Salmedikter Svein Ellingsen er gravlagt

Fredag ble det holdt begravelse for Svein Ellingsen i Stokken kirke på Saltrød i Arendal, der han bodde store deler av livet. Ellingsen regnes som en av vår tids fremste salmediktere, og gikk bort Palmesøndag 5. april. På grunn av smittehensyn ble det en annerledes begravelse enn det salmedikteren selv hadde forestilt seg.

Hos datteren

«En stillfaren gigant» ble Ellingsen kalt i Den norske kirkes minneord. Med hele 58 salmer i Norsk salmebok, har Ellingsens diktning vært til glede og trøst i sorgen for svært mange mennesker, også i begravelser.

Svein Ellingsens sønn, Eystein Ellingsen, forteller at faren hadde klare ønsker for sin egen begravelse. På grunn av koronasituasjonen, ble gjennomføringen allikevel annerledes enn de hadde forestilt seg.

– Alt var klart, av salmevalg, liturgi, prester, organister. Og han hadde klare ønsker om hvilested.

Svein og Ingegjerd Ellingsens datter Margrethe døde fem år gammel i en bilulykke i 1969, og det er i nærheten av hennes grav at Svein Ellingsen nå har blitt stedt til hvile. Det er kjent at erfaringen og sorgen over å miste et barn satte spor, også i Ellingsens salmediktning.

– Min far ba innstedig om å få bli gravlagt i nærheten av henne. Det ønsket har blitt innvilget. Alt lå klart til oss fra hans side. Det som var fryktelig krevende nå, var naturligvis koronasituasjonen, sier Eystein Ellingsen.

Han forteller at selv om faren ikke nødvendigvis hadde sett for seg en grandios begravelse, hadde de for omlag et halvt år siden samtaler om omfanget på den.

– Jeg sa til ham at jeg ikke trodde det ville nytte å ha begravelsen i Stokken kirke, som tar rundt 3-400 mennesker. Det ville komme folk fra fjern og nær. Trefoldighetskirken i Arendal tar rundt 900 mennesker, og det lå i kortene at det var her begravelsen skulle være.

Legger føringer

Men slik ble det altså ikke. Smittehensyn satte preg på fredagens seremoni og begravelse. De var 30 mennesker i kirken: Fire personer per benk, på annenhver rad. De som bodde under samme tak, kunne sitte sammen, ellers ble det holdt to meters avstand.

Ellingsens enke og Eysteins mor Ingegjerd, har korttidsplass på det samme sykehjemmet der Svein Ellingsen døde. Først da Eystein Ellingsen snakket med Vårt Land i forkant av begravelsen, kom den siste bekreftelsen på e-post om at hun fikk lov å delta i begravelsen og at bo - og omsorgssenteret ville få tilgang til full smittesporing i etterkant. Slik kan de forsikre seg om at ingen i kirken var smittet.

Smittehensynene og det begrensede oppmøtet legger noen føringer for hvordan man henvender seg og taler, legger Eystein Ellingsen til. Selv om utvalget av salmer og liturgien var den samme som Svein Ellingsen hadde ønsket seg, ble det i fraværet av minnestund naturlig for sønnen å lese et minneord ved kisten i kirken. Dette hadde neppe skjedd hvis det var en stor, åpen begravelse, mener han.

– Hvilke salmer er valgt?

– Jeg vet ikke om det er et personlighetstrekk ved ham, men det er ganske lav Ellingsensfaktor i begravelen. Sissel Irene Sødal synger to av hans salmer som solosang, men ingen av hans salmer er valgt til fellessang. Så dette blir ingen Ellingsen-bonanza, sa Eystein Ellingsen i forkant av begravelsen.

Hviler i det han har hvilt i

Forrettende prester under begravelsen var Eyvind Skeie og Åge Haavik. De er begge nære familievenner med Ellingsenfamilien, og allerede for noen år siden visste de at Svein Ellingsen ville ønske at de deltok når han en gang skulle gravlegges.

Salmedikter og prest Eyvind Skeie har også skrevet Ellingsens biografi.

– Vi føler oss ikke først og fremst som offisielle representanter for Den norske kirke, men som deltakere i begravelsen til en trofast venn, sier han.

Skeie leste minneordene under gravferden, mens Åge Haavik leste skriftstedene og holdt talen.

Før begravelsen fant sted, sa Skeie at seremonien i overensstemmelse med Ellingsens ønsker ville følge kirkens liturgi på tradisjonelt vis:

– Han får hvile i det som han har hvilt i hele livet: I kirkens liturgi, dens salmesang og bønneliv. Begravelsen blir en bekreftelse på livet han har levd.

Et stort spenn

I sitt minneord siterte Skeie fra en av Ellingsens egne salmer: «Vi bærer mange med oss i dag når vi går frem».

– Svein uttrykker den innsikten at vi som er til stede i kirken, representerer flere enn de som er der rent fysisk. Han tenkte på nattverden, men jeg overfører det til begravelsen. Vi som er i kirken i dag representerer også de mange som ville ønsket å være der.

I sin minnetale pekte Skeie også på spennet i Svein Ellingsens livsfortelling og personlighet. Det var et liv i spennet mellom sårbarhet og styrke, glede og sorg, et spenn som også finnes i Ellingsens salmer, mener Skeie.

Svein Ellingsen var utdannet ved Kunstakademiet, og sto overfor en vanskelig beslutning da han valgte å gå diktningen og ordenes vei framfor bildets, forteller Skeie.

– Han skjønte at det han ville si ikke kunne bli sagt gjennom bilder. Det ble bestemmende for retningen i hans liv. Han gav oss sine ord. De er menneskets stemme formet som en henvendelse til Gud. Ordene hans finnes som en del av kirkens arv, og blir værende hos veldig mange personer som vil gjenkjenne sitt liv i dem, sier Skeie.

Sterkt

Eystein Ellingsen forteller at det på et senere tidspunkt, når koronatiltakene tillater det, vil bli avholt et minnearrangement. Dette vil bli et større arrangement og kommer derfor etter all sannsynlighet ikke til å kunne finne sted i 2020.

– Svein Ellingsens salmer har vært til stor trøst for mange mennesker i den situasjonen dere som pårørende nå befinner seg i. Er de til trøst for deg?

– Det rører meg at hans ord rører ved så mange. Noe som er veldig sterkt ved dagen i dag, er hvordan min mor for andre gang sitter i denne kirken for å ta farvel med en av sine nærmeste. Hun fulgte en 5 år gammel datter ut, nå er det en gammel mann på 90 som hadde vært syk lenge. Det er vemodig, men det er ikke den bunnløse sorgen som når noen blir revet bort for tidlig.

LES OGSÅ:

[ Sønnen Eystein Ellingsens båretale til sin far ]

[ Den norske kirkes minneord over Svein Ellingsen ]

MINNEORD VED EYVIND SKEIE: – Vi bøyer oss i ærbødighet for Svein Ellingsens livsverk

INGVILD ELLINGSEN OM FAREN: – Det er ikke sikkert denne salmeskatten hadde vært den samme uten denne erfaringen

---