HEF skeptisk til prestefrie begravelser: – Ingen varig og verdig løsning

Rundt om i landet varierer det veldig hvor godt behovet for livssynsnøytrale seremonirom er dekket, ifølge generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF), Trond Enger.

– Noen steder har gode løsninger. Men på flertallet av steder i Norge opplever vi at det ikke finnes verdige lokaler for folk som ikke ønsker en kirkelig vigsel eller begravelse.

HEF har vært opptatt av saken i mange år, og Enger synes det er flott at forfatter Agnes Ravatn har løftet fram debatten. Til Vårt Land sist uke fortalte hun kritisk at det mangler gode, ikke-kristne begravelsesalternativer i Distrikts-Norge. «Den kristne begravelsen er og blir en gudstjeneste. Forkynningen av Jesus overskygger i blant avskjeden med den som ligger der og er død», uttalte Ravatn.

– Tros- og livssynsfrihet er en menneskerettighet. Jeg mener den rettigheten ikke oppfylles når vi må begrave våre kjære fra en gymsal, slik Agnes Ravatn påpeker, sier Enger i HEF.

[ Ber om begravelse uten prest: – Med snakket om Jesus risikerer man at sorg blir avløst av irritasjon ]

150-175 kirker

Venstres partileder Guri Melby har i Vårt Land fortalt at partiet vil jobbe for å se på «om de eldre kirkebyggene som står rundt omkring, kan brukes som livssynsåpne seremonirom». Biskopen i Nidaros, Herborg Finnset, svarte på sin side at fellesskapet må ta ansvar for livssynsåpne seremonirom «på en annen måte enn å trenge seg inn i kirkene».

Arbeidsgiverorganisasjonen KA kartla i 2018 hvor mange av de 1.633 kirkene som var i bruk sjeldnere enn én gang i måneden, og fant at det gjelder mellom 150 og 175 av kirkene i Den norske kirke. Det tilsvarer rundt 10 prosent.

I 2018 understreket KA at det blant de 150-175 kirkene er et ukjent antall som ikke egner seg til vinterbruk, eller som er så dyre å varme opp at det bare gjøres til spesielle anledninger – som stavkirker eller steinkirker fra middelalderen. Tallet omfatter også kirker som nesten ikke brukes lenger fordi bygda har fått ny kirke.

Ifølge KA er det i dag 1.636 kirker som er vigslet til kirkelig bruk.

[ Dette er Norges største byutviklingsområde. Her er det ikke planlagt plass til Gud ]

Det finnes tilskuddsordninger

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ønsker ikke å la seg intervjue om saken. Departementet viser til at det Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvar for, er tilskudd til tros- og livssynssamfunn, som også kan brukes til å reise bygg, og for regelverk for gravferd.

BFD viser også til at Kirkemøtet har fastsatt et regelverk for bruk av vigslede kirker, og at dette er ikke lenger er noe staten har noe med. Kulturdepartementet forvalter en desentralisert tilskuddsordning for kulturbygg, der også livssynsnøytrale seremonirom inngår.

Få avvigslede kirker

Ifølge Inge Torset, kirkefagsjef i Nidaros bispedømme, finnes det trolig ingen oversikt over kirker som er avvigslet, ettersom det ikke finnes noen avvigslingsliturgi. De som måtte finnes, er sannsynligvis svært få og på avsidesliggende steder.

– Avvigsling handler bare om at for eksempel inventaret endres, og at kirka «legges ned» på et fraflytta sted, for eksempel, sier Torset.

En del kapeller er ikke vigslet. Torset nevner Tilfredshet kapell like ved gravplassene til Vår Frue kirke og Nidarosdomen i Trondheim.

– Det har aldri blitt vigslet, og fungerer i dag som livssynsåpent seremonirom. Slike kapeller ved gravplasser står i motsetning til kapeller som fungerer som kirke to i ulike sogn – disse er vigslet fra starten og har en annen status.

Utviklingen i livssynsdemografien i Norge viser at behovet for verdige seremonilokaler utenfor kirkene, vil øke fremover

—  Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Forventer mer av kommunene

HEF ønsker at kommunene i større grad tilrettelegger for seremonirom som kan brukes av flere livssyn.

– Gravkapeller benyttes i dag, der det er det minst dårlige alternativet. En av utfordringene er størrelsen. Gjester risikerer å bli stående på utsiden og ikke kunne delta i begravelsen.

– Hvordan ser dere på å bruke eldre, avvigslede kirker, slik Venstre vil foreslå?

– Her kan kommunene finne gode lokale løsninger, men vi trenger framfor alt langt flere livssynsåpne seremonirom. Kirker kan kanskje være bedre enn ingenting, men det er ikke en verdig og varig løsning. Utviklingen i livssynsdemografien i Norge viser at behovet for verdige seremonilokaler utenfor kirkene, vil øke fremover, sier Enger.

[ Venstre vil åpne eldre kirker for livssynsåpne begravelser ]

Tekniske krav

Han viser til at tallene for dåp og konfirmasjon i Den norske kirke er fallende. Ifølge Enger velger flere ikke-kirkelige seremonier der det er et tilbud om det.

– Mange steder har forsamlingshus og grendehus. Kan de brukes?

– Ja, det er gjerne de som brukes i dag. Vi må benytte det lokalet som er tilgjengelig. For begravelser tilkommer dog en del tekniske krav, på grunn av at man skal bære inn og ut kister. Trappeoppganger må tilrettelegges for at dette skal skje på en verdig måte, og det må også være parkeringsplass og tilgjengelighet. Kommunene som lykkes best, er de som har bygget et livssynsåpent seremonirom.