Lovsangspianisten kan lære kirkeorgel gratis

Aleksander Lorentzen (31) er lovsangsleder i Storsalen og musikkarbeider i Østre Frikirke i Oslo, begge i deltidsstillinger. Han studerer for tida musikkvitenskap på UiO. Fra NLA Høgskolen Staffeldtsgate har han en bachelor i rytmisk piano. Han begynte med klassisk piano da han var fire år.

Nå ser han med interesse på muligheten for å videreutdanne seg på kirkeorgel.

– Ja, jeg vurderer sterkt å søke, sier han.

Musikkavdelingen ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate har på kort tid laget et nytt 10-poengs studium for å dyktiggjøre musikere i orgelspill. Kurset vil gi kompetanse til å spille liturgi, salmer og beherske kjernestoffet i kirkelige handlinger. Opptakskravet er 60 studiepoeng i musikk eller tilsvarende realkompetanse.

Du må med andre ord være en habil musiker for å komme inn. Siden tilbudet også er nettbasert, kan en-til-en-undervisningen gjennomføres uansett hvor studenten bor. Tilgang på et kirkeorgel og internett er forutsetningen.

[ Noah Gylver (19) dokumenterte farens siste leveår med uhelbredelig kreft ]

---

Organist-tilbud

• NLA høgskolen Staffeltsgates studium vil enten kunne tas digitalt eller ved oppmøte.
• Tilbudet er utarbeidet i samarbeid med Kirkerådet for å øke rekrutteringen av kirkemusikere til landets menigheter.
• Studiet er på 10 studiepoeng og kan kombineres med jobb/studier.
• De som tar kurset vil få kompetanse til å spille liturgi, salmer og beherske kjernestoffet i kirkelige handlinger.
• Opptakskravet er 60 studiepoeng i musikk eller tilsvarende realkompetanse.
• Studietilbudet er gratis, finansiert gjennom tilskudd fra Kompetanse Norge og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning.

---

– Mens mange legger ned eller sliter med rekrutteringen til sine orgelstudier, har vi større pågang enn noen gang. Vi får mange henvendelser fra menigheter som er i akutt behov for organister. De kan kanskje bare tilby en liten stilling og får få søkere, forteller avdelingsleder Ole Kristian Kogstad ved NLA.

[ Kirkemusikkstudiet justeres kontinuerlig ]

YouTube-assistanse

I Storsalen der Lorentzen leder lovsangsteamene, finnes det ikke kirkeorgel. Men i Østre Frikirke, der han også har en deltidsstilling, brukes orgelet iblant.

– Det vil være en styrke for meg også å kunne bruke det. En slik videreutdanning vil også være bra med tanke på videre jobbmuligheter, sier han.

De gangene han har brukt orgelet, har han måttet finne ut av bruk og registrering selv og hentet støtte fra YouTube-videoer.

– Mange menigheter vil ha en musiker med rytmisk kompetanse, men fortsatt brukes orgelet. Derfor vil det være nyttig å dyktiggjøre seg på det. Orgeltradisjonen er en sterk og stor del av vår kulturarv. Selv om jeg har lagt hovedvekten på en annen sjanger, setter jeg pris på en gudstjeneste ledet fra orgel. Å forstå mer av hvordan det funker, vil absolutt være interessant, sier han.

I folkekirken må musikken gjenspeile folkets musikk.

—  Sokneprest Jakob Furuset

Spotifytesten

Gjerdrum og Heni menighet på Romerike lyste ut en 80 prosent stilling i vår og fikk 12 søkere. Blant dem fant de ingen som matchet menighetens behov. Sokneprest Jakob Furuset innrømmer at det kan høres ut som de har et luksusproblem.

– Kanskje er vi smale i bestillingen. Mange søkere er klassisk utdannet. Det trenger vi, men det fyller ikke hele vårt behov. I folkekirken må musikken gjenspeile folkets musikk. Vi trenger musikere som også kan spille sanger og musikk som folk hører på. Da er det særlig den rytmiske musikken som er et savn, sier sokneprest Jakob Furuset.

[ Kirkemusikere må ha to komplette utdanninger for å strekke til ]

Han sitter selv i ansettelsesutvalget sammen med kirkeverge, representanter for menighetsråd og fagforening som møter søkerne til intervju og prøvespilling.

– Noe av prøvespillet er forberedt, andre ting må de ta på sparket. Det viktigste for oss er at de hjelper menigheten til å synge godt, ikke at de briljerer som organister. Det er stor variasjon av salmer i den nye salmeboka. Derfor prøver vi dem i ulike salmer. Vi bruker også det jeg kaller Spotify-testen som er en lytteprøve hvor de hører en rytmisk sang der de må lytte seg fram til harmoniene i den. Jobber man med ungdommer, er det en hverdagslig ferdighet å kunne finne ut av slikt, sier Furuset.

Folkefrekvensen

Stillingen fylles for tiden av vikarer mens menigheten fortsetter jakten på den rette gjennom kontakt med musikkmiljøer.

– At vi ikke kan tilby full stilling, er nok det største hinderet. Vi tror det er en spennende utfordring for en kirkemusiker å gjøre seg kjent med det frivillige musikalske livet i bygda og spille på de ressursene.

– Hvor typisk tror du din menighet er?

– Dette er mer typisk enn de store bymenighetene hvor man kan spisse og spesialisere musikklivet. I bygdas musikkliv er populærmusikken viktig. Det handler om å være lydhør og spille seg inn på frekvensene i folket. Vi hører alle på forskjellig musikk hele tiden. Derfor må også en kirkemusiker være fleksibel. Det er vanskelig å spisse og reindyrke en sjanger i denne stillingen, sier soknepresten.

Senker terskelen

Utfordringen med å rekruttere organister og kantorer er ikke av ny dato. Selv om søkertallene til kantorutdanningene har steget noe de siste tre årene, sliter menigheter i flere kirkesamfunn med å få søkere. NLA Høgskolens kantorprogram melder om stor søknad. De kombinerer sin rytmiske musikktradisjon med den kirkelige liturgiske musikken.

Kirkerådet er glad for NLAs nye satsing og anbefaler tilbudet. Til rundt 900 kirkemusikerstillinger i Den norske kirke, er det et nøktern anslag at kirken trenger 20–25 uteksaminerte kirkemusikere hvert år. Kirkerådet ser på NLAs tilbud som en vei inn for dem som seinere ønsker å ta en kvalifiserende utdanning i kirkemusikk.

– Med tanke på at det for en del kirkemusikere kan være aktuelt å være innom andre musikerstillinger i løpet av yrkeslivet, trenger vi at enda flere uteksamineres hvert år. NLAs nye studium er et svært viktig bidrag i denne situasjonen, siden det senker terskelen for at musikere kan få nærmere kjennskap til kirkemusikken og se muligheten for Den norske kirke som en spennende arbeidsplass, sier Jan Christian Kielland som er avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet.