Vil være en moderne Petter Dass

Se video lenger ned i saken!

Når 72-åringen får høre at han er blant de tre finalekandidatene til å få årets Petter Dass-pris, blir han først målløs. Det kommer helt uventet, sier han. Gleden over anerkjennelsen blir desto større. Det Foss beundrer mest hos dikterpresten Dass, er den kristne rausheten og folkeligheten hans.

– Han var en frodig person, men også en tydelig evangelisk kristen. Mitt ønske er å være en moderne Petter Dass, og en moderne haugianer. Viktigere enn å fortelle om mitt ståsted, er det å åpne det kristne budskapet for verden – for eksempel gjennom litteratur.

Redningsaksjon

Hans Petter Foss er mannen som reddet bokhandlerkjeden Bok & Media – og som i en årrekke har drevet bokhandelen i Akersgata i Oslo, med den berømte julekrybbe­utstillingen i kjelleren.

Men våren 2016 kom nedturen: Det virket som en 118 år lang kristen bokhandlertradisjon i Akersgata var over.
Vivo-kjeden, som hadde overtatt driften av 17 butikker
etter Foss hadde pensjonert seg,
ble slått konkurs. Norli vant budkampen om boet. Men de ønsket bare å overta sju av butikkene i kjeden. Hovedbutikken i Akersgata ville de definitivt ikke ha.

– Var det livsverket ditt som raste sammen?

– Nei. Jeg har aldri knyttet arbeidet mitt til den jeg er. Bokhandlervirksomheten var et kall om å formidle evangeliet og en kulturarv, ikke realisere meg selv. Men jeg ble veldig lei meg, det må jeg innrømme. Det var ingen synkende skute jeg hadde forlatt, da jeg gikk av med pensjon for sju år siden.

Den pensjonerte «skipperen» bestemte seg for å ta kommandoen på nytt. Han lånte til langt over pipa. Sammen med Per Westborg og Odd Næss, greide han pinseaften 2016 å kjøpe ut varelageret og verdiene i Vivo Oslo, to dager før opphørssalget skulle starte.

Kall

På begynnelsen av 1980-tallet, drev Hans Petter Foss bokhandelen Tanum i Sandvika. De var femte størst i Norge. Ryktet om den driftige butikksjefen spredte seg. Han var en kronprins i Tanum på den tiden, forteller han.

Da Bjørn Ove Ødegaard i Luther­stiftelsen Forlag i 1983 spurte om han kunne tenke seg å ta over bokandelen deres i Oslo, svarte Foss nei.

– Jeg visste jo at jeg var på vei opp i Tanum-systemet. Og bokhandelen i Akersgata var liten, bortgjemt og anonym. Skal jeg være ærlig var det lite fristende.

Et halvt år senere bråvåknet Foss midt på natta. En stemme fortalte han at han skulle overta Lutherstiftelsens Bokhandel i Oslo. Dagen etter gikk han rett til Tanum-ledelsen og sa han ville slutte, snarest.

– De skjønte ingenting. Det gjorde vel ikke jeg heller, bortsett fra at jeg opplevde at jeg hadde fått et kall.

Gledesåpning

Tallene han fikk servert for den kristne bokhandelen han hadde overtatt, var ikke lystig lesning. Det måtte gjøres noe, og Foss spurte styret om et lån på 500.000. Butikken måtte nyskapes. Navnet måtte endres. Han foreslo Bok & Media.

– Vi kunne ikke gjemme oss bort! Vi måtte bli synlige i gatebildet. Derfor ville jeg markere nyåpningen med en stor gatefest!

– Midt i Akersgata?

– Ja visst! Først gikk jeg til politiet og veitrafikksjefen. De sa straks ja til å omdirigere trafikken i fire timer. Så gikk jeg til naboene Aftenposten, VG og Dagbladet, og spurte om de ville være med å sponse festen. De sa også ja. Det samme gjorde Kunnskapsdepartementet.

Da IMI-Hotell tilbød seg å betale halvparten av maten, husker Foss at Stefan-hotellet ble litt snurt.

– Jeg tilbød Stefan-hotellet å bli med i stedet, hvis de betalte alt. Det gjorde de.

I september 1984 var det klart for fest. Tvers over Akersgata hang et stort banner med skriften STENGT PÅ GRUNN AV GLEDE! HILSEN BOK & MEDIA.

Midt under festen kom noen bærende på ei stor kake på minst tre meter. Det stod Gratulerer! Hilsen VG, Dagbladet og Aftenposten.

– Det gode naboskapet var sikret, smiler Foss.

Julekrybber

Noen år senere talte Bok & Media-kjeden 25 butikker spredt rundt i Norge. I 1991 fikk butikken i Akersgata et stort underjordisk lokale. Foss ville ha en katakombe til den kristne litteraturen, så han engasjerte et enmannsfirma til jobben. Selv brettet han også opp ermene. I flere uker stod han og spadde og hostet i alt støvet. Da de var ferdige, fikk han idé!

– Jeg ville ha en julekrybbe i full størrelse i Katakomben. Men prislappen var 500.000, så jeg turte ikke å spørre styret om penger. Det gjorde jeg etterpå, da krybben var på plass. Da 
­begynte jeg også å samle inn andre julekrybber, fra hele verden.

I dag er julekrybbeutstillingen i Katakomben i Akersgata besøkt av over 130.000.

– Utstillingen er både historie- og trosformidling, for langt flere enn faste kirkegjengere.

– Hvordan syns du klimaet for å formidle tro i offentligheten har forandret seg gjennom dine år?

– Det er blitt helt annerledes, etter at Internett og mobiltelefon har fått stadig mer innpass i livene våre. Det stjeler tiden og oppmerksomheten vår. Stadig færre fordyper seg i viktig litteratur – som for eksempel Bibelen. Jeg har prøvd å kompensere for det ved å tilby mer visuelt materiale i butikken, som for eksempel bilder og kunst.

Raushet

I trosformidlingen er Hans Petter Foss opptatt av å vise respekt for andres tro.

– En raus holdning til annerledes troende tror jeg i stor grad avhenger av at man er trygg i sin egen tro. Og det er jeg.

– Hva er det viktigste i troen din?

– Kjærligheten, tilgivelsen og nåden. Og vissheten om at jeg kan bygge livet på et evigvarende budskap, avslutter dagens nominerte til Petter Dass-prisen.