentet fra den klassiske salmelitteraturen. Og her fant jeg et språk som vibrerte. Diktene har en enorm kraft. En annen ting er verdensbildet: Mange salmer har også et nesten middelaldersk verdensbilde med jord og himmel, vi der nede og Gud der oppe, men gjennom Aniara møtte jeg en helt annen måte å se virkeligheten på.
Flickan från Rind
Martinson bruker fortellingen om det lille romskipet til å gjenfortelle hele menneskehetens religions- og kulturhistorie. I løpet av vel 218 sider møter vi en rekke folk og riker og religioner, slik som passasjen om «flickan från Rind», som Skeie synes er en av de mest gripende.
Gjennom Aniara møtte jeg en helt annen måte å se virkeligheten på.
— Eyvind Skeie
Flickan från Rind er blind, og hun synger en hymne om «Hur svårt at tro på livet efter dette (...) hur svårt at finna glädje vid at leva». Dernest følger en skildring der hun snakker om graver og kropper som blir til jord, før hun sier «Hur rätt at visa glädja vid att leva (...) Hur lätt at tro på livet efter detta». Og midt i dette forteller hun at «endast en har løsts från dødens binda».
– Et fantastisk bilde på Kristus, mener Skeie, men bemerker at passasjen like fullt avsluttes med «Men bara ord det är och bara vind».
Salmens problem
Grunntonen i boken ligger nært hinduismen. Like fullt skrev Skeie salmen Hvor lett å tro på livet, på bakgrunn av fortellingen om «flickan från Rind».
– Det er rett og slett gripende å se hvor nært Martinson kommer det kristne trosmysteriet, selv om han ikke sier ja til det i sin konklusjon. Så jeg leser dette både som en motstemme til min egen tro, men også som en slags bevissthetsutvidelse. Og denne pendlingen mellom et mettet trosuttrykk og et tømt trosuttrykk er interessant. Det er typisk for moderne poesi og litteratur, at du fyller språket og deretter tømmer det. Men dette er jo også salmens problem: Som salmedikter skal du si noe meningsfullt om Gud, med menneskelige ord som egentlig aldri kan fastholde det som blir sagt.
Eposet er heller ikke uten humor:
– Inne i romskipet oppstår det mange forskjellige religioner, og et sted sier han «en sekt som kalles kilerne har oppstått». Og så skildrer han en slags religiøs dyrkelse som handler om å kile hverandre. Det kan minne om mange sider ved moderne religiøs utfoldelse, der du egentlig ikke dyrker noen ting, men bare oppnår en slags religiøs følelse.
