Adam Grant: – Selv om vi ikke er enige, bør vi i det minste kunne lære av hverandre

Adam Grant er en beskjeden fyr, men ikke på en selvutslettende måte. Han har forberedt en åpningskommentar til den skandinaviske journalisten:

– Janteloven lever i beste velgående, også her jeg befinner meg, bemerker han over videolink fra sitt hjem i Philadelphia i USA.

Grant tenker på den dansk-norske forfatteren Aksel Sandemoses verk En flykning krysser sitt spor fra 1933. «Første jantelov» lyder: Du skal ikke tro du er noe.

Overmodig og underdanig

40-åringe Adam Grants bøker er solgt i flere millioner eksemplarer og er oversatt til 35 språk. Han holder jevnlig motivasjonstaler for Google og de andre teknologigigantene i Silicon Valley. Som ung nyutdannet professor i psykologi ble han tilknyttet The Wharton School i Philadelphia, et av verdens høyest rangerte universiteter. Her har studentene flere år på rad kåret ham til den beste foreleseren.

Likevel har Grant begge beina plantet på jorda. Han er fremdeles veltrent etter ungdomsårene som elitesportsutøver i dykking og basketball, men han fremfører budskapene sine uten store armbevegelser.

Adam Grant

• Amerikansk organisasjonspsykolog og forfatter, født i 1981.
• Hans siste bok Think again (2021) ble nylig oversatt til dansk.
• Grant har også bakgrunn fra reklamebransjen, er tidligere olympisk mester i stuping for junior og profesjonell tryllekunstner.

– Jeg vil helst ikke overdrive min kjennskap til janteloven, men under et foredrag for noen år siden ble jeg konfrontert med at ydmykheten min er ganske uamerikansk, sier han.

Poenget med anekdoten er det verdimessige motsetningsforholdet han ser mellom USA og Skandinavia. Amerikaneren er typisk litt overmodig, mens en nordmann eller en danske kan fremstå noe underdanige, skisserer han.

– Uten å tenke så mye over det, har jeg nok tilegnet meg deler av den skandinaviske mentaliteten. Å tørre å erkjenne at man ikke vet alt, og at det er greit å være i tvil. Samtidig har jeg for vane å sette meg svært ambisiøse mål. Når alt kommer til alt, befinner jeg meg nok et sted i midten – der janteloven møter den amerikanske drømmen.

Snakke og lytte

Nettopp det med å møtes på midten er blitt Adam Grants varemerke. En av bestselgerbøkene hans om ledelse bærer tittelen Give and take (Gi og ta på norsk). I en større studie har han dokumentert at det verken er introverte eller ekstroverte personer som er de beste selgerne, men snarere de som rommer både innadvendte og utadvendte personlighetstrekk.

I sin nyeste bok Think again, som nylig er utgitt på dansk, tar Adam Grant tak i et større samfunnsproblem: Polariseringen. Han kaller det splittede samfunnet for «et av de største problemene i vår tidsalder». Grant nøyer seg ikke med å konstatere utfordringene. I boken presenterer han også en rekke praktiske hverdagsmetoder som kan bidra til å løsne opp i ens egne fastlåste holdninger – og til mer konstruktive samtaler med politiske meningsmotstandere.

– Filosofen Sokrates’ tidløse visdom var at det eneste jeg vet, er at jeg intet vet. Det er en innsikt vi har mistet av syne de senere årene. Målet mitt med boken er å samle dokumentasjon på hvordan vi kan bli bedre til å nytenke og endre på synspunktene våre i en verden preget av blant annet pandemi og polariserende verdenssyn, forklarer Grant.

Før Grant dykket ned i forskningen, startet han med seg selv. Han kunne føle seg voldsomt steil i visse debattsituasjoner, og han ville gjerne få noe brukbart ut av samtaler han hadde med folk han ikke delte synspunkter med.

– Å skrive en hel bok om emnet ville forhåpentligvis presse meg til å praktisere det jeg ønsket å oppnå. Og jeg må si at jeg både ble fascinert og frustrert av å oppleve hvor hardnakkede noen mennesker faktisk kan være når de diskuterer, forteller forfatteren.

Tenk som en forsker

Åpenhet, ydmykhet, tvil og nysgjerrighet er fire nøkkelord, ifølge Grants forskningsarbeid.

– Selv om vi ikke er enige, bør vi i det minste kunne lære av hverandre, sier han.

Igjen handler det om å starte med seg selv. Vi lykkes sjelden med å få andre til å skifte mening, om vi selv nekter å gjøre det samme, poengterer han.

– Vi kan demonstrere åpenhet ved å anerkjenne hvilke punkter vi er enige med vår motpart i, og prøve å vedgå hva vi har lært av dem. Når vi så spør hvilke synspunkter motparten vil være villig til å revidere, fremstår vi ikke som hyklere, sier han.

Særlig evnen til å lytte og lære – i stedet for alltid å snakke og være uenig – er av avgjørende betydning. Men det krever et tankesett som skiller seg vesentlig fra det gjengse, påpeker psykologen.

De fleste er nemlig tilbøyelige til å tenke og snakke på tre helt bestemte måter i en samtale – som predikant, som politiker eller som anklager. Som Grant oppsummerer det i Think again:

«Vi blir predikanter når våre hellige overbevisninger er truet, og vi prediker for å beskytte og fremme våre idealer. Vi forvandler oss til politikere når vi jobber for å overbevise publikum. Og vi er anklagere når vi leter feil og ujevnheter i andres argumenter slik at vi kan vinne diskusjonen» (oversatt fra den danske oversettelsen av boka).

Ifølge forfatteren er det fordeler ved alle de tre tenkemåtene, men ikke hvis vi ønsker nytenking og å avlære dårlige vaner. I stedet bør vi tenke som en forsker, mener Grant.

– Når vi tenker som forskere, søker vi hele tiden nye erkjennelser. Vi tviler på det vi vet, er nysgjerrige på det vi ikke vet, og vi oppdaterer våre synspunkter – vår viten – ut fra nye data.

Et immunsystem av fastlåste holdninger

Vaksiner er et emne som skaper splittelse i offentligheten. I boken gir Adam Grant flere eksempler på at vaksineskeptikere og -motstandere nærmest kan være urokkelige i holdningene sine, uansett hvor mange logiske argumenter eller databaserte undersøkelser de presenteres for.

Ifølge Grant er dette et generelt problem når noen blir forsøkt overtalt av andre. Det kan i stedet ha motsatt effekt og forsterke de overbevisningene vi allerede har.

– Nesten på samme måte som en vaksine beskytter immunsystemet mot virus, styrker den aktive motstanden det psykologiske immunsystemet vårt, sier han og fortsetter:

– Når vi avviser et synspunkt, produserer vi antistoffer mot fremtidige forsøk på å påvirke oss. Vi blir mer fastlåste i våre meninger og mindre nysgjerrige overfor alternative perspektiver.

Argumenter for det motsatte verken overrasker eller overrumpler oss lenger – vi har motbevisene klare, som Grant formulerer det.

I Think again løfter Adam Grant også frem et eksempel knyttet til den nå avdøde Apple-gründeren Steve Jobs. I flere år var han avvisende til medarbeidernes idé om å videreutvikle Apples populære musikkavspiller – iPoden – til smarttelefonen iPhone. Flere Apple-ansatte forklarer hvordan de ved hjelp av lyttende, motiverende samtalemetoder til slutt lykkes med å overtale Jobs.

Grant mener vi må utvikle en svakere tilknytning til ideene og synspunktene våre.

– Hvis vi skiller identiteten vår fra holdningene våre, blir det mye lettere. Det å likevel bestemme seg for å gjøre iPoden om til en iPhone, eller å revidere en politisk holdning, er ikke det samme som å ta bort en del av selg selv. Vi endrer synspunkt, ikke identitet.

Påstått skjult slagside

I det politisk nokså splittede USA blir den konsensussøkende Adam Grant noen ganger beskyldt av folk på høyrefløyen for å være altfor venstreorientert. Han har samtidig lagt merke til at mediepersonligheter som Ben Shapiro og Megyn Kelly har rost Think again, til tross for politisk ståsted til høyre. Selv befinner han seg «på midten», som han sier.

– Bare det at jeg skriver om klimaforandringer og våpensikkerhet betyr ikke at jeg har valgt endelig side. Det handler om å finne felles plattform ut fra oppdatert og faktabasert kunnskap. Da må man tenke som en forsker. Mine holdninger i slike spørsmål kommer ikke fra politiske debatter, men via vitenskapelige fakta.

– Dersom det fantes klare bevis for at våpen i virkeligheten redder liv, ville jeg ombestemt meg, konstaterer han.

Andre ganger er forfatteren blitt anklaget for å forkle ord som «nysgjerrighet» og «åpenhet» i en upartisk drakt – begreper som er typisk venstreorienterte, ifølge kritikerne.

– I slike tilfeller forsøker jeg å gå i dialog. Er frihet da også en venstreorientert verdi? Skal vi være frie, må vi være åpne og fleksible. En av grunnene til at vi lever i et demokrati, er at liberals (venstreorienterte red.) og conservatives er enige om at vi står fritt til å danne og å endre mening.

Mer til felles enn vi tror

I USA øker kløften mellom hvordan ulike grupper oppfatter seg selv og hvordan motparten oppfatter dem, ifølge Grant. Både republikanere og demokrater er av den oppfatning at motsatt fløy har langt mer ekstreme holdninger enn det som er tilfellet, ifølge undersøkelser gjort av organisasjonen More in Common. Analyser fra Ipsos MORI viser dessuten at vi er dårlige til å bedømme andres livsanskuelse. Vi tror for eksempel at falske nyheter og filterbobler påvirker andre mennesker langt mer enn oss selv.

– Det er jo godt nytt at virkeligheten ikke er fullt så ille som vi tror. Men skal vi hindre polariseringen i å løpe løpsk, trengs det mer forståelse og mindre fordømmelse, understreker Adam Grant.

De ekstreme stemmene roper høyere og er bitt mer synlige. Vi hører mindre til de mange moderate som befinner seg på midten, mener forfatteren.

– Jeg tror at de av oss som er mer konsensussøkende ofte viker unna debatten. Vi er kanskje litt konfliktskye og ønsker ikke å uttale oss om ømfintlige emner av frykt for ytterligere eskalering, sier Grant.

– Men her er jeg faktisk villig til å endre tankesettet mitt. Jeg tror vi alle må bidrar til å løse dette samfunnsproblemet, som er blant vår tids største. Vi har alle et ansvar for å tenke om igjen.