I kveld er det 80 år siden Krystallnatten, som innledet en systematisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. Ståle Kleiberg ønsker at hans Requiem, som oppføres i Oslo domkirke, skal være en motkraft til dagens økende ekstremisme.
– Jeg innser at mitt Requiem er et enda viktigere varsku i dag, enn da det ble urfremført i Nidarosdomen i 2001, sier komponisten.
Rasistisk motivert
Han husker tilbake på blandede reaksjoner for 17 år siden.
– Jeg opplevde til min forbauselse at mange mente at det nazistiske tankegodset var et historisk og tilbakelagt fenomen, selv om det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen skjedde bare noen måneder i forveien. Jeg tror at har den holdningen avtatt i dag, nå ser vi at dette tankegodset sprer seg over store deler av verden.
Han peker på at norske nynazister for få dager siden gjorde seg bemerket i gatene i Moss og Fredrikstad. Samme dag ble elleve mennesker drept i en antisemittisk terroraksjon mot en synagoge i Pittsburgh i USA.
– Det er fortsatt viktig å rope Aldri mer! – i et Europa der fremveksten av høyreekstreme krefter og nazistisk tankegods skremmer meg. Dette er ikke lenger et marginalt fenomen, de politiske strømningene har gitt denne farlige tenkningen stadig større plass, til og med i vårt såkalt fredelige land, sier Kleiberg.
LES MER: Krystallnatten var verken begynnelsen eller slutten
Stor oppmerksomhet
Requiem for the victims of Nazi persecution ble urfremført av Nidaros domkor i 2001, dirigert av domkantor Vivianne Sydnes, som også leder kveldens fremførelse med Oslo domkor.
Som ny musikk har verket fått stor oppmerksom, det er fremført 30–40 ganger i ti land.
– Som samtidskomponist gleder jeg meg over at verket er blitt gjenstand for så mange oppsetninger. Det har vært brukt mye i tilknytning til minnemarkeringer, som for eksempel åpningen av det norske Holocaust-senteret og 9/11. Men det har også vært stor allmenn, musikalsk interesse for verket. Men jeg ser en dobbelhet i at det verket symboliserer – og advarer mot – representerer en økende tendens i vår tid.
9/11-markering
Fremførelsen i Washington National Cathedral i 2004, tre år etter New York-terroren, fikk bred dekning i media, og ble kringkastet over hele USA. Verket ble også fremført i Nikolai-kirken i Leipzig i 2009, tyve år etter Berlin-murens fall.
Domkantor Vivianne Sydnes har lenge hatt lyst til å fremføre verket som hun ble kjent med for 17 år siden.
LES MER: Kleibergs oratorium - David og Batsheba
Ondskap
– Det var det første, store verket jeg satte opp som domkantor i Nidaros. Nå fant vi anledningen til å bruke det her i Oslo, Kleibergs Requiem er et verk som passer godt inn i markeringen av Krystallnatten.
Hun beskriver uttrykket som sterkt, og litt ubehagelig.
– Man kan bli litt dårlig med tanke på hvor aktuelt det er. Hat og ondskap er til stede også i vår verden. Vi alene kan ikke bekjempe alt det vonde, men musikk kan bidra til erkjennelse – og peke på ondskapen.
Kleibergs Requiem er bygget opp på basis av en klassisk dødsmesse, men er bygget ut med nye tekster – med sterke emosjoner.
Emosjonelt
– Koret roper ut Hudflett! – og nærmest kaster seg over de homofile, Kyrien er et skrik og Agnus Dei er full av lidelse. De tre solistene gestalter jøden, sigøyneren og den homofile – de gruppene som led mest under naziforfølgelsene. Vi vil peke på at undertrykkelse og diskriminering foregår også i dag, i nye former – og med nye ofre, sier Vivianne Sydnes som oppfordrer til å støtte Amnesty Internationals arbeid i forbindelse med gratiskonserten.
