Laget film om prest født i feil kropp

Selv når den svenske regissøren Mårten Klingberg lager film om en transkvinnes reise mot å bli den hun er, klamrer han seg til sjangeren han liker best av alle: dramakomedie.

– Det er jo sånn livet er, sier han på telefon fra Stockholm.

Klingberg trives i skjæringspunktet mellom humor og alvor, og tror de to motpolene kan forsterke hverandre.

– Jeg kan se på mitt eget liv og fylles av sorg og avmakt, eller av ro og glede. Jeg tror sjangeren speiler meg på et vis.

Forbudt humor

Kinoklare Min pappa Marianne er basert på den sanne historie om presten Ann–Christine Roxberg, som ble født i feil kropp og i 2010 kom ut som kvinne. Ann-Christine Roxberg ble født Åke. Hun fortalte om følelsene sine allerede som ung, men en allmennlege ga henne tabletter fordi han mistenkte en psykisk lidelse.

– Folk vet ikke så mye om det å være transperson i dag, og du kan tenke deg hvordan det var da jeg vokste opp på 1960-tallet, sa hun til Vårt Land i et intervju i 2013.

Men det er ikke 1960-årene som er filmens utgangspunkt, men midt på 2000-tallet. Filmens litterære forelegg er datteren Ester Roxbergs sakprosabok med samme navn, der hun beskriver «hvordan det var å miste den ene forelderen og få en annen».

– Det er to historier her, sier Mårten Klingberg.

– Fortellingen om pappaen som hadde lyst til å være det hun følte hun var, og om datterens kamp for å leve opp til sine idealer. Hun har tanker om hvordan man bør være, men så er det vanskelig å leve opp til når det gjelder deg selv, forteller han.

Han tror balansen mellom de to perspektivene, og datterens tidvis uønskede reaksjoner, gjør filmen mer universell. Han oppsummerer filmen forbløffende enkelt: «de elsker hverandre, det oppstår en utfordring, og så skal de finne tilbake til hverandre».

Med litt humor på reisen, selvfølgelig.

– Jeg forstår at mennesker som går gjennom dette, går gjennom mye smerte. Men ikke bare smerte.

Derfor tror regissøren humor er et effektivt virkemiddel. Han forteller at Ann-Christin er glad for at filmen ble laget, og godt fornøyd med resultatet. Han mener det finnes annen tematikk som er enda mørkere, men som man likevel kan lage humor av.

– For meg er det da standup er best, når noen klarer å tulle med det som er mine forbudte tanker. Om det gjøres på en intelligent måte, så klart. De tankene vi skjemmes over, er jo morsomme. Det blir morsomt fordi det er forbudt.

LES OGSÅ: Disco-regissør: – I noen religiøse miljøer finnes det sterk sosial kontroll

Overmodig?

Men Min pappa Marianne er ikke bare ment å skulle vekke latter. Lik enhver dramakomedie, har filmen også noen dramatiske elementer.

– Jeg er ikke selv transperson, men kanskje jeg kan relatere til en følelse av å ville være seg selv?

Klingberg er opptatt av det til tross for mange ulikheter, også finnes en del likheter mellom mennesker.

Over den tidvis skurrete telefonlinja, siterer han Gunnar Ekelöf, den svenske forfatteren og surrealisten: «Det som är botten i dig, är botten också i andra».

– Mange mennesker lever i utsatte, sårbare eller vanskelige situasjoner. Blant mange filmskapere kan det være en redsel for å nærme seg slik tematikk, og noen er overdrevet høviske.

– Kanskje jeg er overmodig, men jeg har troen på å lage filmer om mennesker som er delvis ulike meg selv.

Samtidig understreker den svenske regissøren at det var viktig å gjøre det skikkelig. Han har riktignok en iboende motvilje mot å starte med research, i frykt for at hele arbeidet skal fastne der i et oppheng på at «alt skal være rett».

Likevel gjorde regissøren et grundig forarbeid. Han samarbeidet tett med både Ann-Christin og Ester Roxberg, og snakket blant annet også med andre transpersoner og psykologer som har jobbet med utredninger av mennesker med kjønnsinkongruens, altså et manglende samsvar mellom kjønnet du er tildelt ved fødsel og din egen opplevelse av kjønnet du har.

All den tid transtematikken krevde et godt forarbeid, var den største utfordringen å skape Hanna, datterkarakteren. Både manusforfatterne og Klingberg selv skjønte fort at Marianne ville bli omfavnet, mens det var en fare for at Hanna bare ville oppfattes som bortskjemt.

– Det var viktig for meg at hun ble fremstilt med skjørhet og forståelse, at hennes sorg og smerte omkring dette var på riktigt.

LES OGSÅ:

• Hit kommer moderne pilegrimer og mennesker som opplever at de er født med feil kjønn

• Sumaya Jirde Ali: – Den offentlige samtalen er ikke truet av identitetspolitikk

• «Det handlar ikkje alltid om trans. Det handlar om roller som blir for tronge»

---

Fakta:

• Svensk film basert på den sanne historien om Åke Roxberg, som i 2010 kom ut som Ann-Christin og siden da har levd som kvinne.
• Regi: Mårten Klingberg.
• Skuespillere: Rolf Lassgård, Hedda Stiernstedt, Lena Endre.
• Premiere i morgen, 7. august.

---