Onsdag lanserte Kagge forlag den nye boken Kongen forteller, der pressemannen Harald Stanghelle har intervjuet kong Harald om forandringene som har funnet sted i samfunnet gjennom hans levetid. Kong Harald kommenterer her den politiske utviklingen, og hevder at det klare likheter mellom dagens samfunn og tiden før 2. verdenskrig:
«Jeg liker ikke det jeg ser. Det må jeg si. Jeg synes vi lever i en skremmende tid. Jeg har syntes det lenge. Jeg synes den ligner mer og mer på mellomkrigstiden,» sier kongen, og utdyper:
«Jeg tenker på nasjonalisme og motsetninger ellers. Jeg er urolig for populisme og oppsplitting. Og for den gjenoppstandelse av ytterste høyre vi ser i enkelte land som kanskje ikke husker hvordan det var en gang. Mange land er ikke så opptatt av å finne internasjonale løsninger, man dyrker seg selv. Det minner ubehagelig om tiden mellom første og 2. verdenskrig,» sier kongen. Han legger til at det også er forskjeller, men sier samtidig: «det er ubehagelig mye likt».
LES OGSÅ: Tajik åpner opp om hvorfor hun ikke finner tilhørighet i muslimske organisasjoner
– Kong Haakon var en av få som forsto hva nazismen var
– Jeg vil si at kongen er klok, sier Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole.
Hagtvet har forsket på ekstreme politiske bevegelser, demokrati og menneskerettigheter. Og han tror det kan få betydning at kong Harald uttaler seg slik han gjør.
– Kongen har en klar innflytelse på normdannelsen blant nordmenn. Dette er noe som gjør det norske kongehuset ekstra verdifullt. Og etter mitt syn er det en parallell mellom kong Harald og kong Haakon her. Kong Haakon var en av de relativt få som forsto hva nazismen var, og som fryktet denne. Han var intellektuelt oppegående, hadde lest Mein Kampf, og fikk stor betydning for meningsdannelsen i mellomkrigstiden. Her står Harald i en tradisjon, sier Hagtvet, og utdyper:
– Harald er selv en demokratisk personlighet, som kommer folk i møte på en vennlig måte. Og han står helt åpenbart beinstøtt i et forsvar for menneskerettighetene, for mangfold, respekt for individet og individets rett til å leve sine liv ganske ubegrenset av konvensjoner, sier Hagtvet.
LES OGSÅ: Kongen om aksept for likekjønnet ekteskap: – En revolusjon som er riktig
Artikkelen fortsetter
– Utviklingen i USA er skremmende
– Er sammenligningen med mellomkrigstiden betimelig?
– Det er mye likt her. Det som samtidig er den store forskjellen, er at det var de landene som hadde tapt 1. verdenskrig som var spesielt sårbare overfor fascismen, sier Hagtvet, og peker også på tre andre forskjeller:
– I mellomkrigstiden fantes et sterkt kommunistparti, og derfor en kamp mellom to store ideologier. Vi har i dag helt andre måter å forstå en økonomisk krise på enn hva som var tilfellet den gang. Det siste er at landegrensene ligger fastere i dag, og trass i oppblomstringen av nasjonalistiske bevegelser i vår tid, så er de ikke ekspansjonistiske. De vil ikke erobre nytt land. Men ikke desto mindre har kongen helt rett i at det er likhetstrekk.
– Hva tenker du på da?
– Vi ser angrep mot den internasjonale orden, mot overnasjonale organer. Det pågår en undergraving av FN, forsøk på å splitte EU, og ikke minst er nasjonalismen på fremmarsj. Vi ser også tendenser til å brennemerke minoriteter. I mellomkrigstiden var dette jødene, i dag er det ikke i like stor grad jødene, men innvandrere som brennmerkes. Gjennom internett er det blitt lettere for ytterliggående bevegelser å samle støtte for sin sak, og kommentarfeltene gjør at folkelige fordommer kommer mye sterkere fram enn før. Utviklingen i USA er dessuten virkelig skremmende, i den forstand at USA ikke lenger er til å stole på som alliert. Og dette er en helt ny utvikling, sier Hagtvet.
– Paradoksal forbitring
– Mellomkrigstiden var en autoritær tid. Er det autoritære trekk i vår tid?
– Det er helt klart at både Tyskland, Italia, Spania og Østerrike var land som falt for autoritære regimer. Hvis du tenker at samfunn som er demokratiske i dag blir mer autoritære, så vil jeg si at internett og sosiale medier – usosiale medier – fører til en forbitring og fordypning av motsetningene i det offentlige rom. Og det er mange som skremmes bort, og ikke orker å være med i debattene. Det er lettere å komme med trusler, noe politikere opplever stadig oftere. Dette var det lite av før, sier Hagtvet, og legger til:
– Forbitringen av ordskiftet er paradoksal, for aldri har tallet på universitetsutdannede nordmenn vært høyere.
Hør Vårt Lands nye podkast God Bless America
LES OGSÅ:
• I ny bok snakker kongen om forandringene i det norske samfunnet
• Fascistiske bevegelser i Tyskland er forbausende like dem man finner i Norge, mener forfatter
• Den nye fascismen er ironisk, morsom og smart, sier Paul Gilroy
---
'Kongen forteller'
- En bok der Kong Harald V samtaler med Harald Stanghelle, tidligere journalist og redaktør, om temaer knyttet til historien og dagens Norge.
- Gis ut på Kagge forlag i oktober 2020.
---
