Kultur

Utgir ­kjønnsnøytral salme for ­vielser

«Under regnbogens fargar kan vi strekke oss lenger», synges det i ny vigselssalme. Prest mener det er naturlig at det kommer nye salmer som tar innover seg vedtaket om likekjønnet vigsel fra 2017.

– Det var viktig for oss å ha regnbuen med som symbol.

Det sier Hilde Trætteberg Serkland som nå slipper salmen «Fargane» sammen med ektemannen Trond.

– Vi ønsker å skrive salmer for mennesker i dag som kan speile livene våre og hverdagen vi lever i, sier hun.

Hun er utdannet skuespiller og han lege. De bor i Bergen der hun også er menighetspedagog i Landås menighet.

I Vårt Lands salmestafett bidro de med sangen «Vi skal møtes» som Hans-Olav Mørk skrev da Norge ble koronastengt i mars og Hilde Trætteberg Serkland skrev melodi til.

Tidløs

I Den norske kirkes salmebok finner du bare sju salmer under temaet vigsel.

– Og bare et fåtall av dem kan brukes i likekjønnet vigsel. Derfor ville vi skrive en salme om ekteskapet – om det så er mellom kvinne og kvinne, mann og mann eller kvinne og mann.

I flere bryllup har de opplevd at de samme sangene går igjen.

– Hvis man ikke er kirkevant velger man kanskje «Kjærlighet fra Gud». Er man kirkevant, velger man noe annet fra salmeboka. Vi ville lage en tekst som handler om samlivet også, om det å velge hverandre og velge å leve i hverandres og Guds ja – ikke bare om selve bryllupsdagens jubel og glede. Siden det ikke er så mange som kan brukes i likekjønnet vigsel, ville vi skrive en tekst som snakket sant til alle om ekteskap og samliv. Målet var å lage en tidløs salme, sier Hilde Trætteberg Serkland.

Hør salmen her:

– Nært og ærlig

Marit Liarbø erleder i Skeivt kristent nettverk. Hun setter stor pris på den nye salmen.

– Den formidler på en nær og fin måte dette vakre mellom to som ønsker å skape sitt liv sammen, men uten at det glori­fiseres på noe vis. Det oppleves nært og ærlig. Jeg liker også måten­ teksten løfter fram troen på man er en del av noe større, og gleder meg til å lytte til denne når den slippes! skriver hun i en e-post.

Hun tror behovet er stort og gleder seg over utvidelsen av ­repertoaret siden Den norske kirke nå lever med to likestilte syn.

– Da er det veldig fint å ha en ny bryllupssalme som kan brukes av alle. Nå har jeg ikke hørt verken melodi eller arrangement på sangen så langt, men jeg ser ikke bort fra at dette er en salme som kommer til å bli mye brukt både i heterofile og likekjønnede vigsler, mener Liarbø.

Ny forståelse

At det trengs flere bryllupssalmer bekrefter Solveig Spilling Bakkevig. Hun er prest og nestleder i Norsk hymnologisk forening.

– Hver gang jeg setter meg ned sammen med et par som skal gifte seg, er det en utfordring å finne salmer som passer. Det er et tomrom i salmeboka som gjør at vi ofte må utenom de syv vigselssalmene som står der, sier hun.

Kirkemøtet vedtok i 2017 en ny vigselsliturgi som ønsker like­kjønnede par velkommen til å gifte seg i Den norske kirke. Spilling Bakkevig peker på at det da er naturlig at det også skrives nye salmer som tar inn over seg denne nye forståelsen av ekteskapet.

– Vedtaket bygger på en ny forståelse av ekteskapet der for eksempel en verdi som likeverd får større plass, sammen med de tradisjonelle verdiene trofasthet og kjærlighet. Å ta den nye forståelsen inn i salmespråket er både riktig og spennende, sier hun.

Solveig Spilling Bakkevig i Sande kirke. Sokneprest Arnadal og Skjee.

Solveig Spilling Bakkevig ønsker den nye salmen velkommen. Foto: Erlend Berge

Slik det nye valget av bibeltekster har gått i retning av Bibelens mer generelle tekster om kjærlighet, opplever hun at salmevalget ofte går i samme retning. Spilling Bakkevig kjenner den nye salmen «Fargane» og opplever ikke at den er begrenset til likekjønnet vigsel. Hun mener teksten grenser opp mot og utfordrer salmebegrepet.

– Den ligger kanskje nærmere det danskene kaller en kirke­sang enn en salme fordi den i stor grad er en dialog mellom de to som gifter seg. Ved en vigsel passer den kanskje best som en ­solosang, sier hun.

Mye å velge i

Dag Kaspersen er sokneprest i Drammen. Han skriver salmer og opplever at det for tida skrives et vell av salmer i mange miljøer rundt i landet.

– For meg er dette teologiske og poetiske arbeidet motiverende og morsomt å holde på med, sier han.

– Hvor lett er det å finne rett salme til en vigsel?

– Jeg mener det er masse salmer å velge i, sier han.

Man behøver ikke låse seg til de sju salmene i boka. Han forteller om et par som insisterte på Bjørn Eidsvågs «Eg ser».

– Men er ikke den mer passende i en begravelse, spurte jeg. Nei, de hadde vært gjennom vanskelige tider, og den passet dem. Mange stusset kanskje, men for dem var det supert.

Hans erfaring er at salmetekster må prøves ut for å sjekke slitestyrken. For han er det avgjørende at salmesangen ikke stivner.

– Vi må arbeide med den kristne poesien. Gjennom den leser vi vår samtid, våre hjerter og ansikter og ikke bare de hellige skrifter. Salmene er vårt gjensvar, vår stemme som svarer på tiltalen fra de hellige skrifter og de oppgaver som møter oss i vår egen tid. Noen av de nye salmene vil sikkert bli glemt. Jeg har aldri vært borte i maken til det mangfoldet av miljøer som arbeider med salmer i dag. Det lages langt mer enn folk flest er klar over, sier han.

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur