Kirkemusikkstøtten inn i fellespotten

– Dette vil åpne for økte muligheter for finansiering av kirkemusikalske prosjekter, med en langt større ramme å søke mot. Kirkemusikkfeltet har mange gode søknader, og vil stå seg godt i konkurransen om totalpotten, mener Jan Ole Otnæs.

Otnæs leder utvalget som har forvaltet både kirkemusikk-, arrangør- og festivalordningen.Utvalget foreslo endringen som tar bort kirkemusikkens øremerking. Som leder i utvalget sitter han også i Kulturrådet, som sist uke vedtok å integrere kirkemusikkens egen pott på 8,4 millioner kroner i øvrige avsetninger for musikkfeltet.

– Hvordan kan en fjerning av øremerkingen styrke kirkemusikken?

– Vi har stor omsorg for dette feltet, og mener klart at kirkemusikken vil komme bedre ut når de fra 2020 må søke mot en langt større ramme. Med min kjennskap til hva kirkemusikkfronten står for, er jeg optimistisk på deres vegne, sier han.

LES MER: Frykter at kirkemusikalske løft rammes

Festivaler

Han viser til at kirkemusikken i år får over 30 millioner kroner, om man også regner inn støtten til festivaler som Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival og Olavsfestdagene – og støtte fra Aktivitetsmidler for kor som går til kirkemusikk.

– Flere kirkemusikere har ytret bekymringer om at mange kirkemusikalske prosjekter vil falle gjennom, fordi de involverer amatørkrefter og ikke innfrir kravene til profesjonalitet?

– Vi har kriterier om profesjonalitet. Vi ser at amatørskapet i noen tilfeller stenger for at vi kan tildele midler. Vi støtter prosjekter der det er hovedvekt på profesjonelle krefter, men det utelukker ikke amatører. Vi vurderer hvert enkelt tilfelle, og kunstnerisk kvalitet kan veie opp for profesjonalitet. Kriteriene våre gjør at vi også kun unntaksvis prioriterer enkeltkonserter.

Han mener en del søknader har feil adresse når de kommer til Kulturrådet.

– Mange lokale korprosjekter bør rette søknaden mot støtteordningen Aktivitetsmidler for kor, som er på 11,6 millioner statlige midler og fordeles av Korforbundet.

Kriteriene for tildeling av midler fra Kulturrådet endres ikke nå.

– Men i en overgangsfase vil vi være fleksible. Vi vil også tilby ekstra hjelp til søknadsskrivere, og vi må ha en god dialog med Korforbundet. Og det er viktig at også kirken selv, og lokale myndigheter bidrar, sier Otnæs.

Bekymret

Nestleder Anders Hovind i Musikernes Fellesorganisasjon uttrykte sterk bekymring i forkant av omleggingen, særlig når det gjelder samhandling mellom profesjonelle krefter og amatører.

– Slikt samarbeid er en bærebjelke i mange kirkemusikalske prosjekter, og jeg er fortsatt bekymret på vegne av mange små og mellomstore satsinger. Jeg er ikke redd for de tunge aktørene, som domkorene, men er mer skeptisk til hva som skjer med lokale bygdekor som våger å satse på store løft.

Han har ingen mistanke om at ikke Kulturrådet vil kirkemusikken vel.

– Jeg gleder meg selvfølgelig over økte rammer, og håper evalueringen av omleggingen vil ha et blikk rettet mot hva som faktisk skjer med kirkemusikken over tid. Jeg føler meg heller ikke helt trygg på at vårt felt vil bli like godt ivaretatt uten øremerking. Dessuten er timingen dårlig, i en tid der det er mange uavklarte spørsmål rundt omorganisering av kirkens økonomi.

– Jeg vil også oppfordre Kulturrådet til å se på kriteriene for tildeling. Enkeltkonserter kan også være en viktig del av et blomstrende kulturliv, og amatører kan være et avgjørende bidrag for å gjennomføre mange prosjekter. Når noen søknader henvises til Aktivitetsmidler for kor, vet vi at det også der er sterk konkurranse om pengene, sier Hovind.

Øremerking

Leder for musikkseksjonen i Kulturrådet, Agnes Kroepelien, er bekymret for at kirkemusikken har gått glipp av midler, på grunn av øremerkingen.

– Både Musikkutvalget og Kulturrådet tror at potensialet i kirkemusikkprosjektene kan få større gjennomslag gjennom denne omleggingen. Kirkerådet har også ønsket at kirkemusikken skal regnes inn som en del av det totale musikklivet. Det har de senere år vært en veldig positiv utvikling i antall søknader fra gode kirkemusikalske prosjekter, sier Kroepelien.

Kulturrådet fordeler i år 380 millioner gjennom ulike støtteordninger for musikk. Summen har økt fra 257 millioner i 2015, en økning av rammen på bortimot 50 prosent på tre år.

– Er det aktuelt å endre kriteriene på ordningene for å fase inn kirkemusikkprosjekter?

– Det vil utvalget vurdere frem mot 2020, vi vil følge utviklingen tett og etter hvert evaluere hele omleggingen. Men de fleste ordninger på musikk er allerede åpne for en god forvaltning av kirkemusikken. Vi ser at kirkemusikk i hele landet oppnår gode tilskudd i konkurranse med andre prosjekter, sier Kroepelien.

Sekkepost

Rådgiver Hanne Rekdal i Kulturrådet er saksbehandler, og jobber særlig med søknader fra kirkemusikkfeltet.

– Vi ser en klart økende kvalitet i prosjektsøknadene som kommer inn. Kirkemusikkfeltet står seg godt, men noen søknader faller i gjennom på grunn av for stort innslag av amatørskap. Men jeg ser også enkelttilfeller der en egen sekkepost kan være begrensende for kirkemusikkens gjennomslag i totalbildet. Vi tror at fjerning av øremerkingen kan være til fordel for kirkemusikken, sier Hanne Rekdal.