Kultur

– Den kristne boka har kommet i vanry

BØKER: Storforlagene gir til sammen ut to sakprosatitler med trosrelatert tema denne våren. – Vi gir ut titler vi tror kan nå ut i markedet, sier forlagssjef i Aschehoug. – De mangler forståelse for potensiell gevinst, mener Dokka.

– De store forlagene vil tydeligvis ikke ha på seg at de gir ut kristne bøker. Det er som om noe suspekt og farlig hefter ved bøker om kristendom, noe man ikke vil assosieres med. Samtidig gir de ut en masse nyåndelige titler, og sminkebøker og kokebøker, sier Åste Dokka.

Hun er forfatter og prest i Oslo Domkirke, og ga i 2020 ut sakprosa-boka Leve Vanskeligere, om livsmestring. Før utgivelsen vurderte hun flere ulike forlag.

– Mitt entydige inntrykk var at de store forlagene tenkte at temaer som teologi og kristendom var for spesielt interesserte. De kunne gi ut ei bok om et spesifikt tema som trær, og regne den som henvendt til et allment publikum, mens en bok om kristendom kun var for et bestemt publikum, sier Dokka.

Forfatteren ville på sin side skrive ei bok som både utforsket kristent tankegods, og var henvendt til et allment publikum. Dermed gikk hun til det kristne forlaget Verbum. Boka ble en suksess; tre opplag er trykket hittil.

Vårt Land har gjennomgått de tre storforlagenes sakprosalister i vår. Til sammen gir Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug ut to trosrelaterte sakprosatitler (se faktaboks).

Potensiell gevinst

Dokka mener det er en misforståelse at markedet er lite for bøker med kristent tilsnitt.

.

– Bare tenk på alle de hundretusener som er engasjert i kirkene rundt om i landet. Forlagsredaktørene mangler kompetanse på feltet, og markedssiden i forlagene mangler forståelse for at det ligger gevinster i dette markedet, sier Dokka.

– Hva slags kompetanse mener du forlagene mangler? Skal de ansette teologer?

– Det sitter ikke kokker og vurderer kokebokmanusene. Redaktører trenger ikke være faglig skolert. Men forlagsredaktørene må skaffe seg forståelse for religiøse temaer og norsk kirkeliv for å kunne veilede forfatterne innen denne typen utgivelser, sier hun.

Selv er hun fornøyd med forlaget Verbum, og skal gi ut sin neste bok der. Samtidig mener hun de små og mellomstore kristne forlagene må ta sin del av ansvaret.

– Den kristne boka har kommet i vanry, og det må kristenheten ta på sin egen kappe. Det har i lang tid blitt gitt ut mye med lav kvalitet – nå er det den assosiasjonen folk har til kristne bøker, sier hun.

---

Sakprosavåren blant storforlagene

  • Cappelen Damm gir ut 25 bøker i kategoriene «dokumentar, historie og samfunn» samt «kropp og sinn» i vår. Ingen av dem har kristen tematikk.
  • Gyldendal har 15 bøker på vårens sakprosaliste samt to essaysamlinger. Blant disse finnes to titler med trosrelatert innhold: Prest Elisabeth Thorsens Alt du bør vite om døden for å leve med den og Tom Egil Hvervens essay Å lese etter troen.
  • Aschehoug publiserer tolv sakprosabøker i vår, ekskludert quizbøker. Ingen har kristent tilsnitt.

---

– De ville ha en mer tabloid form

Fengselsprest og forfatter Kjell Arnold Nyhus er enig med Dokka. I arbeidet med boka Hvis jeg har en sjel. Fortellinger fra klosteret i fengselet (2015), jobbet han med et av storforlagene, før han brøt med dem.

Kjell Arnold Nyhus

– Jeg opplevde underveis at konsulentene stilte eksplisitte krav om hvilken retning jeg skulle dra prosjektet i. De ville ha en mer tabloid form, et mer krimaktig innhold om fangenes forbrytelser. Jeg var mer interessert i det eksistensielle, prosessen til de innsatte, sier Nyhus.

Dermed valgte han Vårt Land Forlag, som i dag er avviklet. Verbum tok over forfatterporteføljen, og Nyhus jobber med en ny bok hos dem.

– Men hvis jeg sto på bar bakke nå, ville jeg tenkt at jeg ville forsøkt å nå ut til allmennheten. Men dessverre tror jeg de store forlagene nesten på forhånd tenker at et manus om Gud eller Jesus er for smalt for dem.

Nyhus’ andre bok, 40 dager og 40 netter. En fortelling om stillhet (Vårt Land forlag, 2019), gikk imidlertid ikke upåaktet hen. Den litterære tidsskrift-tungvekteren Vagant ga boka en positiv og grundig anmeldelse.

– En annen grunn til at de større forlagene ikke er så interessert, kan være at den kristne sakprosaen er for intern, indrekirkelig og ført i et språk som allmennheten ikke begriper seg på, sier han.

Den kristne sakprosaen er for intern, indrekirkelig og ført i et språk som allmennheten ikke begriper seg på

—  Prest og forfatter Kjell Arnold Nyhus

Vil selge

Åste Dokka mener de større forlagene ga ut flere kristne titler i forrige århundre. Fakkel-serien – Gyldendals sakprosa-bøker – inneholdt bøker av teologiske tenkere som Heinz Zahrnt og Dietrich Bonhoeffer. I dag er derimot hovedstrøms-forlagene ikke villige til å ta noen risiko, mener Dokka. Hun utdyper: Profilerte navn som Per Arne Dahl, Bjørn Eidsvåg og Kari Veiteberg er derimot «sikre vinnere» som forlagene tør satse på.

Jan Swensson er forlagssjef for sakprosa hos Aschehoug

Jan Swensson er forlagssjef for sakprosa hos Aschehoug. Han bekrefter at leserinteresse er avgjørende når forlagsredaksjonen vurderer manus.

– Vi vurderer bokprosjekter ut fra om vi kan lykkes med tittelen i bokhandelen. Vi gir dermed ut titler vi tror kan nå ut i markedet, fra en avsender folk vil være nysgjerrige på.

Han understreker at forlaget er åpne for utgivelser med kristent tilsnitt.

– For noen år siden ga vi for eksempel ut Joralf Gjerstads Evig håp, som handler om selve livet, og der står det kristne budskapet i sentrum, sier Swensson.

Forlagssjefen påpeker at de kristne bokhandlene og forlagene har sitt eget kretsløp med egne målgrupper og smalere utgivelser.

– Der er «promotable» mantraet

Forlegger Øyvind Lerø i Efrem forlag kjenner seg igjen i mønsteret – også motsatt vei: Da det lille, kristne forlaget prøvde seg på allmenne utgivelser, viste det seg vanskelig å nå ut i allmenn-markedet. Deres etablerte målgrupper kjøpte stort sett bøker om kristne temaer fra Efrem.

– Vi driver idealistisk, og utgivelsene våre er ofte kjempesmale. Mens Aschehoug, Gyldendal og Cappelen må ha et volum. Der er «promotable» mantraet, sier Lerø.

Han mener de to adskilte kretsløpene – det allmenne og det kristne – har ført til lav kompetanse på kristen litteratur i allmenn-bokhandlene.

Forlegger Øyvind Lerø i Efrem forlag

– Uten å si noe til forkleinelse for viktige kristne bokhandler som Bok og media, så har ikke spesialiseringen vært gunstig for norsk bokbransje. Nå må man gå til de kristne bokhandlene for å få kristen litteratur – man har ikke det samme i Sverige, sier han.

Efrem-forleggeren er enig med Dokka når det gjelder de kristne forlagenes eget ansvar.

– Noen kristne forlag har ødelagt gjennom å utgi tynn kristen litteratur, hele kristenheten er full av mye svada. Men jeg tar ikke Dokkas kritikk personlig, for Efrem forlag har hele tiden vært opptatt av kvalitet. Vi henter inn eksterne konsulenter når vi selv ikke har kompetansen, sier han.

Han mener forfatterne kommer til Efrem på grunn av profilen: Eksempelvis trekker forlaget til seg akademikere som vil utforske teologiske temaer på en mer allmenn måte enn de kan hos akademiske forlag.

– Men det store problemet i kristen bokbransje er at folk leser for lite. Å fordype seg i en kristen bok er som å fordype seg i lyrikk, det er dyp litteratur som treffer. De fleste vil bli overrasket over rikdommen som finnes i å fordype seg på den måten – litteratur er fortsatt noe annet enn sosiale medier, sier Lerø.

Gud i skjønnlitteraturen

Selv leser Lerø mye religiøs litteratur – også skjønnlitteratur. I 2021 ga litterære storfisker som Jon Fosse, Carl Frode Tiller og Karl Ove Knausgård ut romaner som utforsket åndelige og metafysiske temaer. Aftenposten-kommentator Ingunn Økland mente i desember at «nyåndeligheten preget bokåret». Dette som en «overraskelse» i en forfatterstand som ellers «virker utpreget sekulær», skrev Økland.

Forfatter Åste Dokka er uenig.

– Det er interessant at vi blir overrasket over at virkeligheten er slik den var i går. Annethvert år har Vårt Land en sak om at Gud er tilbake i skjønnlitteraturen, og sånn har det vært siden 1990-tallet, sier hun med glimt i øyet.

Til orientering: Åste Dokka er kommentator i Vårt Land, og er nå i permisjon. Var tidligere forlagsredaktør i Vårt Land.

Les mer om mer disse temaene:

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur