Romalderens ansikt er borte

Enten vi var ti eller sytti førte han og programleder Jan P. Jansen oss trygt gjennom en av menneskehetens største milepæler, månelandingen sommeren 1969. Mye hang sammen med hans utdannelse fra Stanford, enda mer med hans engasjement. Tandberg ga romfartseventyret en stemme og et ansikt. Han forklarte komplekse spørsmål enkelt. Det var et privilegium å følge ham i et utall NRK-programmer til for få år siden.

Kunnskapsrikdom

Tandberg hadde en enorm detaljkunnskap om rakettmotorer og romkapsler, om funksjon, navnet på deler, for ikke å si tykkelse. Det var ikke uventet at han gikk fra å være konsulent i oljebransjen, til fulltid på Norsk Romsenter fra 1992. Hans presisjon og entusiasme gjorde ham til et unikum i formidling for generasjoner.

Med Tandberg er et tidsvitne fra en utvikling uten sidestykke borte. Kappløpet mellom to rivaliserende stater og ideologier gikk rasende fort. Det tok bare åtte år fra sovjeteren Gagarin var den første i verdensrommet, til Armstrong steg ned på månen. Hvor uventet dette var, er vanskelig å forstå i dag og var ikke mindre vanskelig den gang. Det ble laget hundrevis av filmer og fortellinger om månelandingen før den skjedde. Mange traff godt i alle detaljer. Med ett unntak – ingen nevnte at den ville bli direkte TV-overført. En ekspertkommentator som Tandberg var for utrolig selv for science fiction-fortellere. Det hører med til historien at NRK dessverre slettet opptakene fra månelandingen, som vanlig med dyre opptaksbånd som kunne gjenbrukes. Det er lett å være enig med Tandberg i at dette er «forferdelig synd» og «nesten utilgivelig», slik han fortalte NTB ved 50-årsminnet.

Ingeniørtro

Heldigvis finnes mange andre opptak. Og Tandberg formidlet ikke bare i NRK. Selv hadde jeg gleden av å oppleve ham i foredrag og panelsamtaler på science fiction-kongresser. Han snakket med autoritet, ulastelig kledd i dress. Han hadde en ingeniørtro på fornuften, teknologien og fremtiden. Vi lot oss begeistre når han viste hvor imponerende månelandingene var med langt enklere teknologi enn nærmeste mobil. Vi var ikke like begeistret når han forklarte hvor mye mer det krevdes av teknologi og budsjetter å sende mennesker lenger ut i rommet. Men han mente det var verdt forsøket.

Tandberg var overbevist om at ambisiøse romprogrammer førte til en rivende produktutvikling til alles beste. Han pekte på en rekke forhold. Bemannede Mars-ferder krever alt fra kunstig gravitasjon for å vedlikeholde kroppen til nye materialer mot stråling. Årelange reiser i små kabiner gir psykologiske og medisinske utfordringer. Skjer ferden ved internasjonalt samarbeid, må vi virkelig lære å lykkes på tvers av språk- og kulturforskjeller.

Alltid oppdatert

Det er mange grunner til å minnes Erik Tandberg. Han er en viktig del av vår nære fortid. Han var alltid oppdatert på utviklingen. Han forstod fremtiden så godt at han fikk rett i at han ikke skulle få kommentere når de første mennesker landet på Mars.

Bjørn Are Davidsen, sivilingeniør og rådgiver i tankesmien Skaperkraft

LES OGSÅ:

• Neil Armstrong ble det første mennesket på månen

---

Fakta:

---