Kultur

Haitisk forfatter langer ut mot misjon og nødhjelp: – Vi er et folk i livsfare

HAITI: Haitiske James Noël sammenligner hjelpearbeidere og misjonærer med gribber og gråtekoner. Nå ber han verdenssamfunnet om ikke å svikte den kriserammede øystaten på ny.

– Dette er helvete på jord, som vi haitiere pleier å si. Vi er et folk i livsfare, sier James Nöel.

Den haitiske forfatteren er aktuell med den nyoversatte Vakre Vidunder, en roman som retter ramsalt kritikk mot vestlig nødhjelp og misjon. Han skulle gjestet Norge i slutten av oktober, men koronarestriksjoner forhindret ham. Alvoret når likevel over Atlanterhavet:

– I dag er ideen om himmelens manna langt unna. For Haitis del har mange blitt lei av å gi hjelp, sier han.

I romanen er nettopp himmelsk manna et bilde på utenlandsk nødhjelp fra oven: Fly med mat, medisiner og personell.

Noël mener verden ikke må svikte Haiti: Nødhjelp og bistand er viktigere enn noen gang.

---

Nyoversatt haitisk litteratur

  • To haitianske romaner er nylig oversatt til norsk: James Noëls Vakre Vidunder (Camino forlag) og Yanick Lahens Månebad (Solum Bokvennen).
  • Noëls debutroman Vakre Vidunder mottok tyske Internationaler Literaturpreis. Han er en anerkjent poet i hjemlandet og intervjuet av Vårt Land i anledning boken.
  • Lahens er blant Haitis sentrale samtidsforfattere, og har undervist på Universitetet i Port-au-Prince.

---

vakre vidunder

Ingen nåde – bare Grace

– Dette er en konstellasjon av katastrofer! Det er monstrøst, apokalyptisk. Samtidig krever situasjonen at vi gjør en innsats for å ikke drives til fortvilelse, sier han.

I august i år døde nemlig 2.200 mennesker i et nytt jordskjelv. Orkanen Grace traff land like etter. Mindre enn én prosent er koronavaksinert.

Og måneden før ble president Jovenel Moïse snikmyrdet i sitt eget soverom. En drivstoffkrise har tvunget sykehus til å stenge, og hindrer vannforsyning. Væpnede gjenger har kidnappet minst 600 haitianere så langt i år.

Ikke få meg til å si at det er Gud som sender misjonærer for at vestlige aviser endelig skal få øynene opp.

—  Forfatter James Noël

– Det haitiske folket er de store ofrene, de er gisler for gjengene som kidnapper, dreper, voldtar og stjeler hver eneste dag, sier Noël.

I oktober ble 17 misjonærer fra USA ble kidnappet.

– Ikke få meg til å si at det er Gud som sender misjonærer for at vestlige aviser endelig skal få øynene opp for hvor fordømte vi er, sier Noël.

Han understreker at han fordømmer de 17 kidnappingene.

Marinesomdater med pappesker innunder flyvinge

Gribber og gråtekoner

Heller ikke etter 2010-jordskjelvet sto omverdenen Haiti by, mener Noël. Romanens jeg-person overlever jordskjelvet for elleve år siden. Naturkatastrofen regnes som den største i nyere tid. 300.000 mennesker døde.

I kaoset etterpå ser bokas forteller leger som tar selfier med lik og avkuttede armer. Han sammenligner hjelpearbeiderne med gribber som beriker seg selv.

Videre sammenligner han Haiti-misjonærer med gråtekoner – med kameraer til å dokumentere sin egen fortreffelige innsats.

– Det er denne tendensen blant de mektige, at de utnytter mediedekningen under dekke av å drive med nødhjelp, sier Noël.

Demonstrasjon Haiti

– Ikke lenger en hemmelighet

– ­Det er ikke lenger noen hemmelighet at FN importerte koleraen til Haiti, at nødhjelpsarbeidere var korrupte og sløste bort bistandspengene etter jordskjelvet i 2010, sier forfatteren.

I tiden etter jordskjelvet brakte fredsbevarende FN-soldater med seg av kolerabakterier. 10.000 haitianere døde i epidemien. FN har unnskyldt, men ikke påtatt seg juridisk ansvar eller betalt kompensasjon.

– Som ved et trylleslag «spiste» de ikke-statlige organisasjonene nødhjelpsmidlene. Det er et faktum, og har ingenting med min forfatterfantasi å gjøre. Den humanitære skandalen er ikke lenger noe skup, sier Noël.

Han er langt ifra alene om å kritisere den internasjonale innsatsen da ruiner skulle bli hus på ny.

Av USAIDs to milliarder gjenoppbyggings-dollar, gikk to prosent til haitiske entreprenører, ifølge tenketanken CEPR. Til sammenligning fikk Washington D.C.-baserte selskaper 65 prosent av byggekontraktene.

Internasjonale Røde Kors samlet en halv milliard dollar til hus i Port-au-Prince. Resultatet i 2015: Seks hus. Organisasjonen vil ikke si hvor pengene tok veien, men innrømmer å ha søtt på utfordringer.

Ikke-statlige organisasjoner «spiste opp» nødhjelpsmidlene. Det er et faktum, og har ingenting med min forfatterfantasi å gjøre

—  Forfatter James Noël
Johan Hindal er landrådgiver for Haiti i Kirkens Nødhjelp

Etterlyser penger

Johan Hindahl er landrådgiver for Haiti i Kirkens Nødhjelp. Organisasjonen har hele tiden jobbet med lokale partnere, forteller han. Etter 2010-jordskjelvet fikk 140.000 mennesker vann og sanitærhjelp. 40.000 fikk psykososial omsorg.

– I ettertid er det sikkert ting vi kunne gjort bedre. Men Haiti var og er i en kaotisk situasjon som begrenser hva vi kan oppnå i landet, sier Hindahl.

Han sikter til gjengkriminalitet og omfattende korrupsjonsanklager mot tidligere presidenter.

– Hva med dagens situasjon: Gjør dere nok?

– Det er nok ingen som gjør nok akkurat nå. Vi har bevilget én million kroner, men ødeleggelsene er så massive at én organisasjon ikke kan gjøre alt. Verdens regjeringer må bidra med midler til nødvendig gjenreisning, sier Hindahl.

Norge har sendt én midlertidig medisinsk delegasjon, ifølge NRK.

Hjelpearbeider Ingvill Konradsen

Ble nektet adgang

Ingvill Konradsen er daglig leder i Prosjekt Haiti. Hun driftet en leir som huset om lag 100 familier etter 2010-jordskjelvet.

– De internasjonale ekspertene kom med ferdigsnekrede prosjekter som haitierne ikke fikk delta i. Alt var ovenfra og ned, sier Konradsen.

Hun forteller at haitiere ble nektet adgang til FNs koordineringssenter for nødhjelpsarbeid. Blant dem var Konradsens daværende ektemann. Selv fikk hun gå ut og inn så mye hun ville.

Jeg har aldri opplevd situasjonen på Haiti så prekær og fastlåst som nå

—  Hjelpearbeider Ingvill Konradsen

– Er det noe du selv kunne gjort annerledes den gangen?

– Vi er en liten aktør. Vi samler penger fra norske givere og bruker dem direkte, sier Konradsen.

Den for tiden norgesbaserte hjelpearbeideren er svært bekymret for situasjonen på Haiti. Hun forteller at foreldre ikke tør sende barna på skolen i frykt for kidnapping.

– Jeg har levd nesten et kvart århundre på Haiti, og har aldri opplevd situasjonen så prekær og fastlåst som nå, sier hun.

---

Haiti

  • Republikk med 11 millioner innbyggere som dekker den vestre tredjedelen av den karibiske øya Hispaniola.
  • Øya var det første stedet Kristoffer Columbus landet i 1492. Spanske erobrere utryddet nesten hele urbefolkningen.
  • Haiti ble i 1804 den første landet i verden som avskaffet slaveriet, etter et slaveopprør i 1804.
  • Det fattigste landet på den vestlige halvkule.
  • Jordskjelvet i 2010 var den største naturkatastrofen i nyere tid. Skjelvet tok livet av 300.000 mennesker.
  • President Jovenel Moïse ble snikmyrdet i juli i år. I august ble landet rammet av et nytt jordskjelv. Orkanen Grace traff land like etter.

---

– Dette er fremdeles en kamp

Jørgen Sørlie Yri er høyskolelektor ved Høgskolen i Østfold og leverte nylig en doktoravhandling om forholdet mellom Haiti og nabolandet Den dominikanske republikk.

– Det er gledelig at litteraturen endelig oversettes. Om man skal ta haitierne på alvor, og lytte til dem, kan man for eksempel gjøre det ved å lese bøker derfra, sier Yri.

Dette i motsetning til hvordan haitierne ble oversett av utenlandske aktører i gjenreisningsarbeidet etter 2010-jordskjelvet, påpeker han.

Om man skal ta haitierne på alvor, og lytte til dem, kan man for eksempel gjøre det ved å lese bøker derfra.

—  Høyskolelektor Jørgen Sørlie Yri

Og, legger høyskolelektoren til, haitierne har bestandig hatt sterke røster: Et rikt kulturliv med litteratur, teater og musikk. Stemmene må bare få slippe til. Yri peker på et skille mellom folk og stat.

– Staten har vært et sted for folk som har misbrukt makt. Makthaverne har ofte sviktet sitt eget folk, og samtidig blitt sviktet av omverdenen, sier han.

Yri understreker at selv om jordskjelv ikke kan forhindres, er katastrofers alvorlighetsgrad menneskeskapt. Haitis bygg er skjøre, helsevesenet nedprioritert. Gjenger kontrollerer viktige ferdselsårer. Den dominikanske republikk er aldri rammet like hardt.

Folket derimot, mener Yri har vært i en form for motstand siden slaveriet. Etter den haitiske revolusjonen i 1804 ble landet verdens første til avskaffe slaveriet. Revolusjonen var et slaveopprør: Målet var frihet.

– Og akkurat dét er fremdeles en kamp på Haiti, sier høyskolelektoren.

Høyskolelektor Jørgen Sørlie Yri

Ikke svart Israel

Etter selvstendigheten inviterte Haiti USAs afroamerikanere – både frisatte og fangede – til å flytte til den karibiske øystaten.

– Som et slags svart Israel?

– Jeg ville nok ikke gått for den sammenligningen. Haitiernes lovede land ville nok i større grad lokaliseres i Vest-Afrika, sier Yri.

Høyskolelektorens forslag kan ha noe for seg: I den haitiske forfatteren Yanick Lahens Månebad reiser nemlig døde sjeler under havet tilbake til Guinea.

Romanen ble nylig oversatt til norsk, og er en slektskrønike fra den haitiske landsbygda. Flere av karakterene tror på voodoo-religionen, en synkretistisk blanding av eldre vestafrikansk religion og katolisisme.

Jeg har klart å skrive en ganske sexy roman ut fra et sett vanskelige temaer

—  Forfatter James Noël

– Ganske sexy

Også i Noëls Vakre Vidunder henvender jeget seg til en ånd, Papa Loko, tidvis i sommerfugl-ham.

– Litteraturen har dette enestående at den kan ta oss gjennom virkelighetens skjelvinger, og dét med massevis av sommerfugler i magen, sier forfatteren.

Han mener nettopp romanens poetiske uttrykk muliggjorde katastrofetemaet. Tunge temaer omtales i bilderikt, fortettet språk. Og selv om nødhjelpere omtales som «åtselfugler», er boka spekket med kjærlige bilder. Og begjær: Jeg-fortelleren forelsker seg nemlig i en hjelpearbeider.

– Min trøst er at jeg har klart å skrive en ganske sexy roman ut fra et sett vanskelige temaer, sier Nöel.

Drivstoffkrise på Haiti

Les mer om mer disse temaene:

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur