Kultur

Adopterte opplever økt rasisme

Politiet har styrket teorien om at Philip Manshaus' drap på stesøsteren var rasistisk motivert. Utenlandsadopterte i Norge mener rasismen øker. – Jeg blir sint fordi ingen tar oss på alvor, sier Andrea Mæhlum.

Tirsdag 17. september sa politiet under en pressekonferanse at de har fått styrket teorien om at Philip Manshaus drap på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle Hansen var rasistisk motivert. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby sa til TV 2 at tekniske funn og samtaler med gjerningsmannen «støtter versjonen om at hun ble drept ut fra det gjerningsmannen oppfatter som rase fordi hun var av asiatisk opprinnelse».

Det antatte drapsmotivet har gått inn på mange adopterte i Norge, forteller Vårt Lands kilder.

– Vi snakker om moskéangrepet som et terrorforsøk mot muslimer der heldigvis ingen ble drept. At Manshaus drepte sin stesøster dysses ned som et familieanliggende, sier Uma Feed Tjelta.

Hun er selv adoptert fra Sør-Korea og stiller for tiden ut videoverket The Only Story på Høstutstillingen i Oslo. Her setter hun blant annet søkelys på rasismen mange adopterte i Norge opplever.

LES OGSÅ: Manshaus oppsøkte læstadiansk menighet.

Bevisbyrde

Mange adopterte havner mellom barken og veden når det kommer til rasisme, mener hun. Når de opplever rasisme, blir de ofte møtt med «men du er jo norsk», «jeg tenker på deg som helt norsk». Slik blir de sittende igjen med en form for bevisbyrde.

Hun opplever også at rasismen har blitt mer og mer høylytt. Hun forteller at hun har venner som innrømmer at de lar hatefulle og rasistiske utsagn passere, fordi de ikke orker å kjempe hele tiden. Det er de som må legitimere sin protest, om de tar til motmæle.

I mai intervjuet Vårt Land Tjelta og Andrea Mæhlum, som er adoptert fra Costa Rica og kom til Norge i 1989. De snakket om hva det å adopteres, ikke å kjenne sine biologiske foreldre, og se annerledes ut enn majoriteten i det nye landet har å si for forståelsen man får av seg selv.

Siden mai har både Andrea Mæhlum og Uma Feed Tjelta engasjert seg videre i debatten om adopsjon og rasisme.

LES OGSÅ: I 1968 kom Anneli Hong Torjuul i en bag til Fornebu, og til sin nye familie. Hun vil ikke vite hva hun reiste fra.

Ikke tatt på alvor

Mæhlum sitter også som styreleder for Adoptivforum, men presiserer at det var som privatperson hun tok initiativ til en markering i etterkant av terrorangrepet og drapet i Bærum. Hun sto sammen Diana Fynbo og Christina Violeta T. Storsve som danner UAPU (utenlandsadoptertes politiske utvalg) om gjennomføringen. Sammen ønsket de å lage en offentlig markering for drapet på Johanne Zhangija som var adoptert fra Kina. Markeringen fikk navnet «Lillesøster – en usynlig minoritet».

På bloggen sin skriver Mæhlum om hvordan drapet preget henne. «Jeg kjenner at jeg blir sint. Sint fordi ingen har tatt oss, adoptivbarn, på alvor når vi har pratet om at vi også opplever rasisme og diskriminering.»

– Jeg hadde lyst å gjøre noe, og markere hvor fælt dette er, uavhengig av motiv. Det gikk spesielt inn på meg fordi hun var adoptert, og fordi hun var fra Bærum, slik jeg også er.

Hun mener adopterte er en glemt gruppe når man snakker om rasisme og diskriminering.

– Jeg leste nylig Fafos rapport «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge». Adopterte er ikke nevnt som en gruppe utsatt for rasisme eller diskriminering. Adopsjon nevnes kun i forbindelse med hvorvidt homofile skal kunne adoptere eller ikke, sier Mæhlum.

LES OGSÅ: Philip Manshaus skal ha fordypet seg i Bibelen, men ekstremismeforsker mener kristendommen handler mer om identitet enn tro.

Kunne vært mer eksplisitt

Gurid Tyldum er forsker hos Fafo og er ansvarlig for rapporten som utkom tidligere i år.

Hun sier at rapporten ser bredt på holdinger til diskriminering og hatprat for disse gruppene: kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, og kjønnsuttrykk, men ikke på omfanget av diskrimineringen.

– Jeg er enig i at adopsjon kunne vært nevnt mer eksplisitt. Men det inngår implisitt i kapittelet om etniske og religiøse minoriteter, der vi blant annet spør hva som skal til for å regnes som «helt norsk».

Ifølge rapporten svarer 16 prosent at «en person som er mørk i huden» aldri vil kunne bli «helt norsk».

– Jeg oppfordrer alle gruppene som omtales i rapporten, til å ta funnene videre, sier Tyldum.

– Er diskriminering mot adopterte noe som burde vært forsket mer på?

– Generelt ville vi ikke ha vondt av en større empirisk kartlegging av rasisme og diskriminering i Norge, også der det rammer på grunn av utseende.

LES OGSÅ: – Vietnambarna var pionerer som fremmedkulturelle, sier boktaktuelle Liz Buer.

Hos statsministeren

Som styreleder i Adopsjonsforum besøkte Mæhlum forrige tirsdag statsminister Erna Solberg, i anledning verdensdagen for forebygging av selvmord.

I forberedelsene snakket Mæhlum med UAPU, og de hadde mange erfaringer med at adopterte og adopsjonsfamilier tok kontakt med dem angående selvmordsfare. Hun snakket også med Landsforeningen for forebygging mot selvskading og selvmord. Til statsministeren overrakte Mæhlum en rapport fra UAPU, skrevet av en studentgruppe fra VID. Denne påpekte statens og politikernes ansvar for å ivareta adopterte i Norge.

– Fordi adoptivfamilier har gått gjennom en lang prosess for å få lov til å adoptere, tror jeg terskelen kan være spesielt høy for å melde om problemer. Men mange adopterte, selv om det absolutt ikke er alle, kan føle at de sitter med en historie du kanskje ikke helt vet hvordan er. I tillegg ser du annerledes ut, men forventes å være helt og fullt norsk, sier Mæhlum.

Støkk

Forfatter Brynjulf Jung Tjønn jobbet med adopsjonsproblematikk da han skrev boka Kinamann som utkom i 2011. Han er selv adoptert fra Korea, men vokste opp som odelsgutt på en norsk gård. Han har i liten grad opplevd å bli utsatt for rasisme, men kjenner seg igjen i utfordringene knyttet til å falle mellom to stoler.

– Jeg har lyst å bli oppfattet som helt norsk, og føler meg som det. Men så ser jeg annerledes ut.

– Flere mener at rasismen i Norge har økt, også mot adopterte?

– Det som skjedde i Bærum, satte en støkk i meg. Det var veldig konkret. I etterkant kom det rasisme mot adopterte i kommentarfeltet til Resett, som ble dokumentert av Antirasistisk senter før de ble fjernet. Så det tyder på at det finnes holdninger om at adopterte ikke er norske, sier Tjønn.

Han tror drapet på kan få konsekvenser for debatten om rasisme mot adopterte i Norge.

– Det at det nå reises spørsmål om adopsjon i Norge, handler nok mye om at vi som ble adoptert på 1980-tallet begynner å bli voksne og kan formulere dem. Noen av oss gjennom kunst og litteratur, sier han.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur