Bare ett evangelium er oversatt til tegnspråk

Det finnes mellom 400 og 500 tegnspråk i verden. De er å betrakte som selvstendige språk. Bare på 40 av disse språkene finnes deler av Bibelen – hele Bibelen finnes ikke på noen av språkene. United Bible Societies ser det nå som en hovedoppgave å gjøre noe med det at mindre enn 2 prosent av verdens døve har sett evangeliet.

Forstod endelig

For en hørende er det vanskelig å skjønne hvor stort savnet er. Da Lukasevangeliet i sin helhet ble presentert på tegnspråk for 15 år siden, var det en som for første gang oppdaget at den fortapte sønn ikke var død, men bortreist. En annen skjønte for første gang at «Fader Vår» er en bønn.

– En som så meg si «i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn», fortalte meg etterpå at hun trodde presten tidligere bare ramset opp Guds navn og at hun endelig nå forsto den setningen, forteller Hege Lønning.

Hun er bibeloversetter og leder Døvekirkens prosjektgruppe som utvikler gudstjenestereformen på norsk tegnspråk. Vi møter henne i Bibelselskapets kontorer i Oslo sammen med to tolker. Der jobber hun to dager i uka med å oversette bibeltekster til tegnspråk.

Førstespråket

For Hege Lønning er tegnspråk førstespråket – hun kaller det hjertespråket. Førstespråket åpner verden for oss. Det er det vi uttrykker oss gjennom, lærer oss nye kunnskaper og utvikler forhold til mennesker.

LES OGSÅ: Konfirmasjon i sansekirken

Først da hun var ett år gammel, ble hun konstatert døv. Som 96 av 100 døve har Lønning hørende foreldre, som derfor måtte lære seg tegnspråk i voksen alder. Tre år gammel kunne hun si hele alfabetet med tale etter å ha lært håndalfabetet, og dermed lærte hun seg å tale norske ord. I første klasse lærte hun å lese. Slik lærte hun sitt første fremmedspråk.

50 fortellinger

På Kirkemøtet i 2015 uttrykte hun håpet om at hele Bibelen kunne foreligge på hjertespråket i løpet av hennes liv. I 2004 kom Lukasevangeliet på tegnspråk, i 2013 ble trosopplæringens 50 kjernefortellinger tilgjengelig på tegnspråk og i løpet av 2019 skal Døvekirkens tekstbok med to tekstrekker være ferdige.

Men når hele Bibelen vil foreligge på norsk tegnspråk, er vanskelig å forestille seg for henne. Det avhenger av ressurser. Enn så lenge har derfor ikke Døvekirken en bibel på menighetens eget språk.

Kan ikke døve lese Bibelen som oss andre? Jo, men det er en bibel på et fremmed språk. En slik innvending er omtrent som å si at vi ikke hadde behøvd å oversette Bibelen til norsk fordi den finnes på svensk. Misforståelsene om den fortapte sønn og Fader Vår, skyldes at nyansene er blitt borte i fremmedspråket.

– En forklaring er at vi først i nyere tid har fått døve prester som selv har tegnspråk som morsmål. Først da har vi fått riktig sjangerbruk som gjør at nyansene kommer fram, sier Lønning.

LES OGSÅ: Ny samisk bibel etter 30 års arbeid

Hun sier at det i alle år har vært døveprester eller hørende som ikke har lært tegnspråket fullt ut.

– Hun som ikke skjønte at Fader Vår var en bønn har nok hatt en prest som ikke visste hvordan man kan vise at det var en bønn. Du bruker nemlig ikke bare hendene. Du bruker blikket. Når du skal vise at det er en bønn, ser du opp mot himmelen mens du ber. Det poenget går tapt hvis du bare ser rett fram mens du tegner, sier hun.

Å oversette bibeltekster til tegnspråk foregår på samme vis som til andre språk. Oversettergruppa består av eksperter på hebraisk, gresk og tegnspråk, og prøveoversettelsene blir kontrollert av ei styringsgruppe.

Ikke hjelpemiddel

Når Bibelen likevel er i bruk i døvemenighetene, er det gjennom det hun kaller spontane oversettelser der Bibelen blir lest opp.

– Men det er ikke fullverdige oversettelser. Jeg pleier å sitere noe psykiater Terje Basilier sa på 1970-tallet: «Hvis jeg sier ja til en annens persons språk, har jeg sagt ja til personen. Hvis jeg siger nei til et språk, har jeg sagt nei til personen fordi språket er en del av oss selv.»

LES OGSÅ: Danseforestilling tilpasset hørselshemmede

Lønning minner om at døve ofte blir oppfattet som funksjonshemmede. Som en følge av det betraktes tegnspråket som et nødvendig hjelpemiddel, ikke som eget språk.

– Det blir sett på som en støttefunksjon til norsk språk. Når det anvendes slik, bruker man tegn, men med norsk ordstilling og setningsbygging, sier Lønning.

– Det andre perspektivet er at vi er en kulturminoritet. Stortingsmeldinga slår fast at vi er en kulturell og språklig minoritet, sier hun.

Hun viser til en elleve år gammel stortingsmelding med det klingende navnet Mål og meining. Den skulle gi oss ein heilskapleg språkpolitikk. Fortsatt venter vi på den.

Identitet

I stortingsmeldinga står det tydelig at tegnspråk er ett av flere språk i Norge: «Norsk teiknspråk er eit eige språk oppbygd på sin eigen måte; det er såleis ikkje ei attgjeving av det norske verbalspråket gjennom eit anna medium. Det er eit språk for seg, ikkje gestikulering eller pantomime. Det er eit ekte språk, eit språk som har verdi i seg sjølv, også som ein del av den norske kulturarven.»

Og meldinga plukker ned misforståelsene: «For den døve eller tunghøyrde er ikkje teiknspråket berre eit verktøy for å overvinna ei nedsett funksjonsevne. Teiknspråket er ein del av identiteten til dei som har det som morsmål.»

I erkjennelsen om identitet og tegnspråk, ligger det språkpolitiske føringer. Det handler ifølge meldinga om formelle rettigheter og reelle sjanser til å kunne bruke tegnspråket – «dessutan at ingen skal diskriminerast på grunn av det språket dei bruker».

I dag får de fleste døve barn operert inn i et koklea-implantat som gjør at de kan veksle mellom tegn- og talespråk. Det gjør imidlertid ikke tegnspråket overflødig.

Lovfesting

Signaler tyder på at språkloven kan komme til behandling i løpet av året.

– Først når den foreligger, kan vi peke på at det står i loven at tegnspråk er et fullverdig språk, sier hun og sammenligner med en annen språkminoritet.

– Vi ligger ti år etter samene. De har kjempet i mange år og oppnådd støtte, det er først nå at de begynner å synes i media og har fått høyere status, sier hun.

LES OGSÅ: Bibeltekster på sørsamisk

Også når det gjelder bibeloversettelser ligger det nord-samiske språket godt an i en slik sammenligning. På samefolkets dag i år ble den nye oversettelsen av Bibelen til nord-samisk lansert i nettversjon. Det er den andre bibeloversettelsen til samisk.

Da Norges Døveforbund feiret 100 år i fjor, var det blant annet med å markere seg, ikke bare som en rettighetsorganisasjon, men også som en språkorganisasjon for rundt 25.000 tegnspråklige.

– Tegnspråk er for svært mange døve og hørselshemmede en forutsetning for å være godt inkludert i alle livsfaser i samfunnet. Vi er derfor svært glade for at vi er nesten i mål med å bli offisielt anerkjent også som en språkorganisasjon på lik linje med for eksempel Noregs Mållag, sa generalsekretær Bjørn A. Kristiansen i NDF.

Finanser

Generalsekretær Paul Erik Wirgenes sier oversettelse til tegnspråk er en stor og viktig utfordring for Det Norske Bibelselskap.

– Rett og slett fordi bibel på morsmålet er målet for alt vårt arbeid som for alle andre bibelselskap i verden, sier han.

Bibelselskapet samarbeider med Døvekirken, som har prosjektledelsen for arbeidet.

– I løpet av året vil kirkeårets tekster i Døvekirken bli ferdig. Neste steg er å oversette hele tekstboka slik vi gjorde til sør-samisk som ble publisert i høst. Deretter er målsettingen å oversette resten av NT til tegnspråk. Når det skjer, avhenger av finansiering og faglige ressurser. Bibelselskapet bidrar inn i Døvekirkens styringsgruppe for dette arbeidet, sier Wirgenes.

Hele tekstboka innebærer de tre tekstrekkene som er i bruk i gudstjenestene i Den norske kirke.