Kultur

Musikken lærer opp hjernen vår

– Musikk har kraft til å endre og oppdra hjernen vår, og har klart helsebringende effekt for flere pasientgrupper, sier nevrolog og professor i musikk, Geir Olve Skeie.

Nå kommer han med boken Musikk og hjernen, sammen med Are Brean.

– Musikalitet er eksklusivt for oss mennesker. Alle pattedyr kan ha glede av musikk, men en flokk med hester kan ikke springe i takt, og en apekatt kan ikke forholde seg til noe rytmisk. Men en 6 måneder gammel baby kan holde en rytme. Det er en helt unik menneskelig egenskap, som viser seg i ung alder, lenge før vi evner å forholde oss til ord, sier Skeie.

LES MER: 40 års kamp for anerkjennelse har båret frukt for musikkterapeutene.

Rytme

Som nevrolog har han forsket mye på musikk som terapi overfor Parkinson-pasienter.

– Musikk har en klart målbar effekt for denne pasient-gruppen. De mister den indre rytmegeneratoren, og svekkelse av muskulaturen gjør at de får problemer med å igangsette bevegelser, de får forsinkelser i taleevnen og snakker lavt. Musikk gjør at de reaktiverer disse evnene. Gjennom musikkassistert bevegelse, får de økt kontroll over kroppen, og generelt vil slik musikkterapi bremse utviklingen av symptomene og forhåpentligvis sykdommen, forteller han.

Geir Olve Skeie har en litt uvanlig fagkombinasjon med musikk – og doktorgrad i medisin. Han jobber som nevrolog på Haukeland sykehus, og er også professor ved Grieg-akademiet.

– Jeg spilte piano fra jeg var syv år, og det ble mer alvor i tenårene. Da jeg kom inn på både medisin- og musikkstudier fikk jeg problemer med å velge. Men det endte med at jeg begynte på medisin – og samtidig studerte klaver med Jiri Hlinka på Musikkonservatoriet som privatist, forteller han.

– Musikk brukes nå aktivt i medisinske behandling og terapi, særlig stor er nytten innen psykiatri, geriatri og rusomsorg, sier Geir Olve Skeie.

Nevrologi og musikk

Han spesialiserte seg i nevrologi, og koblingen opp mot musikk og hvordan den innvirker på hjernen ble et naturlig fagfelt, ut fra en litt spesiell fagkombinasjon.

Musikkpsykologen Stefan Kölch har sagt at vi trenger ikke vite så mye om hjernen for å forstå musikk – men for å forstå hjernen er musikk et glimrende verktøy.

– Det er et stikkord for det jeg har forsket på. Innsikten i hvordan musikk påvirker hjernen har fått et enormt løft de siste 20 årene, særlig gjennom mulighetene for å scanne hjernen. Gjennom billedlige fremstillinger kan man nå måle og kartlegge hvordan musikken tas i mot, og hvilke fysiske effekter den faktisk har på hjerneaktiviteten vår, sier Skeie.

Funksjonell hjernescanning gir klare reaksjoner på musikk i belønningssystemet i hjernen.

– Det utløser produksjon av morfinlignende stoffer, som dopamin. Blodtrykk og puls går ned, det gir klare utslag, særlig ved å høre musikk vi liker. Det er lett å måle fysiske effekter av musikalsk stimuli, og at det påvirker aktiviteten i hjernen.

LES MER: Musikkterapeutene vil doble antall studieplasser.

Nytelse

Lydbølgene treffer øret og omskapes til elektriske impulser som hjernen kan forstå – og omskaper til musikk i oss.

Musikk er komplekst, og det viser seg at hjernen hos musikere utvikler en mer finslipt evne til å verdsette – og utvikle musikalske evner.

– Vi kan lett registrere graden av nytelse, og hjernen har stor evne til å lære av musikk – det vi kaller hjernens plastisitet. Det er for eksempel mulig å trene seg opp til absolutt gehør (evnen til å avgjøre hvilken tone man hører). I Japan er det gjort studier der barn ble opplært i å utvikle absolutt gehør fra to års alder. Det viste seg at samtlige oppnådde den evnen, noe mange har trodd er en medfødt egenskap som ikke kan læres. Dette kan også ha sammenheng med at folk i Østen har mer tonale språk, og lettere kan tilegne seg denne egenskapen, forteller han.

LES OGSÅ: Forskning på kroppens rytmer hjelper til å diagnostisere ­cerebral parese.

Konkret lærdom

Det er også slått fast at musikk påvirker hvordan vi oppfører oss i trafikken.

– Sterkt pulserende og heftig musikk, som tung rock, gjør deg mer aggressiv som bilist. En Wagner-ouverture er nok heller ikke å anbefale, Mozart og Bach vil nok gjøre oss til mer harmoniske og mindre pågående når vi kjører bil.

– Hvor nyttig er den nye lærdommen om musikkens påvirkning av hjernen?

– Innen medisin er det hentet ut mye konkret lærdom de siste årene. Denne kunnskapen blir tatt mer og mer på alvor, og har vist sine effekter innen flere felt. Musikk brukes aktivt i behandlingsrutiner og terapi, særlig stor er nytten innen psykiatri, geriatri og rusomsorg. Men vi er i en tidlig fase, mye gjenstår å dokumentere – og det vil nok på sikt være med på å overbevise de som bestemmer og bevilger om den helsemessige nytteverdien av musikk, sier Geir Olve Skeie.

Populærvitenskap

Boken Musikk og hjernen er et samarbeid mellom Geir Olve Skeie og nevrolog Are Brean, som underviser i nevrobiologi ved Norges Musikkhøgskole.

– Vi oppdaget hver på vår kant at det manglet læremateriell på feltet. Det vil det bli et stadig økende behov for, og vi håper å bidra til det, samtidig ville vi lage en populærvitenskapelig bok for alle musikkinteresserte – og spesielt de som jobber terapeutisk med musikk i skole og helsesektor, sier Geir Olve Skeie.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur