Kultur

Bevæpner seg med femåringens spørsmål

NOMINERT: I podkastene Hvorfor det? og Alle våre dager stiller Ingrid Ivo Vatnar Eikje like direkte spørsmål som hun kunne ha stilt som femåring. Nå er hun nominert til Petter Dass-prisen.

– Kollegaene mine hopper i taket og blir utrolig stolte og sier det er fortjent.

Ingrid Ivo Vatnar Eikje måtte google Petter Dass-prisen. Kollegaene i organisasjonen Menneskeverd måtte forklare henne hvor stor anerkjennelse det er å bli nominert. Da hun så kronprinsesse Mette-Marit blant tidligere prisvinnere, sank det inn hvor høyt prisen henger, og at hun var blant få kvinner på lista.

– Det er kult at man kan vise at kjønn ikke har noe å si, ganske top notch, sier hun.

---

Ingrid Ivo Vatnar Eikje

  • Født i 1995.
  • Bor i Lillestrøm.
  • Utdannet ved tekstforfatterlinjen ved Westerdals – Høyskolen i Kristiania.
  • Jobber som prosjektleder i organisasjonen Menneskeverd, der hun blant annet står bak podkasten «Alle våre dager», om døden.
  • I podkasten «Hvorfor det?» stiller hun spørsmål det ikke alltid er lett å svare på. Hun har hatt gjester som Erna Solberg, Espen Lervaag, Else Kåss Furuseth og Henrik Syse.
  • Gift med Sindre Gelius Eikje.

---

Bilder av Ivo - Ingrid Vatnar Eikje tatt ved Filadelfiakirken i Oslo.

Hvordan vil du dø, pappa?

I den første podkasten i serien Alle våre dager spør hun pappaen sin om døden. Den ble publisert 22. mars 2020. I april i år kom hennes andre podkastserie Hvorfor det? der tøff-i-trynet-faktoren er hvor dumt du kan spørre – som «hvorfor slutter voksne å leke?».

Du kan spørre hva, hvor, når og hvordan, men Eikje velger, som huldretussene i Ronja Røverdatter, det aller mest krevende spørreordet hvorfor. Serien er illustrert med bilde av henne selv som femåring. Hun er født nysgjerrig, og oppmerksomhet har hun alltid ønsket og fått.

– Livet er for kort til å kjede seg. Jeg må ut på oppdagelsesferd, være litt redd og vågal. Det er jo redd jeg er når jeg møter Erna (Solberg), min egen far (sokneprest Runar Olsen) for å snakke om døden og drapsmannen (Kjell Alrich Schumann) om hvorfor han skjøt.

Livet er for kort til å kjede seg.

—  Ingrid Ivo Vatnar Eikje
Bilder av Ivo - Ingrid Vatnar Eikje tatt ved Filadelfiakirken i Oslo.

At noe er skummelt, lokker mer enn det skremmer.

– Noen melder seg på Paradise, men jeg møtte drapsmenn, sier hun.

I prestegårdshagen i Solør lekte hun mye med tre yngre søsken. Hun satt aldri stille, og heller ikke i dag tenker hun mye på konsekvens før handling. Hun tok et podkast-kurs, leste mange bøker om døden og hoppet i det: Med to mikrofoner på bordet begynte hun å snakke med pappaen. I neste avsnitt spør hun onkelen Knut Andersen hvordan man møter mennesker i sorg.

Deretter fant hun folk å snakke med utenfor familien: Eskil Vika Amundsen som opplevde at faren ble drept. Kadra Yusuf som rømte fra krig. Hun har snakket om meningen med livet med Henrik Syse og om selvmord med Bent Høie.

---

Petter Dass-prisen

  • Prisen deles ut av avisen Vårt Land og ble første gang delt ut i 1995.
  • Prisen skal gå til «en ­person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dags­orden på en ­engasjerende måte».
  • Fjorårets vinner var tidligere preses Helga Byfuglien.

---

Jakter spørsmål

Hun setter seg ofte på kafé med penn og papir: Hva synes jeg er aller vanskeligst? Hvilke spørsmål stiller jeg ikke på fest? Hva og hvem er jeg redd for? Blokka fylles med idéer og følelser. I møte med kolleger og venner pitcher hun idéer og temaer.

– Hva er det som dirrer? Gjør det ikke det, gidder jeg ikke.

Hun ringer dem det er umulig å få tak i. 90 prosent sier nei, men hun biter seg fast. Innrømmer at hun nok er slitsomt irriterende.

– Alle har noe fortelle, alle har en innsikt eller historie som folk kan bli utfordret og beveget av, sier hun i noe som høres ut som en programerklæring.

Noen ganger er det bom, andre som å sitte i sofaen hjemme. Hvem hun får kjemi med er ikke gitt.

– Det hadde vært null stress å dra hjem til drapsdømte Kjell Alrich Schumann og spise middag. Politikere derimot er ikke helt seg selv. Det kan være lettere å møte kulturprofiler og vanlige folk. Erna var hyggelig, men livvaktene med «gønnere» under jakka var mest interessante.

Erna var hyggelig, men livvaktene med «gønnere» under jakka var mest interessante.

—  Ingrid Ivo Vatnar Eikje

Gruer seg hver gang

Hun ser det som et godt tegn når hun får spørsmål tilbake. Som når Else Kåss Furuseth spør: Hva med deg?

– Da blir det mer samtale. Kjemi kan man ikke styre.

– Hva kan hjelpe?

– Kanskje å bringe inn egne refleksjoner, selv om jeg prøver å holde kjeft. Jeg er ikke stjerna. I en vanlig samtale ville jeg fylt på med enda en anekdote fra mitt liv for å sprite opp stemninga litt.

– Finnes det et spørsmål du gruer deg til å stille?

– Jeg gruer meg hver gang. Hvis ikke, blir det ikke bra. Jeg ser for meg at jeg skal løpe 400 m hekk for første gang, i svarte natta uten å vite hvor målet er, men vet at jeg har trent hardt og gjort gode forberedelser.

Flyte med

– Hva er viktig for deg i livet?

– Å være fornøyd. Nyttårsforsettet mitt var å være fornøyd med det jeg har og er, og ikke tenke at livet burde være annerledes, selv om jeg liker ambisjoner og at det ikke er farlig å være flink i noe, og å jobbe hardt.

Om hun lykkes med med nyttårsforsettet, kan man lure på når hun fortsetter med å si at hun kjeder seg ganske fort. Hun elsker å flyte med, og som Julie i filmen Verdens verste menneske går hun gjerne på en fest der hun ikke kjenner noen. På Instagram presenterer hun seg som partyqueen.

– Jeg er jo det. Jeg kjenner sjelden på vonde følelser. Om det skyldes min tro, min personlighet eller om jeg bare er utrolig heldig, vet jeg ikke. Men jeg vet jeg er vokst opp i en familie der jeg er ønsket og elsket. Men party kan jeg ha mer av. Vi må kunne løsne på slipset og ha det gøy.

Nyttårsforsettet mitt var å være fornøyd med det jeg har og er

—  Inrid Ivo vatnar Eikje

– Og det sier pastorfrua?

– Det er jeg ikke lenger. Mannen min har begynt som feltprest og skal ukependle til Værnes. Nå er jeg gressenke og koser meg med det.

---

Vårt Lands begrunnelse for å nominere Ingrid Ivo Vatnar Eikje til Petter Dass-prisen:

Merkelappen «ung, kristen stemme i offentligheten» er ikke alltid like enkel å bære. Samfunnsdebattant og podkastvert Ingrid Ivo Vatnar Eikje har vært opptatt av å være noe mer enn bare en kristen stemme i offentligheten. Gjennom podkastene Hvorfor det? og Alle våre dager klarer Eikje den vanskelige kunsten å sette kristne verdier, eksistensielle spørsmål og moralske dilemmaer på dagsordenen på en nysgjerrig, verdig og åpen måte. Det samme gjelder Eikjes bidrag til samfunnsdebatten på utfordrende temaer som abort, prevensjon og kvinnekamp. Hun er til stede på de plattformene mennesker i ulike generasjoner befinner seg og på den måten når hun bredt ut gjennom historiefortellingens kunst. Hennes måte å være en representant for kristentroa i offentligheten på er subtil og respektfull, og inspirerende for flere.

---

Ung og modig

De går begge fortsatt i Filadelfiakirken.

– Men føler jeg at boksene blir for trange eller at jeg må gå på glass, blir jeg kanskje litt rebelsk.

– I begrunnelsen for nominasjonen omtales du som en ung og modig kristen stemme …

– Troen står ikke i fokus i det jeg jobber med, men det vi gjør bør fargelegges av våre verdier. Jeg opplever det ikke som en byrde å være podkastvert og en troende. Vi er en gjeng som ønsker å skape et godt samfunn sammen.

«Dritt i innboksen» fikk hun da hun skrev kronikken om at menn bør ha P-piller. Trusler har hun ikke fått.

– Hvem rådfører du deg med?

– Jeg ringer ofte til mora mi. Hun er klok og engasjert. Hun sier ting rett ut, er kreativ og nysgjerrig.

Dirrer det?

Gode venner og kollegene i Menneskeverd er også vant med å bli spurt: Dirrer det, eller er det daukjøtt? Magefølelsen får ofte siste ordet.

– Kan du beskrive magefølelse?

– Min er fargerik i hvert fall. Inni meg er det mange farger, sjelden svart. Magefølelsen er som en magnet som drar meg mot det jeg har brukt tida på de siste årene.

Hun hører lite på podkast selv og leser lite. Med idé-radaren er alltid aktiv.

– Jeg bør nok høre mer, lese bøker og se dokumentarer. Samtidig risikerer jeg å miste særegenheten hvis jeg prøver å kopiere andres suksess.

Da de første podkastene ble sluppet på Spotify, kunne man se at lytterne også var folk som lyttet på Hill Song. I dag er 60 prosent av lytterne der under hennes egen alder, og de det er folk som også lytter på Billie Eilish eller Tix.

– Det er et mål å ikke bare snakke til sine egne. Det jeg gjør er ikke noe interne kirkegreier. Det er kanskje derfor jeg er blitt nominert, sier Ingrid Ivo Vatnar Eikje.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur