Telefonens bakside

Smarttelefonen har hjulpet hundretalls millioner kinesere til å få del i velferd og kunnskap. Vil den også skape en perfekt overvåkning?

Den kinesiske staten har gitt åtte lisenser til digitale firma for å måle «sosial kreditt». Med dette systemet når overvåkningen av egne ­borgere et nytt nivå, skriver Dag Hareide.
Publisert Sist oppdatert

Kioskselgeren i bak­gaten i Shanghai så rart på meg da jeg tok fram ­kinesiske ­pengesedler. Her betalte alle med telefon. Han lurte på hvorfor en ­europeer kunne være så gammeldags. Min venn Zhang syntes jeg var dum som ikke hadde lastet opp ­apper som Alipay eller WeChat. Da kunne jeg betale med ­telefon – chatte og ringe nesten gratis, og finne fram til alle adresser. Men jeg hadde blitt skremt av ­artiklene i norske og vestlige medier om overvåkning i Kina:

«Etter planen skal alle kinesere bli stemplet med en poengsum som definerer hvor pålitelig de er som samfunnsborgere» (Aftenposten 7.1.2018). ­Kinesiske myndigheter «vil kartlegge hver eneste borger for å finne ut … om man er verdig nok til å leve» (Klassekampen 25.1.2018).

Zhang og andre kinesere jeg samtalte med på min reise var lite bekymret. De fleste støttet en kartlegging av hvem som er ­kredittverdige. Spørreunder­søkelser bekrefter denne ­brede støtten. Svartmalte ­vestlige ­journalister et land de ikke ­forsto?

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP