Her er platesamlerens julefavoritter gjennom historien

Platesamler, pensjonist og tidligere kulturjournalist i Vårt Land, Olav Solvang, har gjennom nesten hele livet samlet på CD-plater. Juleplatene har fått en egen plass i hyllene nede i kjelleren.

– Dette er musikk jeg gjerne vil ha, det er jo alt mulig rart, med kjente og ukjente. Jeg får stadig nye favoritter, sier Solvang.

Arven etter klassikere

Solvang forteller at tilnærmingen til julemusikken er ulik blant artistene. Noen er opptatt av kristen julemusikk, andre ikke. Han fremhever at norsk julemusikk spesielt bærer preg av arven etter Alf Prøysen og Sølvguttene.

– Populær-julemusikken startet for alvor på sekstitallet, med Sølvguttenes Synger julen inn. På den tiden kom det ikke så mange plater, men det var noen bautaer, blant annet Prøysens jul, som alle hadde i stua, så det var ganske mye likt rundt omkring.

Solvang forklarer at på den tiden forstod plateselskapene at det var et marked for julemusikk. Norge begynte da å importere fra USA og Sverige. Det kom stadig flere juleplater.

Julevri

Han forteller at det er mange artister som beholder den vanlige stilen sin, men som vrir om utseendet på albumcoveret til å bli mer juleaktig.

– Du har for eksempel Amy Grant som bare har tatt på seg en julegenser på coveret. Vikingarna holder sitt vanlige image på Kramgoa jullåtar, men pynter albumet med stjerner. Dette gjelder mange artister.

Et annet eksempel er Silent Night av Mahalia Jackson har et diva-preg, men med et hint av julestemning.

– Mange av klassikerne fra sekstitallet så veldig like ut.

For mye av det gode

Jeg er en av dem som har sagt at vi trenger ikke å skrape sammen alt nytt, for det er så lite nytt. Jeg tror det er nok med det vi har.

—  Olav Solvang

Platesamleren understreker at det var noen år det kom veldig mange juleplater.

– Åtti- og nittitallet var en tid hvor nesten alle skulle gi ut juleplate til enhver pris. Da synes jeg det ble for mye av det gode. Da var det typisk at de gamle juleklassikerne gikk igjen med nye musikalske tolkninger, i tillegg til nyskrevne julesanger.

I USA har de pøst på med juleplater, og noen av de mest kjente selger mye.

– Jeg er en av dem som har sagt at vi trenger ikke å skrape sammen alt nytt, for det er så lite nytt. Jeg tror det er nok med det vi har, legger han til.

Humor

Solvang synes det var mer preg av humor på julecoverene på 90-tallet, der noen artister tar det helt ut, som for eksempel The Beach Boys. På platen Ultimate Christmas sitter bandet foran julenissen i en bil. Solvang nevner også Kim Larsens album Glemmebogen – Jul & Nytår fra 2004, som har et stort smilende ansikt på plateomslaget. Mariah Carey har en julenissekjole som hun bruker om igjen på flere album, mens Amie Mann spiller på reinsdyrhorn på omslaget til albumet One more drifter in the snow. Disse er gode eksempler på lekne julecovere, mener Solvang.

Glad i svensk julemusikk

– Hvilken type julemusikk liker du best?

– Sverige har sterke juletradisjoner. Jeg er glad i svensk julemusikk. Svenskene er også veldig gode på julestemning på covrene, med fyr i peisen og dempede farger. De har en veldig fin stemning som på Jul i Folkton, med gode svenske musikere. Det får jeg julestemning av. Og Sondre Bratland og SKRUK er noe jeg spiller fremdeles.

Nyskapende og særegne artister

Solvang peker på Maria Mena som en artist som har noe å særegent å komme med.

– Det bør være åpent for at det kommer nye artister med en unik og personlig juleplate, der de også har skrevet noe nytt. Det synes jeg er veldig fint. Men jeg tror ikke vi trenger så mange gjentagelser av det vi allerede har for mye av. Opp-poppa julesanger tilfører ikke noe nytt og det tror jeg plateselskapene har skjønt.

Solvang har et inntrykk av at det er færre av de pompøse julecoverne og mindre import av amerikanske juleplater nå. De juleplatene som kommer nå, bærer preg av symbolikk og minimalisme, som for eksempel en stjerne.

– Coverne på de nye platene er ikke så nyskapende. Jeg tror artistene tenker at jula fremdeles er veldig tradisjonsbundet.

Den nyeste juleplaten Solvang har i samlingen sin, er Kristin Mindes album Vinterrosen, som har et minimalistisk cover med tegning av en vinterrose.

Som glansbilder

På coverne til de religiøse juleplatene i samlingen til Solvang går det igjen ikoner og motiver som for eksempel julekrybben og stallen i Betlehem.

– Coverne blir nesten som glansbilder. Du har jo for eksempel Iver Kleive med Juleevangeliet, som har et klassisk krybbemotiv på coveret. Men du har også noen som er litt mer kreative, som SKRUK med albumet Krybberom, sier plateeksperten som i fjor gav ut boken Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge.

Solvang synes SKRUKs nevnte album og Sondre Bratlands Jol i mi song unngår et klisjefylt cover, mens de samtidig fokuserer på det religiøse.

Nedgang

Solvang utdyper at det uavhengig av koronapandemien har vært en kraftig nedgang i juleinnspillinger.

– Færre sitter hjemme og spiller julemusikk i stuen som før. Flere velger heller å høre på julemusikken live i sine respektive kirker.

Kanskje blir det oppsving for stuelyttingen i år?