– I den greske mytologien var amasonene tøffe krigerkvinner som skinte i kamp og holdt til i fjerne land. De største greske heltene – Herakles, Thesevs og Akilles, viste hva de var laget av ved å overvinne formidable amasonedronninger, forteller Adrienne Mayor, forsker ved Stanford University og forfatter av boken The Amazons.
Hvem var dette mytiske folket, som angivelig skal ha røtter i området rundt Svartehavet – i dagens Ukraina og Russland?
Vi har bedt Adrienne Mayor dele litt av sin kunnskap.
Dro til Slangeøya
For det første. Kildene er ikke helt enige om hvor amasonene holdt til. Men den greske historikeren Herodot, som levde på 400-tallet før Kristus, forteller at de kom fra et område som i dag tilsvarer Ukraina og det sørlige Russland. Her beskriver han også at det fantes mange gravhauger, såkalte kurganer.
– Og siden 1950-tallet har arkeologer funnet en rekke kurganer med levningene av kvinnelige krigere, i alderen 13 til 45, som er gravlagt ved siden av sine våpen og på samme måte som menn, forteller Adrienne Mayor.
Det største antallet slike kvinnegraver er funnet i regionen rundt Asov-sjøen og Don-elven. Nettopp Don-elven ble i antikken for øvrig kalt for amasone-elven.
– Og det sies at amasonene badet i denne elven, til tross for isende temperaturer. En annen interessant historie forteller at amasonene seilte til Leukos, som i dag er kjent som Slangeøya, for å fange noen helt spesielle hvite hester, forteller Mayor.
Nylig var denne historiske øya i Svartehavet i nyhetene. Den ble angrepet av russisk marine, og svaret til ukrainerne som bevoktet øya er blitt verdenskjent: Ukrainerne ba dem ganske enkelt dra til helvete.
[ Kvinnelige soldater kan ha sterk symboleffekt ]
---
Amasonene
- Kvinnelige krigere som er omtalt i gresk mytologi. Etter tradisjonen var de bosatt nord og øst for Svartehavet.
- Navnet kan bety «uten bryst». Amasonene var dyktige bueskyttere, og for å kunne spenne buen kraftig, skulle de ha latt brenne av sitt høyre bryst.
---
– Atletiske ryttere
Men tilbake til amasonene. Det finnes mange antikke kilder som forteller om dem.
• Mest kjent er kanskje de skriftlige. Homers store epos Iliaden (fra 700 f.Kr.) beskriver et hærfolk som «likeverdige menn», som like modige og trent i krig som mennene. Andre kilder til mytene om amasonene, er den nevnte historikeren Herodot. Men også Platon, Strabo, Diodore av Sicilia, Cassius Dio, Pausanias, Quintus av Smyrna og flere forteller om dette krigerfolket.
• I tillegg har vi kunsten. Grekerne elsket å fremstille amasonene gjennom vasemalerier og skulpturer. De ble alltid fremstilt atletiske og attraktive, forklarer Mayor. De red på hest, skjøt med pil og bue, svingte økser og spyd, kjempet og døde som helter. Slike scener dekorerte også offentlige bygninger og templer antikkens Hellas.
• Adrienne Mayors bok er imidlertid blitt kjent fordi den også trekker fram en tredje kildetype: Nemlig arkeologiske funn. Dette er ikke omstridt, men Mayor mener funn av graver fra oldtiden tyder på at de antikke mytene var påvirket av livet til virkelighetens steppenomader.
[ Uighurenes kongerike skjulte et kristent kloster ]
Steppenomadenes liv
Argumentet hennes er at flere av de greske kildene hevder at amasonene holdt til i Skytia, som er et område som strakte seg fra Svartehavet og østover. Grekerne møtte først skyterne i det syvende århundret før Kristus, da de begynte å etablere kolonier rundt Svartehavet.
Dette folkeslaget var nomader som drev med hest, og var gode bueskyttere. De førte et liv som krevde at alle bidro, kvinner som menn, i det de alltid var underveis, på jakt, og på utkikk etter nye beitemarker, i stadig kamp med andre stammer.
– En slik livsstil oppfordret til likestilling, og den viktigste faktoren var kombinasjonen av hester og buer. På hesteryggen ville en kvinne med en bue være like dødelig som en mann, sier Mayor.
Dette sto imidlertid i sterk kontrast til det greske jordbrukssamfunnet:
– Den egalitære livsstilen til skyterne, der kvinner deltok i krig ved siden av menn, sjokkerte og imponerte grekerne og inspirerte en rekke myter og legende om amasonene, mener forfatteren.
En slik livsstil oppfordret til likestilling, og den viktigste faktoren var kombinasjonen av hester og buer.
— Adrienne Mayor
Bekjempet Sparta
– Kan det ha vært kvinnelige krigere i antikkens Hellas eller i Romerriket?
– Athenerne forteller i sin urmyte at Athen hadde kjempet modig mot angrep fra en mektig amasonehær. Men de fleste greske kvinnene levde svært begrensede liv, drev med veving og tok vare på barna, altså ganske forskjellig fra det uavhengige livet som skyterne levde.
Det finnes imidlertid en interessant historisk fortelling om de modige kvinnene fra Argos, som ledet av den kvinnelige poeten Telesilla, tok til våpen og sto imot den spartanske hæren, forteller hun videre.
Romerne var også fascinert av amasonene, men kvinnene her hadde i likhet med de greske kvinnene begrenset spillerom. Samtidig forteller Vergil i Aeneiden, det episke diktet om grunnleggelsen av Roma, om en tøff kvinnelig kriger som heter Camilla.
– Og hun ble sammenlignet med amasonedronningen Penthesileia, som kjempet mot Akilles i Trojanerkrigen, forteller Mayor.
[ I århundrer har europeere blitt trukket mot hemmelighetsfulle muslimske brorskap ]
– En umulig drøm
– Hva kan ha vært hensikten med å fortelle historien om amasonene i antikken?
– Som nevnt var livsstilen til skyterne veldig ulik grekernes. Ideen om at kvinner kunne være likeverdige menn skapte blandede følelser hos grekerne. For dem var ideen spennende, men skremmende
– De elsket å fortelle grøssende historier om barbariske kvinner som var like modige og krigsdyktige som menn, og de omga seg med bilder av amasonene. Men i de greske historiene ble amasonene alltid slått i kamp. Ved å spinne fortellingene om amasonene, tror jeg grekerne fant en trygg måte å utforske den radikale tanken om likhet mellom kjønn på – en umulig drøm i deres eget samfunn, der menn hadde makten over kvinnene.
Grunnfortellingen behøver ikke nødvendigvis å være tragisk, men kan inspirere til håp og optimisme.
— Adrienne Mayor
– Hva skjedde med historien gjennom århundrene? Forandret den seg på noe vis?
– Det er viktig å nevne at dette ikke var den eneste oldtidskulturen med fortellinger om krigerkvinner. Lignende finnes i Egypt, Persia, Sentralasia, India og Kina – og i fortellinger om kvinnelige vikinger i Nord-Europa. Det som jeg synes er utrolig med disse fortellingene, er at de har et annet utfall enn de greske, der amasonene alltid blir utklasset og drept. I andre kulturer ender kampene uavgjort. De forelsker seg, og blir venner som kjemper side om side. Så i motsetning til det greske og romerske scenarioet, behøver ikke grunnfortellingen bak amasonelegenden nødvendigvis å være tragisk, men kan inspirere til håp og optimisme.
Muligheten av harmoni
Mayor mener de arkeologiske funnene tvinger fram en annen måte å tenke om mytene på, og åpner for å se de ulike oldtidsfortellingene i sammenheng, i det hun også trekker fram den kinesiske fortellingen om jentesoldaten Mulan som er blitt verdenskjent via Disney.
– Hva forklarer fascinasjonene for dette i hele verden? Jeg tror kjernen i de fleste amasone-fortellingene er et ønske om å finne harmoni og balanse i forholdet mellom kvinner og menn. Amasone-mytene ga både grekerne og andre kulturer en skattkiste av eventyrfortellinger om kvinner og menn som like. For oss peker disse historiene mot muligheten av likestilling mellom kjønnene. Jeg har lyst til å si at hvis det kunne skje i fortiden, er det mulig nå, sier Mayor.
