Fremmedspråk er viktig for å avsløre «fake news» – bekymret for at elever velger det bort

Færre og færre elever velger fremmedspråk i ungdomsskolen. Faktisk er interessen på sitt laveste siden kunnskapsløftet, ifølge en ny rapport. Selv engelsk når ikke opp, idet stadig flere elever velger språkfagene helt bort på ungdomsskolen. I stedet seiler arbeidslivsfag opp som det mest populære fordypningsfaget, og fordypning i matematikk har også vunnet terreng.

Nye fag seiler opp

– Tallene bekymrer oss, sier Rolf S. Nybøle, leder ved Fremmedspråksenteret, ved Høgskolen i Østfold, som står bak rapporten. Den er basert på tall fra Utdanningsdirektoratet, som ble publisert rett før jul, og viser at:

• Prosenttallet elever som velger fremmedspråk nærmer seg et rekordlavt tall. Nå velger 75,5 prosent av 8. klassingene fremmedspråk. Tallet er en nedgang på 1,4 prosent fra i fjor, og største nedgang på over ti år.

• Færre velger både tysk og spansk, mens fransk ser en liten økning. Spansk er fortsatt mest populært, med 36,2 prosent av elevmassen. Italiensk og russisk ser ut til å være på vei helt ut av ungdomsskolen.

• Fagene som er alternativ til fremmedspråk vinner stadig mer terreng. Ti år etter at det ble innført, har arbeidslivsfag nå blitt det mest populære alternativet, og har for første gang gått forbi engelsk fordypning.

Vaklende politikk

Nybøle setter utviklingen i sammenheng med svært vaklende politikk.

Da kunnskapsløftet ble lansert, gikk Høyre inn for at det skulle være obligatorisk både å lære engelsk og et annet fremmedspråk. Etter regjeringsskiftet ble saken lagt bort. Men like før neste regjeringsskifte igjen, ble det iverksatt to tiltak: I 2010—2012 gjorde man forsøk med å introdusere annet fremmedspråk i 5.-7. klasse. Fra 2011—2015 ble det satt av midler til en kampanje for å motivere elevene til å velge fremmedspråk på ungdomsskolen. Ikke noe av dette er videreført.

Men nylig anbefalte et utvalg som har sett på fagsammensetningen i videregående skole (Lied-utvalget), at timetallet for annet fremmedspråk skulle reduseres.

– Her er Norge kjerringa mot strømmen, sier Nybøle, og viser til at i Sverige og Danmark starter elevene tidligere med annet fremmedspråk enn i Norge, mens EU i fjor skjerpet anbefalingen til medlemsstatene når det gjelder språkkompetanse. Her skal man lære morsmål samt to fremmedspråk, og forventningene til nivået, ble hevet i 2019.

Forutsetning for demokrati

– Språkkompetanse handler ikke bare om klare å kjøpe noe i en butikk i utlandet. Dette går på kulturforståelse, sier Kristin Bech, professor i engelsk ved UiO, og initiativtaker til Ordfestivalen som starter på Universitetet i Oslo neste uke.

De skjerpede europeiske språkpolitikken begrunnes, ifølge Nybøle, med at språkkunnskaper er en forutsetning for demokratiet. Dette er også hva Bech fremhever:

– Vi blir i dag bombardert med informasjon i alle mulige kanaler, og det er vanskelig å skille mellom hva som er falskt og sant. Men jo mer man kan om språk og de kulturene som språkene bærer, jo mer er man i stand til å skjelne, mener hun.

Ordgøy på ny festival

Ordfestivalen finner sted for første gang i år, og pågår samme uke som elever i videregående skole inviteres til en besøksdag. Bech sier de ønsker å 'sette flomlys på' det språklige mangfoldet som det undervises i, alt fra verdensspråk til døde språk.

Festivalen får blant annet besøk av Linda Eides språksjov, og Ruth Vatvedt Fjeld skal snakke om banning på norsk. Det holdes en mikroforfatterkonkurranse, som går ut på å skrive en historie på bare seks ord, og en utstilling tar for seg ord fra alle språkene som tilbys ved Blindern:

– Folk synes det er veldig morsomt med ord, noe Eides språksjov er et godt eksempel på, mener Bech, og viser til at publikumsinteressen førte til at programmet ble flyttet til beste sendetid på lørdag.

– Er ikke det paradoksalt i lys av rapporten fra Fremmedspråksenteret?

– Vi må kanskje skille mellom språk som karrierevei, og en generell hobbyinteresse i samfunnet. Veldig mange er interessert i språk, men de ser det ikke som en vei til noe de skal bli. Jeg synes det er bekymringsfullt at det blir færre som velger fremmedspråk, for vi trenger denne kompetansen som aldri før, sier hun.

Lærerutdanning er nøkkel

I følge tall fra Samordna opptak var det 3.272 færre søkere til høyere utdanning i fremmedspråk i 2019 enn i 2018. Fordi det samlede søkertallet minker, regnes det likevel som en relativ økning. Antallet studieplasser i fremmedspråk har dessuten vokst de siste årene.

Nybøle mener det uansett er et annet utdanningstilbud som sitter med nøkkelen til å løfte språkkompetansen: Lærerutdanningen.

– Men i dag er det få lærerstudenter som riktig tør å satse på andre fremmedspråk, fordi dette kun er valgfag, og fordi det er langt fra sikkert at man havner på en skole som tilbyr faget. Så lenge annet fremmedspråk ikke er obligatorisk, er det tryggere å velge noe annet, sier han.

LES OGSÅ:

• Nå er Spørrebanken på VL.no – klarer du alle 60 spørsmålene?

• Ny episode av Dokka med moteekspert Ragnhild Brochmann: Er det egentlig det indre som teller?

• Anmeldelse: Linda Boström Knausgård om samlivsbrudd, elektrosjokk og sjølmordsforsøk

---

Språk i skolen

• Fra 8. klasse kan norske elever begynne å lære et annet fremmedspråk i tillegg til engelsk.
• Faget er valgfritt, og kan erstattes med fordypning i hovedmål (norsk/samisk) eller fordypning i engelsk. De kan også velge arbeidslivsfag eller matematikk fordypning i stedet for språk.
• På videregående skole er det obligatorisk med et annet fremmedspråk enn engelsk hvis man går studieforberedende. På yrkesfag er bare norsk og engelsk obligatorisk.

---