Kultur

Arkitekturprofessor om ukrainske kirkebygg: – En tragedie hvis de ødelegges

KIRKEARKITEKTUR: Syv av Unescos verdensarvsteder ligger i Ukraina. Nå mener norsk Unesco-leder at disse står i fare for russisk angrep.

– De siste årene har vi sett en intensivering i skading av kulturminner. Det er et våpen som brukes mer aggressivt, og i større grad er en del av konfliktutøvelse enn før.

Det forteller Rebekka Borsch, leder for den norske Unesco-kommisjonen til Vårt Land. Hun trekker fram islamistiske angrep i Mali og Midtøsten som eksempler fra nyere tid hvor kulturminner bevisst har blitt brukt som våpen.

Mer enn materiell ødeleggelse

I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina er usikkert hva russiske styrker gjør dersom de tar kontroll over hovedstaden Kyiv. Flere steder i Kyiv er innlemmet på Unescos verdensarvliste, blant annet St. Sofia-katedralen og de tilhørende ortodokse klostrene.

– Ødeleggelse av kulturarv er mer enn materiell ødeleggelse. Det er ødeleggelse av både kulturarv, menneskerettigheter og identitet. Derfor er det definert som en krigsforbrytelse, sier Rebekka Borsch.

Hun forteller at både Russland og Ukraina er blant de mange landene i verden som har tiltrådt den såkalte Haagkonvensjonen fra FN. Der forplikter landene seg til ikke å gjøre skade på kulturminner.

Ødeleggelse av St. Sofia-katedralen vil være særlig hjerteskjærende, fordi den symboliserer et russisk-ukrainsk kulturfellesskap som nå ligger i ruiner

—  Mari Hvattum

– Russland har ikke sluttet seg til den siste protokollen, men skal egentlig være bundet til Haagkonvensjonen uansett. De siste dagene har vi imidlertid lært at Russland ikke forholder seg til internasjonale reglene lenger, sier Borsch.

Dermed mener hun bekymringen for at russiske styrker gjør skade på ukrainske kulturminner er berettiget.

Rebekka Borsch, leder for den norske UNESCO-kommisjonen

«En skjebnens ironi»

– St. Sofia-katedralen og Pechersk Lavra-klosteret utgjør ett av Europas viktigste kulturminner, forteller Mari Hvattum.

Hun er professor i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

A view on St. Sophia Cathedral, which was one of the most important Orthodox and cultural centres of Kievan Rus', an ancient state created by East Slavs in the 9th century, and has a history of almost 1,000 years, in central Kiev, Ukraine, on Monday, August 23, 1999. Ukraine will celebrate its 8th Independence Day on Tuesday, August 24, 1999. (AP Photo/Efrem Lukatsky).

– Til sammen utgjør katedralen og klosteret et helt unikt bygningskompleks som vitner om nær 1000 år med ortodoks historie. Det er av stor betydning for ukrainerne men også for ortodokse kristne i hele regionen, forteller hun videre, og legger til:

– Anlegget unnslapp sovjetiske planer om rivning på grunn av store protester, så det ville være en tragedie og en skjebnens ironi om katedralen og klosteret nå skulle ødelegges av russiske angrep.

Mari Hvattum, professor i arkitektur ved arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Hun trekker også fram at katedralen har intakte mosaikker og fresker fra tidlig tusentall, da katedralen ble reist.

– I forbindelse med den brutale invasjonen av Ukraina ville ødeleggelse av St. Sofia-katedralen være særlig hjerteskjærende, fordi den symboliserer et russisk-ukrainsk kulturfellesskap som nå ligger i ruiner, mener professoren.

Også Hvattum trekker fram eksempler på hvordan kulturminner har blitt skadet de siste årene.

– Ødeleggelse av kulturminner i krig er dessverre en altfor vanlig forseelse. Bare tenk på IS’ hjerteskjærende ødeleggelse av den Unesco-listede oldtidsbyen Palmyra i 2015 og 2017, og deres rivning av de utgamle byportene i Nineveh i 2016.

Les mer om mer disse temaene:

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur