Peer Gynt på jakt etter The Missing Link

Se for deg en Tin Tin-historie eller en Indiana Jones-film. Carl Alfred Bocks liv var full av dristige eventyr. Han krysset Sumatra og Borneo samt datidens Siam og Laos hundre år før noen hippie eller ryggsekksturist. Bock tegnet dessuten landskap, elvestryk, jungel, hytter, palass og mennesker han møtte. Han skrev to bestselgende bøker om ferdene som fortsatt blir utgitt.

Som oppdager samlet han pattedyr, fugler, insekter og planter. Få nordmenn har så mange artsnavn oppkalt etter seg som ham. Blant annet har en gjøk på Borneo navnet cuculus bockii. Men målet var hele tiden å finne det leddet Darwin manglet – en hårete menneskeart med hale. Historien om funnet av den hårete jenta Krao, er så sørgelig at selv Bock ikke ville fortelle den.

Finn Eivind Jors navn er å finne på flere bøker som leses til forberedende prøver, og han har i flere år undervist studenter på Bali. På reise i området fant han for 15 år siden boka om en norsk oppdager han aldri hadde hørt om – Carl Alfred Bock (1849–1932).

– Vi har ikke så mange oppdagere, og i hvert fall ikke mange som har reist i Østen. At ingen hadde fortalt denne historien før, trigget meg til å skrive. Leitingen i arkivene har vært massiv – og har tatt altfor for lang tid. Det har vært ren galskap!

---

Carl Alfred Bock (1849-1932)

• Oppdager og selvlært biolog og etnograf.
• Jaktet på «the missing link» på Borneo, Sumatra, Siam og Laos.
• Skrev tre bøker.

---

Først til Finnmark

Som barn av sin tid ville Bock ut å oppdage verden. I London kom han i kontakt med pengepugeren og sjarlatanen Antonio Guillermo Farini som drev akvariet The Aq der den engelske sosieteten kunne se og lære om fremmede arter – og mennesker fra fjerne himmelstrøk og livsvaner.

Bock så mulighet for profitt og lovte å skaffe samer og reinsdyr til utstillingen. Samer var allerede vist i dyrehagen i Hamburg. Bocks første reise gikk derfor til Finnmark. Hva motiverte fire samer til å bli med Bock til London? «Kanskje var det nysgjerrighet, kanskje eventyrlyst – men mest sannsynlig lot de seg drive av økonomisk nød», antyder Jor.

[ Oppgjør med framstilling av samisk tro ]

Bock var pågående, handlekraftig og idérik, men blottet for kritisk sans. Skulle det lykkes å ta reinsdyr til London, skjønte han likevel såpass at han måtte ha med store mengder lav. Selv om de fire samene selv fant det besynderlig at mennesker ville betale for å se på dem, ble utstillingen en suksess. Selv dronning Victoria dukket opp.

– Det var et element av «jeg ser på deg, og du ser på meg» over det hele. Samene smilte ustanselig, de småpratet med hverandre og virket like opptatt av de besøkende som de besøkende var av å observere dem, forteller Jor.

Krao skulle seinere bli akvariets store stjerne i et drøyt halvår før Farini sendte henne på verdensturné.

Vår egen historie

– Hvordan er arbeidet med boka blitt påvirket av Black Lives Matter og debatten om identitetspolitikk?

– Selv har jeg som grunnpremiss at vi skal likebehandle og forsøke å forstå fortidens mennesker med utgangspunkt i at de er mennesker. Både hodejegerne og «lapplenderne» er først og fremst mennesker. Kampen mot rasistiske holdninger er jeg med på. Den delen av debatten som har relevans for min bok, er at vi som nordmenn er våre fortellinger. Også fortellingen om Bock bør med for at vi skal skjønne hvorfor vi er blitt de vi er. Bare slik vil vi kunne forstå andre, sier Jor.

[ – Ikke en gjeng sinte svarte folk, det er en kristen bevegelse ]

– Du forteller om menneskeimport for sirkusformål, og når jeg leser får jeg den beklemmende følelsen av se på mennesker som ser på andre mennesker i bur. Kan du skjønne det?

– Ja, og det er jo en av grunnene til at dette ikke bare er kuriøst. Det er jo også en favorittsyssel i vår tid å se på mennesker «i bur» i realityshow der vi ser på andre leve sine liv. Fortidens mennesker var ulike oss, men hadde mange av de samme impulsene og ønskene om å se på andre.

Ville bli dyrket

– Du skriver om Bocks oppdragsgiver Farini at «hans hår var like svart som hans intensjoner». Hva tenker du om Bocks grunnleggende motiver?

– Jeg tror han, i likhet med oss alle, dypest inne ønsket å bli elsket. Hans evige kamp for å klatre opp og fram i samfunnet, er uttrykk for at han på sitt mislykkede vis kjempet for å bli sett, anerkjent og dyrket. Han startet med noen handicap, ikke minst manglet han selvinnsikt og forstod ikke sine dypeste motivasjoner. Derfor valget han stadig gal strategi. Hans lykkeligste år var kanskje hans siste, da han bare levde et alminnelig liv sammen med hushjelpen til sin ex-hustru, sier Jor.

Også fortellingen om Bock bør med for at vi skal skjønne hvorfor vi er blitt de vi er.

—  Finn Eivind Jor

I Bocks samtid var det lite rom for sosial mobilitet. Bocks ambisjoner var åpenbart større enn hans evner. Likevel klarte han med en utdannelse som tilsvarte ungdomsskolen, nesten å kjempe seg inn i embetsverket.

– Det var en prestasjon bare det, mener Jor.

Brødremenigheten

Bock var født inn i en kjøpmannsfamilie i Kristiansand og var eslet til å overta forretningen. Han ble sendt til brødremenighetens (herrnhuternes) skole eller oppdragelsesanstalt i Christiansfeld i Danmark, der for øvrig også Camilla Collett gikk før ham.

– Det var en svært god skole med tysk som opplæringsspråk. Elever kom fra mange land og de lærte engelsk, fransk og latin. Men Bock lærte seg å hate skolen, og det brant i ham i mange år. Annen utdannelse hadde han ikke. Etter skolen dro han ut i verden på egen hånd.

Selv om han hadde sin lille utdannelse fra Brødremenigheten, var hans forhold til misjonærer han møtte på sine reiser helt avhengig av hvilken nytte han kunne ha av dem.

– Han var ikke en konsistent person.

---

Biografi

Blant hodejegere og kannibaler - nordmannen Carl Bocks jakt på halemenneskene

Av Finn Eivind Jor

Vega forlag, 2020

---

Peer Gynt

– Har det slått deg at han var en Peer Gynt?

– Ja, definitivt, i hvert fall en Askeladd. Det er mye pågangsmot og vilje i ham. Selvinnsikt var vel ingen av de to herrers fremste egenskap. Han var annerledes og en outsider. Det er noe utpreget norsk i hans streben etter noe han ikke helt har forstått selv. At han var seg selv nok, kan man nok si. I den grad man kan snakke om kjernen i mannen, er det en svært uavklart trang til å få anerkjennelse.

– Som ektemann og far var han helt ubrukelig. Et stykke på vei må vi være forsiktige med å projisere våre idealer ned på Victoriatiden. Jeg tror imidlertid ikke han var alene om å betrakte barn som noe han hadde, men ikke som en bærebjelke i livsprosjektet slik det er i dag. Han overlot både hustru og barn til seg selv.

Bock hadde en forbausende evne til å få adgang til de høyeste sirkler. Han eide ikke skam i livet, mener Jor, og listen over adelige og kongelige han hadde tilgang til er imponerende.

– Nå har han fått sin biografi. Hva mer fortjener han?

– Han fortjener en plass i den delen av det norske heltegalleriet der haltende helter kanskje kan gi oss bedre innsikt i hvorfor verden er som den er. Han er ikke en av de høyreiste, blonde helter, men må helter alltid være det?

Løgnen

Krao ble ikke funnet i jungelen. Hun ble født i Bangkok rundt 1875 av to fattige, vanlig utseende foreldre. Krao ble tatt fra dem. Løgnene om Krao ble avslørt blant annet av to misjonærer som husket henne. Krao var intet manglende ledd, hun var et menneske.

– I ettertid er historien om Krao blitt brukt som et argument mot darwinismen av de mest bibeltro og konservative kretser i USA. Der heter det at darwinister forfalsket dette «beviset», men denne påstanden ligger som vi forstår svært langt unna sannheten. Farini var ingen darwinist, han var en sirkusmann. Om Bock kunne man dessverre i grove trekk si det samme, iallfall hva halejakten angår, konstaterer Jor.