Nye forfatterstudier skal fremme mangfold: – Vi har ikke gjort nok

– Jeg er forkjemper for at man skaper egne rom for minoriteter, men dette må ikke bli en hvilepute for allerede etablerte institusjoner, sier poet Priya Bains (26) fra Trondheim.

Hun bokdebuterer med diktsamlingen Med restene av mine hender i høst. I tillegg er hun redaktør for magasinet Abhivyakti, laget av bidragsytere med etnisk minoritetsbakgrunn.

[ Lite mangfold i organisasjoner: – Rollemodeller er viktig ]

Ett år etter at bokbransjen barket sammen i en debatt om «blendahvit» litteratur, har nynorske Samlaget og tankesmien Minotenk invitert forfatterspirer med minoritetsbakgrunn til å søke på et nytt forfatterstudium. Noe lignende er aldri gjort i Norge.

Samtidig jobber Sámi allaskuvla med å innlemme et permanent samiskspråklig forfatterstudium i studietilbudet sitt. Målet er å tilby studiet fra neste høst.

---

Mangfold i norsk skjønnlitteratur

• Ingen forfatter med ikke-vestlig bakgrunn er tildelt Brageprisen eller Kritikerprisen for skjønnlitteratur.
• Én forfatter med ikke-vestlig navn er tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris, Zeshan Shakar i 2017.
• Det finnes ingen tall for synlig eller usynlig (legning, religion etc.) minoritetstilhørighet blant norske forfattere.
• Den norske Forfatterforening (DnF) har aldri kartlagt mangfoldet blant medlemmene sine, men opplyser å ha ha medlemmer som skriver på persisk, arabisk, tyrkisk, engelsk, spansk og albansk, foruten de norske målformene.

---

– Noe annet er vel så viktig

Studiene kan komme til å mangfoldiggjøre norsk litteratur på hver sin måte: Mens det samiskspråklige studiet kan øke tilfanget av samiskspråklig litteratur i Norge, kan Samlagets studium øke tilfanget av nynorsk litteratur fra synlige som usynlige minoriteter.

Studiet tar imot søkere fra kulturelle, etniske, seksuelle, religiøse og kjønnsmessige minoriteter, eller med funksjonsvariasjoner eller urfolksbakgrunn. Listen er ikke uttømmende.

Bains ønsker studiene velkommen, men mener en generell bevisstgjøring i bransjen er vel så viktig som opprettelsen av enkeltstudier.

– Man kan lære noe av hvordan man har jobbet med kjønn. Istedenfor å starte en egen kvinnegruppe, ser man på hvor kvinnene er i rommene som allerede finnes, sier poeten.

Etterlyser retningslinjer

Forlagene må ta sin del av jobben, påpeker Bains: Hvem som sitter i redaktørstolen er avgjørende for hvilke bokprosjekter oppleves som interessante. Om redaktøren ikke faller for tematikken i manuset, kan viljen til å jobbe fram prosjektet være liten.

– Vi trenger konkrete retningslinjer slik at de som ansetter i forlagene tenker over mangfold, sier Bains.

Bains mener det er synd for litteraturen å gå glipp av ulike stemmer: Minoritetsstemmer tar gjerne tak i uutforskede temaer i norsk litteratur.

– Estetisk mister vi noe på veien. Selvfølgelig er det noe som går tapt pedagogisk også. På den ene siden at minoriteter kan se seg selv i litteraturen, og på den andre siden at de som ikke tilhører minoriteter kan få innblikk i hvordan andre liv leves, sier hun.

Vi trenger konkrete retningslinjer slik at de som ansetter i forlagene tenker over mangfold

—  Priya Bains, poet

Børs, børs, og litt katedral

Storbritannias største forlag, Penguin Random House, begynte sitt mangfoldsarbeid i 2016. I norske forlag har derimot bevisstheten økt de siste par årene, mener generalsekretær Heidi Austlid i Forleggerforeningen.

Hun forteller at bransjeorganisasjonen planlegger å utarbeide mangfolds-retningslinjer for rekrutteringsprosesser sammen med forlagene.

– Mangfold vil alltid lønne seg. Vi skal treffe et marked med mange nye lesere framover, og da trenger vi historier leserne kjenner seg igjen i, sier Austlid.

For eksempel leser minoritetsgutter mindre enn andre gutter, nevner hun. Og gutter leser mindre enn jenter, unge mindre enn eldre.

Generalsekretæren berømmer Samlagets minoritetssatsing.

– Men vi må sette mangfold i system i hele bransjen, som en del av den langsiktige forretningsutviklingen. Vi har en jobb å gjøre for å oppnå representativitet på alle nivåer, sier Austlid.

Hun utdyper: Mangfold trengs fra toppledelsen og ned i forlagene – og blant forfattere så vel som de ansatte som vurderer og bygger forfatterskap.

---

Mangfold i norsk forlagsbransje

• Forleggerforeningen har kartlagt mangfoldet i norske forlag. 460 forlagsansatte svarte på undersøkelsen.
• Mer enn halvparten av respondentene oppga å ha skeive kolleger. Også kompetanse- og aldersmangfoldet er relativt stort.
• Tre prosent oppga å ha innvandret til Norge. Én av ti oppga å ha minst en forelder som har innvandret, størsteparten fra land i Europa.
• Nesten ingen av respondentene oppgir å ha en funksjonsnedsettelse.
• Mindre enn fire prosent har ikke høyere utdanning.
• Salgs- og markedssiden har større mangfold enn den redaksjonelle siden.

Kilde. Forleggerforeningen

---

– Vi har ikke gjort nok

Forfatter Sigmund Løvåsen er prosjektleder for Samlaget og Minotenks nye studietilbud.

– Opprettelsen av denne forfatterskolen skyldes at vi ikke har gjort nok for å sikre mangfoldet. Vi må ta grep, sier han.

Løvåsen mener forlagenes utgivelseslister inneholder et bredt spektrum av stemmer med ulik bakgrunn, enten det gjelder geografi, klasse, eller minoritetsgrupper. Derimot er antallet stemmer fra enkelte grupper fremdeles for lavt, påpeker forfatteren.

[ – Mange ledere vil ha mangfold, men ikke inkludering ]

– Samtidig er det ikke alltid lett å få øye på mangfoldet, fordi vi har kommet så langt at det ikke alltid gjøres et poeng ut av forfatterens bakgrunn, sier prosjektlederen.

Løvåsen påpeker at et tøft offentlig ordskifte kan være til hinder for ferske litterater, og spesielt stemmene som risikerer å møte mye motstand – både i tradisjonelle og sosiale medier.

– Vi vil gi studentene verktøy og kunnskap, men også litterært mot til å gå ut og offentliggjøre tekster, sier han.

Søknadsfristen for Samlagets Forfattarskule er 12. november. Om Sámi allaskuvla kommer i havn med sitt nye studietilbud, er søknadsfristen etter alt å dømme 15. april neste år.

– Vi ser fram til å kunne tilby dette studiet, og håper å ha på plass finansiering og studieplan så snart som mulig, sier rektor Laila Susanne Vars ved Sámi allaskuvla i Kautokeino.

Det er ikke alltid lett å få øye på mangfoldet. Vi har kommet så langt at det ikke alltid gjøres et poeng ut av forfatterens bakgrunn

—  Prosjektleder Sigmund Løvåsen i Samlaget