Dietrich Bonhoeffer: Ledestjerne for både liberale teologer og Trump-tilhengere

En protestantisk helgen, er han blitt kalt, Dietrich Bonhoeffer. 9. april 1945, rett før konsentrasjonsleiren ble frigjort av de allierte, ble Dietrich Bonhoeffer henrettet i Flossenbürg, rett ved den tsjekkiske grensen. Det var straffen, da nazistene fant bevis for at den opposisjonelle presten hadde deltatt i det mest kjente attentatforsøket mot Hitler, 20. juli-attentatet i 1944.

Siden er fortellingen om Bonhoeffer blitt holdt levende, i tale, salmer, bøker og etter hvert også filmer. Men å fortelle den blir stadig vanskeligere. For alle vil ha Bonhoeffer på sin side.

Billig nåde

Man skal leve etsi Deus non daretur – som om Gud ikke finnes, skrev den tyske teologen, og ble omfavnet både av både kirkeledere, kirkekritikere og 1960-tallets Gud er død-bevegelse. Både de som dyrket et personlig fromhetsliv, og de politisk bevisste, grep til brevene, notatene og diktene som han skrev mens han satt i fangenskap, eller til boken Etterfølgelse fra midten av 1930-tallet. Der skjelner Bonhoeffer mellom en billig og en dyr nåde. Den billige nåden er kirkens dødsfiende, forklarer han: Det er en nåde uten etterfølgelse, uten kors, uten den levende Jesus Kristus.

Kulturkamp

Den dramatiske personlige fortellingen gjorde tekstene til mer enn ord. Mens han lenge var en politisk gallionsfigur for frigjøringsteologene, blir han i dag gjort til et symbol på den politiske høyreflanken, blant de som mener det pågår en kulturkrig som truer kristne verdier. Fanebærer er den amerikanske forfatteren og TV-personligheten Eric Metaxas, som i 2009 ga ut en biografi om Bonhoeffer.

I 2015 kom den ut i en forkortet utgave her til lands på Hermon forlag. Like etterpå besøkte Metaxas Oslo Symposium, der han fortalte at han var «overbevist om at Herren kalte meg til å skrive denne boken» (...)

– Spørsmålet om hvorvidt verdiene våre blir truet, og hvorvidt vi har styrke og mot til å stå oppreist er noe jeg tenker på dag og natt. Og jeg spøker ikke når jeg sier at historien om Dietrich Boenhoeffer er svaret på dette spørsmålet, sa Metaxas fra talerstolen.

Trump

Presidentvalget i USA i 2016 ble ofte omtalt som et «Bonhoeffer-Moment». Det ordet bruker Metaxas i biografien om kriseøyeblikket i Bonhoeffers liv, i han som pasifist forstår at Hitler må tas av dage, dersom ondskapen skal ta slutt.

Metaxas var en ivrig forsvarer av Donald Trump under presidentvalget. Og han var en mange kristne som opplevde at det amerikanske samfunnet sto i en kulturkamp, og nå grep til Bonhoeffer. Nå ble et «Bonhoeffer-Moment» brukt for å forklare at det var nødvendig å velge Trump: Trass i kritikken mot livsstilen hans, måtte han anses som Guds verktøy i kampen mot et desto verre onde: de liberale elitene og Hilary Clinton.

Sammenligningen var «ikke bare infam, men høyst farlig», kommenterte den tyske teologen og journalisten Arnd Henze i en artikkel i Zeitzeichen, der han analyserte hvordan Bonhoeffer-retorikken preget presidentvalget, og Metaxas rolle.

Åpenhet

Metaxas-biografien er blitt en bestselger, men har også fått hard medfart. For unøyaktigheter, men først og fremst for å overdrive betydningen av Bonhoeffers studieopphold i New York i 1930, samtidig som den gjemmer bort Bonhoeffers tilknytning til den liberale teologien.

Som sønn av en psykiater og i slekt med den kjente kirkehistorikeren Karl von der Hase, studerte han i Tübingen, og sto nær en av 1900-tallets store reformerte teologer, Karl Barth. Som Barth integrerte Bonhoeffer moderne tenkning i teologien, og han så verdien av den verden som åpnet seg i troens lys. Den norske teologen Trygve Wyller har sagt at også utsagnet om å leve 'som om Gud ikke finnes', må sees i sammenheng med denne åpenheten: «Når Gud dør, er kjærligheten Guds ansikt og kampen om det sekulære er avsluttet,» skrev han i en artikkel i Morgenbladet i forbindelse med Bonhoeffers 100-årsdag.

På leting

Ralf K. Wüstenberg, professor i teologi ved universitetet i Flensburg, og en av verdens fremste Bonhoeffer-forskere, mener det er Bonhoeffers leting etter en troverdig kristendom, som gjør at han har spilt, og spiller en så viktig rolle:

– Dette skjer i møte med sekularisering på den ene siden og religiøs fundamentalisme på den annen side. Han blir referansepunkt for evangelikale så vel som for skeptikere eller agnostikerer, i blant også for mennesker fra andre religioner. Selv trekker jeg ham i inn i min siste bok, som handler om kristen-muslimsk dialog. Og spørsmålet han stiller under nazifangenskapet, nemlig «Hvem er Kristus egentlig for oss i dag», opplever jeg at er mer aktuelt enn noen sinne.

– Ser du noen endringer her, for eksempel i lys av utgivelsen til Metaxas?

– Også før den omstridte biografien til Metaxas var Bonhoeffer referansepunkt i evangelikale kretser. Men biografien har klart bidratt til å forsterke denne tendensen, særlig i USA, sier Wüstenberg, og merker seg at også forskningen tar nye veier. Det er filosofien og teologien som opptar den yngre generasjonen Bonhoeffer-forskere, mens den nære forbindelsen mellom liv og verk trer noe tilbake.

I salmeboken

Arven etter Bonhoeffer er uansett sjeldent bred.

– Over hele verden anerkjennes og verdsettes han, enten det gjelder interreligiøse, etiske, sosialpolitiske eller åndelige spørsmål, sier Würstenberg.

Det er altså ikke bare for teologiens del at Bonhoeffer er en viktig impulsgiver. Også i debatter om medisinsk og politisk etikk trekkes han inn. Han lever dessuten videre i fromhetslivet og i musikken. Mange kunstnere har satt toner til fengselsdiktene, og hans «Von guten Mächten wunderbar geborgen» er del av den evangeliske kirkens salmebok i Tyskland. Salmen står også i Den norske kirkes salmebok, i Arve Brunvolls oversettelse: «Av gode makter verna, som eit under».

Tømmermannsønn

– Hva vil du si at er drivkraften i tenkningen han?

– Det er ikke lett å svare på, fordi Bonhoeffer ikke så lett lar seg redusere til en enkelt problemstilling eller spørsmål. Men det er klart at spørsmålet etter en troverdig kristendom lå ham på hjertet. Han ville knytte an til radikaliteten og klarheten hos Jesus fra Nasaret. Og i 1932 oppfordret han for eksempel til at man måtte snakke så konkret i verden, som det Gud gjorde da han ble menneske i tømmemannssønnen Jesus.

I den sammenheng bemerker den tyske forskeren at kirken – dens fremtoning, sosiale og politiske ansvar – går som en rød tråd gjennom Bonhoeffers virke: Fra doktoravhandlingen om de helliges samfunn (Sanctorum Communia), gjennom årene da han jobbet ved prekenseminaret i Finkenwalde, skrev Etterfølgelse, og oppfordret studentene til felles fromhetsliv, og helt frem til brevene fra fengselscellen.

– Her spør Bonhoeffer hvordan kristendommen eller kirken kan se ut i den fremtidige verden, og han konstaterer at «kirken er bare kirke når den er der for andre».

I fangenskap

– Hvorfor skal vi minnes ham i dag?

– I dagens situasjon, som medfører en avbrytelse fra opptatthet og jag, kan Bonhoeffers liv og tenkning være et holdepunkt. Vi er globalt fanget i en periode av uvisshet og usikkerhet. Og her er ikke Bonhoeffer en som raskt vil trekke inn Gud, så og si som det som fyller tomrommet, for å gi menneskene en metafysisk overbygning. Det han tilbød, var å holde ut i spenningen av uvisshet og usikkerhet – en som for ham var livstruende – , men båret av en tro som helt og holdent hviler i tilliten til Gud. I morgenlysningen den 9. april, like før henrettelsen i Flossenbürg, skal ha han sagt at «det er slutten, for meg er det begynnelsen på livet».

LES MER:

• Dette kjempet Bonhoeffer mot: Uten en religiøs grasrotbevegelse som dyrket folk og fedreland ville nazismen aldri blitt hva den var.

• Krigsoppgjøret ble for vanskelig for kirken i Tyskland – først nå blir det kjent hvor mørk historiene var

• Nazi-ideologi har formet hvordan vi forstår Martin Luthers trosopplevelse og den kristne mystikken

---

Dietrich Bonhoeffer

• Dietrich Bonhoeffer (1906-1945) var en tysk teolog og en av lederne i den tyske bekjennelseskirkes kamp mot nazismen.
• Bonhoeffer fikk tale- og skriveforbud, og vendte tilbake fra et undervisningsopphold i USA for å være med i kirkekampen hjemme.
• Han oppgav sitt pasifistiske standpunkt og sluttet seg til sammensvergelsen for å drepe Adolf Hitler. Bonhoeffer ble arrestert 5. april 1943 og hengt 9. april 1945.
• Kilde: Snl.no

---