Anklager Senterpartiet for kirkerasering

– Senterpartiet raserer det historiske kirke-Norge, sier Jorunn Gleditsch Lossius i KrF.

Bakgrunnen for det heftige ordskiftet er Stortingets behandling av den nye kulturmiljø­meldingen. Den legger føringer for hvordan kulturminner skal vernes. Den omfatter derfor mange kulturhistoriske kirker. Høyre, Venstre og KrF mener at man må se på alle historiske kirker og bruke fagkunnskap og økonomisk innsats på de kirkene som trenger det mest.

Et flertall bestående av Sp, Ap, SV og Frp gikk inn for en målsetting om at steinkirker fra middelalderen skal ha det de kaller­ ­­­«ordinært vedlikeholdsnivå» innen 2030. Regjeringspartiene ville isteden for et slikt tidfestet mål, satse på de bevaringsstrategier som meldingen legger opp til.

– Primitivt. – Når steinkirker settes foran alle andre, setter man kirker som er mer utsatte for forfall i faresonen. Den primitive målstyringen som opposisjonen ledet av Senterpartiet setter­ fram i kulturmiljømeldingen går på tvers av fagkunnskap på feltet, hevder Lossius.

Sammen med Høyre og Venstre mener KrF at historiske kirker­ må ses samlet og at fagkunnskap og penger må brukes på de kirkene som trenger det mest.

– Vi mener at det ikke må bli slik at trekirker i fra 1700-tallet råtner på rot mens SPs Åslaug Sem-Jacobsen soler seg i den ­populistiske glansen av hvite steinkirker, sier Lossius.

– Desperate. Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) sier hun er svært skuffet over at regjeringen ikke benytter kulturmiljømeldingen til å konkretisere målene slik at de kunne blitt diskutert i Stortinget. Her svarer hun på kritikken om at de raserer det historiske kirke-Norge.

– Vi i Sp har forståelse for at KrF er desperate etter å dekke over at de ikke vil sette i stand alle steinkirkene våre fra middel­alderen til 1000-årsjubileet for Stiklestad, fordi det ser rart ut at dette ikke er en prioritet for dem, sier hun.

Sem-Jacobsen sier hun trekker på smilebåndet av at KrF «forsøker seg med populiststempling av oss i SP når de går tom for ­argumenter».

– For dette med en veldig ­offensiv politikk på istandsetting av middelalderkirkene våre i stein, er et standpunkt vi har hatt over tid, og vi snur ikke kappa etter vinden her heller, sier Sp-politikeren og tilføyer at det å sette én type kirkevedlikehold opp mot en annen er en kunstig problemstilling.

– Vi har ti år på oss, og selvfølgelig er det mulig å sørge for ytterligere kompetanse på kirke­vedlikehold og istandsetting framover dersom det er behov for det. Det blir regjeringens jobb. Men det bekymrer meg selvfølgelig at det her høres ut som at KrF ikke er særlig interessert i gjøre det Stortinget vedtar at de skal gjøre. Det syns jeg i så fall er oppsiktsvekkende fra et regjeringsparti, sier Sem-Jacobsen.

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter ser muligheter i en tiårsplan hvis startskuddet går nå. Direktør Marit Halvorsen Hougsnæs sa her i avisa nylig at å nå målsettingen i 2030 vil kreve «betydelig og rask tilførsel av midler fra staten». Hun pekte på nødvendigheten for å sikre tilgang på tilstrekkelig med kvalifiserte­ fagfolk til å utføre arbeidet.

I sommer pågår et arbeid med en tilstandsvurdering av nærmere 50 kirkebygg som vil kunne danne grunnlag for en ny beregning av etterslepet på vedlikehold

---

Fakta:

• Stortinget har vedtatt en kulturmiljømelding som legger føringer for vern av kulturminner der kirker inngår.
• Et flertall bestående av Sp, Ap, SV og Frp sikret en målsetting om at steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030.
• Regjeringen ville isteden for mål, legge vekt på strategier for kulturminnevernet.
• Alle kirker som er bygd før 1650 er automatisk fredet gjennom kulturminnelovens bestemmelser. Dette omfatter 206 kirker, herunder 28 stavkirker.
• 750 kirker er vernet i medhold av statlige regler om kirkelige kulturminner.
• En undersøkelse i 2017 viste at 160 steinkirker fra middelalderen er de som har dårligst gjennomsnittlig tilstand.

---