Kultur

Kina innfører «religions-lappen»

DIGITALE MEDIER: Skal du dele tanker om tro i Kina, må du heretter ha godkjenning fra myndighetene. – Veldig bekymringsfullt, sier norsk menneskerettighetsaktør.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

1. mars trer den nye forskriften i kraft i Folkerepublikken Kina, som innebærer at man heretter må ha godkjenning fra myndighetene for å kunne dele religiøst innhold på digitale flater.

– Dette er svært inngripende, og en videreføring av de grepene myndighetene har tatt for å sikre kontroll i den virkelige verden. Dette synes vi er veldig bekymringsfullt, sier Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen, en norsk organisasjon som jobber med religiøse rettigheter.

WeChat

Den nye forskriften bygger på Kinas lov om cybersikkerhet, og betyr at bare de som søker om en spesiell lisens fra myndighetene – og får dette – har lov til å dele ulike former for religiøst innhold i form av tekst, bilder, lyd eller video.

Dette gjelder medier som «internettsider, apper, forumer, blogger, mikroblogger, offentlige kontoer, direktemeldinger eller online live-strømming», heter det i forskriften.

Brown merker seg at den omfatter apper og meldingstjenester, og ser derfor med bekymring på hvor bredt reglene kan gjelde:

– Spørsmålet er om dette ikke bare vil ramme grupper, men også kan legge begrensninger på private samtaler om religiøse spørsmål, for eksempel via en app som WeChat, sier Brown.

---

«Religions-lappen»

  • Kina innfører nå nye regler for å publisere religiøst innhold på nett. Kun de som har en særskilt godkjenning, kan gjøre dette lovlig.
  • Reglene trer i kraft 1. mars, og bekymrer aktører som jobber med religionsfrihet

---

Fjernet nyttårsandakt

Den kinesiske grunnloven sikrer retten til å drive «normal» religiøs virksomhet. Men det forutsettes at religionen praktiseres innenfor statlige godkjente organisasjoner, som i sin tur er underlagt Statsadministrasjonen for religiøse anliggender. Når det gjelder det kristne landskapet, består dette av forsamlinger som er registrert under de såkalte «patriotiske» katolske og protestantiske kirkene, samt av husmenigheter eller undergrunnskirker som ikke ønsker å stå under myndighetenes overoppsyn.

De sistnevnte har ikke noe rettslig vern. Brown er bekymret for hvordan reglene vil begrense deres handlingsrom.

En norsk misjonsorganisasjon som har hatt tilstedeværelse i Kina gjennom lang tid, sier også at de registrerte menighetene kan få problemer.

– En av våre samarbeidsmenigheter, som hører til den offisielle kirken, opplevde nylig at en nyttårsandakt de hadde lagt ut på nett, ble fjernet, forteller en representant for organisasjonen, som av hensyn til tilstedeværelsen og samarbeidet med kinesiske partnere vil være anonym.

Brown merker seg at reglene eksplisitt forbyr «fremmede organisasjoner eller individer, og organisasjoner de etablerer på Fastlands-Kina» å dele religiøse ytringer digitalt.

– I teorien vil dette gjøre situasjonen for katolikkene enda mer problematisk, med tanke på deres kontakt med Roma.

Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen

Må fremme sosial harmoni

Artikkel 14 i den nye forskriften konkretiserer hvilke ytringer som ikke er godtatt, og som kan føre til at man mister godkjenningen. Her nevnes all «bruk av religion» for å motsette seg kommunistpartiets ledelse, underminere det sosialistiske systemet, nasjonal og etnisk enhet og sosial stabilitet. Heller ikke budskap rettet mot mindreårige, eller kommersielle framstøt knyttet til publisering av religiøs materiell eller illegale publikasjoner, er greit.

Det forventes dessuten at alle grupper, skoler, templer eller kirker som mottar godkjenning, bruker talere og lærere som tolker religiøs doktrine på en måte som fremmer «sosial harmoni, utvikling og et sunt samfunn» – slik at de leder religiøse borger «i patriotisme og i samsvar med lovene».

– Hvordan defineres «religiøst» i denne sammenhengen?

– Det står ikke. Noe av det problematiske her er at det ikke defineres hva som menes med religiøst innhold. Omfatter dette også at noen spør «kan du be for meg?». Og hva med akademiske samtaler rundt religion? Det nevnes imidlertid eksplisitt at materiell som fører til «disharmoni» mellom religioner og innad i religioner, kan føre til at du mister godkjenningen. Det kan bety at diskusjoner internt i trossamfunn kan bli slått ned på, sier Brown.

Mange religiøse grupper har i denne perioden gått over til å møtes digitalt, akkurat slik som vi har sett i Norge. Og nå har myndighetene sett at de ikke har nok kontroll

—  Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen

Koronaeffekt?

Han tror det nye regelverket er fremskyndet av covid-situasjonen.

– Den har ført til sterke begrensninger i bevegelses- og forsamlingsfriheten i Kina. Mange religiøse grupper har i denne perioden gått over til å møtes digitalt, akkurat slik som vi har sett i Norge. Og nå har myndighetene sett at de ikke har nok kontroll.

Brown knytter kontrollbehovet ikke direkte til kommunistisk ideologi, men snarere til en eldre politisk kultur som sier at makthaveren har «himmelens mandat»:

– Det betyr at herskeren må sørge for økonomisk velstand og sikkerhet. Og hvis det ikke oppfylles, har folket en rett til å kaste ham. Gjennom historien har opprør mot herskeren ofte startet i fredelige religiøse bevegelser. Dette sitter dypt i folkesjelen, og forklarer at kommunistpartiet legger vekt på sikkerhet og harmoni. Og kontrollen, den sikrer de seg gjennom lovverket.

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen

– Personvernet er dødt

Menneskerettighetsjurist Njål Høstmælingen konstaterer at den digitale kontrollen i Kina blir stadig mer omfattende:

– Har aksepten for dette blitt større gjennom pandemien?

– Pandemien kan ha gjort befolkningen mer bevisst. Men jeg tror dessverre at det er riktig at aksepten for inngrep er blitt større. Personvernet i Kina er temmelig dødt, og det skjer delvis frivillig, gjennom apper med dårlig personvern, gjennom ulike produkter fra teknologiselskaper og gjennom tiltak fra myndighetene.

Også her stilles det krav (...). De som blir «tatt» for noe, er gjerne de som er klønete eller ærlige nok til å si høyt hva de mener.

—  Njål Høstmælingen, jurist

Han kaller Kina et «orwellsk paradis», etter George Orwells dystopi 1984. Romanen handler om et samfunn styrt av ett parti – «Partiet»der innbyggerne er under konstant overvåkning. I tillegg til annen digital sporing, har Kina de siste årene bygget ut et omfattende system for ansiktsgjenkjenning.

– Det virker som at de har lest sin Orwell, og tenkt at dette var en god idé, sier Høstmælingen, som likevel peker på at det også i vestlige demokratier føres kontroll med religiøse ytringer.

– Her i Norge kan du fritt opprette et trossamfunn, men hvis du vil ha penger fra det offentlige må du være ganske seriøs. Også hos oss stilles det krav, for eksempel om at Jehovas vitner ikke skal mobbe og fryse ut medlemmene sine. De som blir «tatt» for noe, er gjerne de som er klønete eller ærlige nok til å si høyt hva de mener – og publisere det i vedtak, brev eller på sosiale medier.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur