Kultur

Kunstnere forvandlet kirka til en kunstskatt

HISTORISK DUGNAD: Kirka i Holmsbu ser ut som en alminnelig, hvitmalt kirke. Innvendig er den derimot et rikt fargeskrin. Det skal en kunstnergruppe ha mye av æren for.

En tidlig vårdag er det fortsatt stille i Holmsbu på Hurumlandet ytterst i Drammensfjorden. Det bor knapt 300 her. Men når sola lokker hytteeiere og båtfolk, fylles stedet. Noen kommer også ens ærend for å oppleve stedet der kunstnerne Oluf Wold-Thorne, Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen gjennom første halvdel av 1900-tallet samlet opp mot 50 kunstnere. Kretsen er siden blitt kalt Holmsbumalerne. Det var lyset og fargene som trakk dem.

Vil du bli bedre kjent med et 20-talls av disse kunstnerne, bør du legge turen innom Kunstnerkirka i Holmsbu. Får du følge av guidene Frank Tangen og Linda Marthinsen, er fortellingene mange om hvordan noen av landets ledende kunstnere har gjort kirka til en kunstskatt av nasjonal betydning.

Holmsbu

Kvinnekirke

Wold-Thorne «fant» Holmsbu i 1911. Her malte han ett av sine hovedverk «Innseilingen til de lykkelige øyer». På den tida hadde Holmsbu ikke hatt egen kirke lenger enn i 24 år. Kirka var kvinners verk. Mens mennene jobbet på sjøen, var det kvinnene som styrte. Gjennom ti års håndarbeid og utlodninger, samlet de den kapitalen som kommunen ikke vil gi. Innvendig fikk kirka umalt tømmer og en kakkelovn. Først i 1912 fikk veggene et strøk maling.

Wold-Thorne døde av spanskesyken i 1919. Etter det ble Henrik Sørensen den drivende kraft. Han var så begeistret for stedet, at hans familie tilbrakte somrene her helt til hans død i 1962. Sønnen Sven Oluf Sørensen bygde siden opp det unike Holmsbu Museum til minne om faren.

Holmsbu kirke. Kunstnerkirken.

Kunstnerdugnad

Mange nyhetssaker om kirkekunst handler om truende farer, elendig vedlikehold og dårlig økonomi. For et amatørøye skinner kunsten i Holmsbu som om den var malt i fjor. Riktig så ny er ikke kunsten. Da kirka skulle pusses opp på 1950-tallet, opplevde innbyggerne en dugnad uten sidestykke. Henrik Sørensen fikk kunstnervennene med seg på idéen om at de skulle ta jobben. Slik ville de gi noe tilbake til folket som hadde ønsket dem velkomne i årevis. De fikk frie tøyler.

Da grunnfargene skulle bestemmes, rådførte Sørensen seg med Alberto Rosati. Av alle Holmsbu-kunstnerne var han den eneste som bodde hele året på stedet. Han var gift med Oluf Wold Thornes datter Ragna. Da andre verdenskrig satte en stopper for Rosati-parets drøm om å bygge et kunstnerkollektiv i et kloster mellom Firenze og Roma, valgte de å flytte til Norge. Som uttalt antifascist var Rosati blitt avskjediget som professor i kunsthistorie av Mussolini allerede i 1937.

---

Kunstnerkirka i Holmsbu

  • Kirka i Holmsbu ble innviet 23. mars 1887.
  • Interiøret er utsmykket som gave fra kunstnerkolonien som befant seg i Holmsbu i årene 1911-1963.
  • Asker kirkelige fellesråd rehabiliterer i 2021-2024 kirka for 12 millioner.
  • I 2024 er det planlagt reparasjon av råteskader i tårnkonstruksjonen og omtekking av tårntak, renner og nedløp.

---

Motiver fra Holmsbu

Sørensen og Rosati ble enige om grunnfargene rødt for kjærlighet, blått for troen og grønt for håpet. Rosatis bidrag i kirken er en unik døpefont laget i fajanse. Hovedverket er Henrik Sørensens alterportal «Det nye Jerusalem».

– Modellen til de tre englene fant Sørensen i Holmsbu. Ser du engelen på sidedøra, finner du navnet Johanna. Den fikk navn etter Johanne Ranvik som sørget for kaffe og mat til kunstnerne mens de arbeidet med utsmykningene, forteller guide Frank Tangen.

Holmsbu kirke. Kunstnerkirken.

På en av galleribrystningene har Erling Clausen malt «Fiskefangst i bukta» med motiv fra havna i Holmsbu. Symbolikken i bildet er Peters fiskefangst. Gunnar Bergstø har selv fortalt at hans tre måker er uttrykk for treenigheten. Willy Middelfart har malt den barmhjertige samaritan, i fredsprisvinner Albert Schweitzers skikkelse, og plassert ham i et lokalt landskap.

– Her har vi den barmhjertige i vårt lokalmiljø som hjelper opp en fattig som ligger i vår egen grøft, sier Tangen.

Bortsett fra Henrik Sørensen, hadde ingen av de andre kunstnerne erfaring med sakral kunst. Uttrykkene er like mangfoldige som antallet kunstnere involvert. Om Tangen likevel skal peke på en rød tråd, er det at bibelmotivene er plassert i lokalsamfunnet.

Holmsbu kirke. Kunstnerkirken.

Ateister og antroposofer

Willi Middelfart var, ifølge Tangen, både kommunist, antroposof og litt betatt av katolisismen. Flere av kunstnerne var godt kjent med antroposofien. Anita Greve er en av de få kvinnene som deltok. Den tidligere katolikken ville ikke male kristne og sakrale motiver. Nederst på prekestolen valgte hun derfor å male en slags parafrase over norrøne motiver.

– Bakgrunnen for hennes valg er at hun og mannen Anders Ree Corneliussen var med i motstandskampen under krigen. De ble angitt, og i april 1942 ble hun sendt til fangeleiren på Grini. Mannen hennes ble hentet til avhør på Victoria terrasse, og ble skutt da han forsøkte å flykte. Da hun fikk vite det i mai 1945, mistet hun troen på Gud. Likevel sa hun ja til å delta, forteller Tangen.

I boka om kunstnerkirken skriver sokneprest Terje Halvorsen at sokkelen under prekestolen forteller om «knust tro, knust liv, menneskers virkelige liv og sorg.»

Holmsbu kirke. Kunstnerkirken.

Sikring pågår

Selv om maleriene tilsynelatende er i god stand, er det ikke gjort noe profesjonell tilstandsvurdering av dem. Et betydelig arbeid er imidlertid i gang for å sikre inneklimaet. Fellesrådet bygger i 2022 nytt driftsbygg med teknisk rom og toaletter for kirkestedet. Det er allerede boret to energibrønner som i driftsbyggets teknisk rom blir omdannet til vannbåren varme, som så blir ført inn gjennom ny adkomstrampe. Dette vil gi stabil varme med lave kostnader.

Samtidig blir hovedforsyningen av strøm flyttet ut fra kirken og inn i driftsbygget, med en mindre underforsyning tilbake til kirken.

– På denne måten blir klimaavtrykk og kostnader redusert, og ikke minst faren for brann. Nytt brannalarmanlegg og installasjon av sprinkleranlegg følger også i løpet av året og neste år, forteller kirkesjef i Asker, John Grimsby.

Holmsbu kirke. Kunstnerkirken.

Kunstmuseet henger etter

Like langt er man ikke kommet med Holmsbu Kunstmuseum. Etter lang offentlig oppmerksomhet om manglende vedlikehold av bygningene og kunsten, nærmer det seg nå en løsning. 1. mars bevilget Asker formannskap 600.000 kroner med tanke på å finne en vei videre for museet. Midlene skal brukes for å finne fram til en forsvarlig forvaltning av det vernede museumsbygget og Henrik Sørensens verk. Til museet hører også fire stuer og mindre bygg som Sørensen samlet på eiendommen.

Morten Opsahl er styreleder i museets stiftelse. Han ser atskillig lysere på museets framtid nå. Han ser også viktigheten av forbindelsen mellom museet og kirka.

– Målet er å få fram hvem Henrik Sørensen var, og at han var mye mer enn en kunstner. Som den pasifisten han var, var han også en samfunnsaktør i ei tid da krigen herjet. I en ny utstilling vil vi til sommeren belyse hvor aktuelt dette er i dag når krigen igjen er nær oss, sier Opsahl.

Holmsbu kirke. Kunstnerkirken.
Holmsbu kirke. Kunstnerkirken.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur