Kultur

Museumsapp viser spor etter slaveriet i Bergen

– Rasismen har lange linjer, og er en viktig del av byhistorien som museet må ta tak i. Det er alles historie, mener talsmann for Bymuseet.

Bilde 1 av 4

I Bergen går debatten om bydelen Møhlenpris bør nytte navn og om maleriet «Justitia» i bystyresalen bør tas ned. Beveggrunnene er i begge deler å finne i det aktuelle ordskiftet om rasisme og byens 1600 – 1700-tallshistorie.

Verken i Bymuseets eller i Sjøfartsmuseets avdelinger er det mye å lære gjennom utstillinger om slaveskipsreder Jørgen Thor Møhlen. Han tjente til tider godt på trekanthandelen med Afrika og Vest-India der afrikanere inngikk både som vare og slavebundet arbeidskraft.

Biskop og borgermester

Historien er for eksempel fortalt i bøkene til den tidligere direktør for Bergen Sjøfartsmuseum Tore L. Nilsen og avdøde byhistoriker Anders Bjarne Fossens bok om Jørgen Thor Møhlen. På tampen av fjoråret lanserte så Sjøfartsmuseet en ny byrute på sin app «Maritim Byvandring» Den nye vandringen har fått navnet «Bergen og slaveriets historie».

Har du gått den ruta, vet du at verken biskop, borgermester, enkefru Pedersen, slaveskipper Dischingtun, Ludvig Holberg eller Møhlen hadde mye imot slavehandelen som ga rikdom til noen få, og sukker og sirup til de øvrige bergensere. Hallikinntektene fra bordellet Vestindien på Nøstet ble også investert i skipsfarten. Og «gledeshuset» der seksuelle tjenester ble solgt, fikk navn etter den dansk-norske kolonien. Alt biskop Erik Pontoppidan anførte av anfektelser i sin rettferdiggjøring av slaveriet, var at slavene ikke måtte bli fratatt barna sine.

– Denne historien har ikke vært tydelig nok belyst i tidligere utstillinger ved museet. Appen er en ypperlig måte å formidle den på. Den viser at vi har flere punkt i byen som har spor etter slavehandelen. Det er en viktig historie å få fram, sier dagens direktør Per Kristian Sebak.

###

Klær til slaver ble mest sannsynlig produsert i dette Manefakturhuset. Det var en arbeidsanstalt som også produserte klær til hæren. (Bildene er hentet fra appen Maritim Byvandring.)

Holbergs investering

Ved Bergen Bymuseum starter de i august sine Holberg-salonger i den nyrestaurerte Latinskolen.

– Det vil være en fin arena for slike debatter om «Justitia» og Møhlenpris, sier Baard Olav Skogrand som er førstekonservator ved Bymuseet.

Ludvig Holberg var elev ved Latinskolen, og debatten vil trolig også berøre ham. Siden han i noen år også investerte i sukkerhandelen vil noen også ha ham ned fra sokkelen i den pågående debatten.

– Å ta ned Holberg vil være paradoksalt siden han var tidens mest moderne mann og den som ga oss språket for de debattene vi fører i dag, mener Skogrand.

Å hente debatten inn i museet ser han på som en selvsagt oppgave og en spennende utfordring. Denne epoken er ikke godt dekket i byens mange museer, mener han. Debatten gir ham inspirasjon til å sette i gang både forsknings- og formidlingsprosjekter.

FORSVARER HOLBERG: – Å ta ned Holberg vil være paradoksalt siden han var tidens mest moderne mann og den som ga oss språket for de debattene vi fører i dag, mener Baard Olav Skogrand, førstekonservator ved Bymuseet i Bergen.

Baard Olav Skogrand er førstekonservator ved Bymuseet i Bergen. 

Barbariet har farge
Mathias Blumenthals maleri «Justitia» henger i bystyresalen i Bergen. Fru Justitia er symbolet for sivilisasjonen, for lov og rett, og på Blumenthals bilde trykker hun det som i mange sammenhenger er blitt omtalt som en sort mann, men som ifølge kunstneren selv er «en Furia, som forstiller Mord og Brand, samt Avind, Had og Falskhed». En furie er i gresk mytologi en kvinneskikkelse som representerer underverdenen, skriver Bergen byarkiv i sin kommentar til bildet.

– Vi vet at generasjoner av byens politikere har sett på dette, tilsynelatende uten å ha reflektert særlig over det. Bildet er malt i opplysningstiden da begrepet sivilisasjon var det høyeste ideal. Sivilisasjonens motsetning var barbariet, og barbariet er altså avbildet som en mørk person. Det er en påminnelse om opplysningens iboende dobbelthet, mener Skogrand.

På Skolemuseet i Bergen kan man finne P. A. Jensens lesebok, den første utgaven av et «norsk nasjonalpensum», skrevet på oppdrag av Stortinget ganske nøyaktig hundre år etter at Blumenthal malte bildet sitt. Her finner vi sivilisasjonsstigen knyttet til klimasoner, slik den fulgte norske skolebøker frem til midten av 1900-tallet. «De barbariske folkeslag» omtales i forbindelse med kapittelet om Afrika.

– Det er viktig å studere disse, sier Jensen, fordi de kan lære oss noe om våre egne forfedre. Men da må vi også være klar over at samtidens barbarer er gått «langt tilbage i naturlig Godhed» i forhold til våre forfedre. De er «onde og grumme», og det er nesten «umuligt at lære dem noget». Men gjennom «Erobring og Tvang» har noen omsider blitt mer opplyste. «Blandt de til Amerika overførte Negre» er det til og med noen som har drevet det så langt at de kan reise tilbake til sine hjemland som misjonærer, forteller Jensen. Leseboka ble spredt i hele det norske almueskolesystemet, og utløste en av de heftigste kulturkamper i Norge på 1800-tallet. Men det skyldtes altså ikke dette, men at den blant annet bød barna folkeeventyr sammen med religiøse tekster.

– Hvis vi vil forstå hvorfor Blumenthal-bildet har fått henge i fred, kom gjerne på Skolemuseet og se oldemors skolebøker, sier Skogrand.

###

Ved Strandgaten lå bygården og boligen til Jørgen Thor Møhlen, tyskeren som slo seg opp som kjøpmann og bygget en stor formue med skipsfart og handel. I 1690 fikk han all handel med Vestindia.

Alles historie
Å fjerne Møhlen-navnet og Blumenthal-bildet og tro at man er ferdige med det, mener Skogrand blir for enkelt.

– Å si at de ikke var rasister er også feil. Thormøhlen investerte i slavehandel. Han hadde neppe et annet forhold til slaveriet en andre i sin klasse, men han hadde altså en økonomisk mulighet. Hvordan vi forholder oss til det må vi finne ut av utifra nåtiden. Det er å håpe at debatten om dette er historisk opplyst og bevisst. Men det kan man være på forskjellige måter. Til syvende og sist handler jo forvaltningen av disse tingene om mye mer enn bare historisk kunnskap, mener konservatoren.

Om Møhlenprisnavnet ryker, mener han det vil være et paradoks. Det vil gjøre vondt å miste et kjært navn, men om det er én bydel i Bergen som er moden for å ta et slikt steg, tror han det er Møhlenpris. Bydelen oppfattes som liberal og progressiv og er stolt av å ha lyktes godt med integrering.

– Rasismen har lange linjer, og er en viktig del også av byhistorien som museet må ta tak i. Det er alles historie, og de rasistiske mekanismene er din og min historie og vårt problem, mener Skogrand.

Han deler ikke kollegers frykt for at fjerning av statuer, gatenavn og minnesmerker vil føre til glemsel.

– Tvert imot. Hvis Møhlenpris skulle bli kjent som bydelen som har skiftet navn, kommer vi nok til å vite hvorfor.

###

Den velstående enkefru Pedersen bodde ved Øvregaten og hadde en part i det første slaveskipet Cornelia sammen med Jørgen Thor Møhlen. Hun var derfor en av de første som eide skip i transatlantisk slavefart.

---

Utstillinger

  • Sjøfartsmuseet i Bergen har laget appen «Maritim byvandring» der Bergen og slavehistorien er en av rutene.
  • På Norsk Maritimt museum i Oslo forteller utstillingen «Til sjøs» blant annet om livet om bord på slaveskipet Fredensborg.
  • Skipet Fredensborg forliste utenfor Tromøya, Arendal i 1768. Kubens utstilling «Slavegjort» kombinerer den dramatiske historien om slaveskipet Fredensborg's siste reise, med FNs bærekraftsmål for 2030.

---

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kultur