Lågen glitrer i bunnen av Gudbrandsdalen. Men hvem var Gudbrand?
Vi står i de grønnkledde bakkene der han en gang bodde, han som ga navnet til dalføret fra Lillehammer og nordover mot Dovre. Det er sagaskriveren Snorre som gjør at vi vet litt om Dale-Gudbrand, den mektige karen fra 1000-tallet og Olav Haraldssons tid.
Neste år, på akkurat dette stedet, blir det en storstilt feiring av møtet mellom de to – Dale-Gudbrand og kong Olav, i ettertiden kjent som Olav den hellige.
Skotørker
– Vi jobber med å få med en vikingebåt til anledning, røper Per Gunnar Hagelien, som har kontoret sitt her i et lite brunt hus på gården Dale-Gudbrand.
Dette er et kjent turistmål i dalen, og Hagelien er pilegrimsgeneral. Det vil si at han er ansatt som leder for et av fem pilegrimssentre langt Gudbrandsdalen. Og hvis du kommer innom på gården, kan du også overnatte her.
De kresne kan sjekke inn på hotellet i det gamle våningshuset. De som vil bo enkelt, kan derimot gå i det vesle brune huset på tunet og prate med Hagelien.
For i andre etasje står det senger, skotørkere og vaskemaskin – som han også håper at vil lokke pilegrimene til å bli en dag ekstra på gården.
Folkehøgskole
Pilegrimsleden til Trondheim er lang. For de fleste tar den minimum tre uker å gå, og det anbefales å ta en hviledag i uken, forklarer Hagelien. Det må til hvis kroppen skal klare belastningen med å gå opptil 643 kilometer.
Men mange dropper dette mens de jager frem mot målet. Skjønt, setter man på en vask, og blir en dag for å la den tørke, kan man bruke timene på å lære litt gårdshistorie, får vi vite.
En kultursti fører oss rundt eiendommen, fra gamle gravhauger, til et kunstverk med utgangspunkt i et av de mest kjente middelalderkartene, Herefords mappa mundi – vi får et lite glimt av hvordan verden så ut for de første pilegrimene som gikk mot Olavs grav i Nidaros.
På tunet står også den tidligere Gudbrandsdalens folkehøyskole, en av de første i sitt slag, en avlegger av Christopher Bruuns (1839-1920) pedagogiske visjoner. Han var prest, venstremann og grundtvigianer, og den som vil vite mer om miljøet rundt ham, som også Bjørnstjerne Bjørnson hørte til en tid, bør stoppe i Gausdal lenge før de kommer hit til Hundorp.
Det som er en liten biltur for de fleste, er mange dagsmarsjer unna for en pilegrim.
Gudebilde
Men det er fremfor noe fortellingen fra Snorre som har satt denne gården på kartet. Gården Dale-Gudbrand er utpekt til et tusenårssted. Slike steder regnes for å ha stor historisk betydning, både nasjonalt og i lokalsamfunnet.
I Sør-Fron er det møtet mellom Dale-Gudbrand og Olav Haraldsson som minnes. Det fant sted i 1021, og er beskrevet i Heimskringla. Her forklarer Snorre at Dale-Gudbrand hadde et hov for guden Tor på gården sin, men at han ble overbevist om at Olav Haraldssons gud var mektigere. Da Olav kom forbi, samlet bøndene i dalen seg til ting. Idet sola sto opp, ble det gamle gudebildet knust, så det fløy ut mus så store som katter, firfisler og ormer, ifølge Snorre.
Da sa Dale-Gudbrand: «Me har fått stor skade på guden vår, og då han ikkje kunne hjelpa oss, så vil me nå tru på den gud som de trur på.»
Storkaren lot seg nå døpe sammen med sønnen sin, og det ble igjen prester i dalen. Etter hvert ble det også mange spir her – det nærmeste er Sør-Fron kirke, en av få åttekantete gudshus i landet.
Kirkene står på et vis som vitner om fruktene fra møtet i 1021. Men Hagelien sier han skulle ønske at det var lettere for pilegrimene å få se kirkene. De få som har åpent, har ofte svært begrensede åpningstider, typisk fra 10 til 14.
– Det er ikke da pilegrimene kommer innom. De vil gjerne besøke en kirke når de kommer fram til dagens mål, og det er stort sett senere på dagen, sier Hagelien med et lite sukk.
---
Sommerserie: Herbergene
- Pilegrimsveiene går ofte gjennom norske bygder, der lokale bønder og andre har etablert overnattingssteder for pilegrimer.
- Møtet med vertskapene ved disse herbergene gjør ofte inntrykk på pilegrimene.
- Vårt Land har besøkt noen av herbergene, og i sommer kan du lese historien om dem, og møte noen av ildsjelene som tar i mot vandrerne.
---