03 December 2020



Kultur

Ny bok og dokumentar: Misjonærene ville ikke døpe egne slaver

Ny bok og TV-dokumentar viser en fortid der skipsredere, handelsmenn, konge og misjon inngikk i en skitten slaveallianse. – Mitt håp er at filmen kan forsterke bevisstheten om at Norge ikke har vært uskyldsrent, sier regissør.

Mandag kveld viser NRK dokumentaren Slaveskipet - Norges mørke kolonihistorie. Samtidig kommer boka De dansk-norske tropekolonier - Sukker, krydder, slaver og misjon. Samlet forteller de om en del av vår fortid som historikere kjenner godt, men som har liten offentlig oppmerksomhet.

Brødremenigheten

Historiker Roar Løken forteller historien om hvordan herrnhuternes grunnlegger riksgreve von Zinzendorf og kong Christian 6. delte ønsket om å nå så mange folkeslag som mulig.

LES OGSÅ: Bør Danmark gje ei offisielle orsaking for bruken av slavar på dei vestindiske øyane?

Nordmenn var involvert, ikke bare som mannskap, men også som kommandanter og guvernører. Det er en ubehagelig del av vår ­historie, sier forfatter og historiker Per Ivar Engevold. Foto: Media Service

Selv om misjonen i Karibia fikk en tung start, vokste Brødremenigheten slik at de selv eide slaver både for matforsørgning og for å skaffe inntekter til videre kirkevekst.

– Bare et fåtall av menighetens slaver ble døpt. Menigheten så det slik at oppgaven var å kristne og å få døpt andres slaver. Deres egne slaver, derimot, var der for å arbeide. De syntes det var galt å ha kristne brødre som slaver. Det er en åpenbar dobbeltmoral, sier Løken.

– Hva var kirkens hovedrolle?

– Inntrykket er at misjonstanken var med for å gjøre handelen akseptabel i Danmark-Norge. Da kunne man drive med forretning i ly av å bre det gode budskapet, sier Løken.

Biskop Erik Pontoppidan, han med forklaringen til Luthers katekisme, forsvarte slaveriet så seint som i 1760: «...den store sandhed at hedenskab dog er langt mer elendigt end selv den ringeste grad av kristendom.»

Ukjent historie

I løpet av 400 år ble mellom 10 og 13 millioner afrikanere fraktet over Atlanterhavet og solgt som arbeidskraft. Danmark-Norge hadde ansvaret for at omlag 100.000 av disse ble stuet ombord på skip og fraktet over til de vestindiske øyene.

Da historiker Roar Løken selv gikk på skolen, hørte han ingenting om dette. Da han selv underviste i videregående, var det kommet med, men var gitt liten plass i pensum.

– Dette er nok en viktig del av forklaringen på at de dansk-norske tropekoloniene og vår egen deltakelse i den atlantiske slavehandelen og slaveplantasjene i Dansk Vestindia viser seg å være ukjent for de fleste, sier Løken.

Også i Asia

Hans bok belyser for første gang bredden av den norske deltakelsen, også at norske skuter deltok i slavehandel i Asia før den langt større trafikken i Afrika kom i gang.

– Vi drev slavehandel fra India til Java og Sumatra, og i perioder hvor rishøsten sviktet, kunne vi også selge slaver andre veien til India. Slaver ble også solgt til Sør-Afrika fra India, Indonesia og Malaysia, forteller Løken.

Dykkerbragd

Filmskaper Ole Bernt Tellefsen leste som gutt en tegneserie om slaveskipet Fredensborg som forliste utenfor Arendal i 1768. Under arbeidet med TV-dokumentaren «Svartedauden» møtte han for få år siden mannen som hadde filmopptak av dykkerne som gjorde det sensasjonelle funnet av skuta i 1974. Da startet arbeidet med dokumentaren som vises mandag kveld.

Gjenstander og skipsdokumenter fra forliset gjør at Fredensborg i dag regnes som verdens best dokumenterte slaveskip. Dokumentaren er en dramatisering av den omfattende norske deltakelsen i trekanthandelen mellom Danmark-Norge, Afrika og de dansk-norske kolonier i Karibia.

– I det offentlige bildet er denne historien lite dokumentert, men forskere var ikke vanskelig å finne, forteller Tellefsen.

En forretningsidé

Da Black Lives Matter-demonstranter fylte gatene i sommer, var Tellefsen glad for at dokumentaren ikke var ferdig.

– Jeg har ikke laget et partsinnlegg. Mitt håp er at filmen kan forsterke bevisstheten om at Norge ikke har vært uskyldsrent. Fremmedfrykt kan være naturgitt, men rasisme er ikke det. Det er en forretningsmessig konstruksjon fra redere, underbygd av kirken, som et påskudd for å tjene penger, sier Tellefsen.

I dokumentaren møter vi forfatter Fartein Horgar som med sin fembinds ­romanserie vil banke inn i oss at Norge har vært en kolonimakt og at norske formuer vokste på slavehandel. Vi møter også forfatter og historiker Per Ivar Engevold. Neste år kommer hans bok der han så langt kildene gjør det mulig, forsøker å fortelle historien om de slaver som kom til Norge.

Ubehagelig

Heller ikke han lærte noe om dette på skolen. I Danmark er det godt dokumentert både med Thorkild Hansens trilogi fra 1960-tallet, og i fembindsverket Danmark og kolonierne (2017) der historieprofessor Per Hernæs ved NTNU i Trondheim var sentral.

– Få ser likevel hele bildet. Nordmenn var involvert, ikke bare som mannskap, men også som kommandanter og guvernører. Det er en ubehagelig del av vår historie, sier Engevold.

TV-dramatiseringen viser hvordan skipet Fredensborg ­seilte fullastet med mennesker under dekk.  Foto: Media Service

Følg pengene

Selv om norske formuer vokste, mener Løken at ingen ble rike på slavehandelen alene. Det var for mange tap av skip og for mange som døde under overfarten. 33 prosent av sjøfolkene og 15 prosent av slavene omkom.

– Inntektene kom fra slavedriften på plantasjene. Ellers var te-importen mest lukrativ. Både av sukker og te ble det importert mer enn det dansk-norske markedet trengte. Videresalget ga inntekter, sier han.

Allerede på 1600-tallet begynte norske kapteiner på egen hånd å kjøpe og selge slaver i Asia. Offiserene ombord hadde rett til å ta med såkalt føringsgods. De kjøpte også opium billig av britene for videresalg. Fra Kina kunne de ta med porselen som de solgte i København.

– Inntektene fra denne privathandelen kunne være store i forholdet til kapteinens lønn. Etter hvert overtok handelskompaniene slavehandelen, forteller Løken.

LES OGSÅ:

Følg slavesporet i Bergen

– På tide å ta et oppgjør

Graver fram vår mørke historie

---

Historie

  • Roar Løken
  • De dansk-norske tropekolonier - Sukker, krydder, slaver og misjon
  • Bokvennen
  • Roar Løken (f. 1947) er historiker, forfatter og pensjonert lektor. Han har tidligere skrevet bøker om Tungtvannsaksjonen og motstandsbevegelsen i Telemark.
  • Slaveskipet - Norges mørke kolonihistorie
  • Regissør Ole Bernt Tellefsen har manus og regi på TV-dokumentaren som vises på NRK1 mandag 26. oktober.

---

---

Slaveri

  • I løpet av 400 år ble mellom 10 og 13 millioner afrikanere fraktet over Atlanterhavet og solgt.
  • 40 millioner mennesker lever under slavelignende kår i dag ifølge forsiktige anslag fra ILO og Walk Free.

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur