Identiteten bør være både fleksibel og stabil

Det finnes ulike forståelser av identitet, forklarer Per-Einar Binder. Han er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, og gav i fjor gav han ut boka Hvem er jeg? Om å finne og skape identitet.

Som psykolog er han opptatt av personlig identitet, og har i ­arbeidet sitt ofte vist til utviklingspsykologen Erik Erikson. Den tyske psykologen er kjent for å ha kombinert psykoanalyse med sosialpsykologi, og å ha etablert begreper som «identitetskrise». Binder ser personlig identitet som en kombinasjon av ideer – eller fortellinger om en selv, nære relasjoner, verdier­ og roller. Roller er gjerne det som knytter oss til samfunnet, ­eller ulike former for felleskap, og nærmer seg på denne måten en mer sosiologisk forståelse av identitet.

– Hvordan er det sunt å forholde seg til spørsmålet om identitet?

– Det er sunt å reflektere over og undersøke hva det er som påvirker meg, å være søkende: Hva ønsker jeg at skal påvirke meg og mitt liv, hvilke verdier. Det siste ble jeg mer og mer oppatt av da jeg skrev boka.

Binder intervjuet i forbindelse­ med boka fem personer, og spurte­ dem hva de så som overordnede verdier sine liv.

– «Verdier» sammenfatter mange temaer, men verdier er ledestjernene våre. Mål er noe mer avgrenset. Vi kan bomme på målet, det er mindre overordnet. Det er viktigere hvilke verdier vi strekker oss etter, sier Binder.

LES MER: - Hvis man kaster ut bibelfortellingene, bare fordi man ikke tror på Gud, så mister man et mentalt immunforsvar, sier psykolog Sondre Risholm Liverød.

Sammenheng og endring

– Er identitet noe vi skaper oss, eller noe vi har?

– Det finnes to sunne måter å bygge identitet på: Den ene handler om å være informasjonsorientert, og lete etter verdiene sine. Den andre er mer normativ, og handler om å lene seg på familie eller en tradisjon. Å ha en diffus identitetsstil er forbundet med dårlig psykisk helse. God psykisk helse er derimot forbundet med en stabil identitet – samtidig som man må være fleksibel, for vi går inn og ut av, og formes, av ulike situasjoner

Binder har i arbeidet sitt vært særlig opptatt av fortellinger.

– Folk med god psykisk helse har ofte en ganske sammenhengende fortelling, men de vil også – etter en tid – fortelle den på en litt annen måte. Hvis vi må gå en litt annen vei i livet, så forandrer historien vår seg. Særlig tidlig i livet, trenger vi en fleksibilitet. Etter hvert, mot slutten av livet, er vi kanskje opptatt av å se tilbake og skape sammenheng, sier han.

LES MER: Den kristne troen på legemets oppstandelse gir et grunnlag for å verdsette ulike kropper og deres erfaringer, skriver Erling Rimehaug.

Formes og forme

Binder forklarer videre at en sosiolog vil være mer opptatt av identitet knyttet­ til roller, som for eksempel kjønn. En stats­viter vil kanskje være opptatt av nasjonal og politisk identitet. I begge tilfeller handler det mer om ­kollektiv identitet enn det han har som hovedfelt som psykolog.

– Likevel spiller selvfølgelige den kollektive identiteten inn på den personlige. Og mennesker som er usikre på egen identitet kan ha en viss tiltrekning til populistiske ideer.

– Ser du det som et økende problem?

– Både i populistisk politikk, og for eksempel på hvordan man i USA har fått bevegelser som er veldig opptatt av kjønn, ser vi tegn til det. Vi kan spørre oss om det er et manglende fundament i bunn når folk blir så opptatt av å gå opp i det kollektive. Mange synes jo at det har blitt for mye fokus på enkeltmenneskets mulighet til å gjøre personlige valg, men det er også noe veldig viktig og bra.

Binder peker på at mye av psykologien som tok form i løpet av forrige århundre, bygger på dette. Utviklingen av tenkningen rundt personlig­ ­identitet, har en lang historie i vestlig filosofi.

– Det er to ulike måter å gå inn i gruppeidentitet på, sier Binder.

– Du kan gjøre det med autonomi: Altså på bakgrunn av å ha reflektert og tatt et valg. Store ­utfordringer, som miljøkrisen, fordrer jo at folk identifiserer seg med gruppen. Men så finnes det usunne varianter som krever full underkastelse. Å gå inn i et kollektiv med en egen stemme, er jo derimot med å forme fellesskapet like mye som man formes av det. Det er jo tanken demokratiet vårt bygger på.