Ut mot budsjettet: – Kan ikke sitte å se på at kirkene råtner på rot

– Vi er skuffa over at regjeringens avskjedsgave er et saftig kutt.

Marit Brandt Lågøyr, direktør for sektorpolitikk i arbeidsgiverorganisasjonen KA, er ikke fornøyd med at tilskuddet til verneverdige kirkebygg er foreslått kuttet fra 60 til 20 millioner på et år.

– Stortinget har gjentatte ganger bedt om forsterka innsats for styrking og vedlikehold. I år har vi dessuten gjennomført en ny kirkekontroll, og vårt perspektiv er at vi ikke kan sitte å se på at kirkene råtner på rot.

Et uttalt mål

Mens regjeringen i statsbudsjettet for 2022 har foreslått å videreføre rammetilskuddet på over 2 milliarder kroner til Den norske kirke, vil de kutte drastisk i tilskuddet til «freda og verneverdige kyrkjebygg». Der regjeringen i fjor foreslo 60 millioner, foreslår de i årets budsjett i underkant av 20 millioner.

– Vi er takknemlig for at rammetilskuddet videreføres, men levende menigheter i hele landet krever bygg å være i. Det er rett og slett skuffende at de ikke leverer på statlige stimuleringsmidler, sier Lågøyr.

– I 2019 ble det bevilget 20 millioner kroner på denne posten til tiltak for kulturhistorisk viktige kirkebygg. Beløpet ble økt i 2020 og 2021 blant annet som ekstraordinære stimuleringstiltak knyttet til pandemien, svarer statssekretær Jorunn Hallaråker Heggelund (KrF).

I fjor vår vedtok et flertall på Stortinget at alle steinkirker fra middelalderen skal ha «ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030» i forbindelse med 1000-årsjubileet av slaget på Stiklestad. Norges 159 steinkirker hadde lenge vært i skyggen av landets stavkirker, men et slik vedtak skulle sikre vern også av disse.

Også den nå avtroppende regjeringen har signalisert at kirkebyggene har stor betydning. Tros- og livssynsområdet ligger under Barne- og familiedepartementet, og ett av deres fem uttalte mål for tros- og livssynspolitikk har vært at «kulturhistorisk viktige kyrkjebygg skal vere i forsvarleg stand».

[ SV: – Skuffende at regjeringen legger opp til å bryte våre internasjonale klimamål ]

– Dobbelt ille

Hvordan dette målet henger sammen med et budsjettkutt på 40 millioner, synes Marit Brandt Lågøyr i KA er «uforståelig».

– Det er ikke mulig å nå forsvarlig stand med den farten på satsingen som dette budsjettet legger opp til. Vi håper den nye regjeringen vil prioritere kirkebygg høyere, for denne regningen øker for hver dag vi ikke prioriterer den.

I proposisjon bemerker departementet at Riksantikvaren er opptatt av at de statlige tilskuddene er «det største enkeltløftet for vern av nasjonalt verdifulle kulturminner», og at disse tilskuddene fungerer som en katalysator for kommunene til å også å tildele midler.

Lågøyr beskriver dette samspillet som nøkkelen til løft av tilstanden for verneverdige kirkebygg. At budsjettposten nå kan krympe betraktelig, frykter hun kan få uante konsekvenser.

– Dette er dobbelt ille for kirkebyggene. Når de statlige midlene uteblir, frykter vi at det også kan påvirke kommunenes vilje til å prioritere vedlikehold. Vi mister den katalysatorfunksjonen de statlige midlene kan ha for den totale satsingen.

[ Dette kan Ap og Sp kaste om på i Solberg-budsjettet ]

Pandemi-unntak

Statssekretær Jorunn Hallaråker Heggelund (KrF) tar til orde for at målsetningen om å bevare kirkene står fast.

– Til sammen er det i perioden 2019-2021 gitt nær 180 millioner kroner til formålet. Effekten av tilskuddene som er gitt har hatt god effekt, som Riksantikvaren og KA sier.

Derfor mener Hallaråker Heggelund at reduksjonen i forslaget for 2022 er ikke å anse som et kutt, men at det betyr at ekstraordinære midler falt bort.

– De 20 millioner kronene for 2022 vil være viktige incentiv for kommuner til fortsatt innsats for kirkene. Kommunene har som kjent fortsatt det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkebygg, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Forventninger til Sp

Marit Brandt Lågøyr er riktignok ved godt mot, og forventer at Sp og Ap i sin tilleggsproposisjon – der de kan endre Solberg-budsjettet – tar grep.

– Senterpartiet har særlig vært tydelige, og har tatt initiativ til å økt satsing på sikring og vedlikehold av disse kulturhistoriske byggene. Jeg både håper og forventer at den nye regjeringen vil rette opp dette kuttet.

Tilleggsproposisjonen er ventet i midten av november.