Supermann på vei mot virkeligheten

– Hva vi tenker om «kropp» i dag er veldig forskjellig fra hva vi tenkte om «kropp» for 50 år siden. Man kan tenke seg at «kropp» om 50 år vil være like forskjellig.

Det sier Petter Myhr, direktør for Olavsfestdagene som starter i Trondheim i morgen. Festivalen har kropp som tema, og tar opp ulike aspekter av tema-ordet i en serie debatter og seminarer. Hvordan teknologiske fremskritt påvirker hvordan vi forholder oss til egen sårbarhet og menneskelighet, er tema for paneldebatten om «kroppen 2.0».

– Vi vet at vi kommer til å stå overfor enorme endringer som også må vurderes etisk. Samtidig vet vi at når teknologien kommer, er det vanskelig å stoppe den. Mennesker har en ekstrem evne til å tilpasse seg ny teknologi. I dag er det som om smarttelefonen har vært her alltid, selv om de fleste voksne kan huske tiden før mobiltelefonen. Slik vil det alltid være – vi tilpasser oss redskapene vi har for hånden, sier Myhr.

Supermann

Forfatter Dag Hareide skal delta i panelet. Han skriver for tiden en bok om teknologiens påvirkning på menneskers selvforståelse, som skal utgis på Aschehoug i 2019.

– Den nyeste utviklingen er kanskje lite kjent for de fleste av oss?

– Ja, når man begynner å sette seg inn i denne utviklingen, er det lett å føle seg avmektig og overveldet av alt man ikke vet. Men jeg mener likevel at veldig mange kan forstå de grunnleggende verdivalgene vi står overfor, sier Hareide.

Han mener den teknologiske fremgangen, særlig innenfor medisinsk teknologi, har ført til at «blinde ser, døve hører og lamme går».

– Medisinsk fremgang er jo positivt. Men jeg ser tendenser til at det parallelt med dette har utviklet seg et slags supermann-ideal, både innen militærforskning, men også i form av at en del mennesker har gjort det til sin ideologi at mennesker skal smelte sammen med maskiner for å bli usårbare. Det er skumle trekk.

Hareide mener den teknologiske utviklingen er noe av det som vil forandre fremtiden vår mest. Han stiller spørsmål ved om endringen er til det gode. Man har blant annet funnet at kunstige lemmer, som karbonføtter etter amputasjon, kan føre til at man kan yte bedre i idrett. Tyske Markus Rehm vant det tyske mesterskapet i lengde for funksjonsfriske. Rehm kunne ikke vise at hans karbonføtter ikke ga ham konkurransefordel, og fikk derfor ikke delta i OL i Rio de Janeiro i 2016.

– Hva med gendoping i idretten, som man nesten ikke kan avsløre? Skal det tillates siden man ikke vet hvordan man skal kunne finne ut hvem som har gjort det eller ikke? Og er det riktig at man skal kunne sende elektroniske signaler inn i hjernen til folk og manipulere hukommelsen? I så fall – når er det riktig?

Når man stiller spørsmålene på denne måten, kan man få en diskusjon som også ikke-teknologier er i stand til å delta i, mener Hareide.

LES OGSÅ: – Vi lever i en tid der det umulige kan skje, sier Salman Rushdie

Etisk forskjell

– Det mest avanserte er kanskje når man kobler hjernen til datamaskiner for å påvirke og simulere hjernebølger. Jeg synes det er en vesentlig etisk forskjell på om man gjør noe med et enkelt lem, som med proteser, eller om man går inn i hjernen.

Hareide forteller at forskere har lykkes i å oversette de elektromagnetiske bølgene som kommer fra tanker i hjernen til å skape bevegelse i en lam hånd via en datamaskin.

– Når man kan stimulere og manipulere hjernebølger, kan man jo begynne å snakke om hvorvidt man kan styre mennesker utenfra. Det er litt betenkelig at veldig mye av utviklingen skjer i militæret med tanke på krigføring, eller i store bedrifter innenfor informasjons- og helsesektoren. Både internetts forløper, GPS, stemmegjenkjenning og språkoversettelse er i første fase utviklet gjennom militært finansierte forskningsprosjekter. De er primært opptatt av å utvikle teknologiske «overraskelser». Deretter blir videreutviklingen overlatt til markedet, før teknologien deretter når vanlige brukere.

– Du er opptatt av hva som skjer når «maskinen kommer inn i kroppen». Hva legger du i det?

– De fleste inngrepene som skjer i dag skjer for å hjelpe personer som lider og trenger det. Det tror jeg de fleste av oss aksepterer. Så kommer alle de inngrepene som noen ønsker å kunne gjøre på friske mennesker som ønsker seg super-egenskaper som nattsyn eller ekstrem hørsel.

– Mener du det vil bli mulig?

– Det eksperimenteres med å utvikle spesielle egenskaper ved hjelp av genteknologi, særlig på dyr. Ved å bruke gener på tvers av arter kan man overføre visse egenskaper. Blant annet har man brukt gener fra selvlysende maneter til å skape selvlysende kaniner og gener fra mennesker som skal sies å ha gjort mus mer intelligente og redde. Liknende eksperimenter må man regne med at man vil prøve på mennesker også.

LES OGSÅ: Der kroppen er tempel

Det gode og det onde

Hareide ser mange utfordringer når alt i kroppen kan måles og kobles direkte til selskaper og myndigheter.

– Nå har de fleste mobiltelefoner som kobler oss til internett, med alle de digitale sporene det legger igjen. Men hva når maskinen kommer inn i kroppen som mikroimplantater eller nano-boter? Vi må huske at alt kan hackes, og alt kan overvåkes. Samtidig forenkler det livet for de fleste av oss.

Hareide mener en omfattende offentlig samtale om dette mangler i Norge.

– Likevel er dette kanskje den viktigste debatten i vår tid, fordi det handler om det som kan endre framtiden mest. Jeg har ikke blitt mindre positiv til teknologi av å gå inn i disse problemstillingene. Men jeg tror både muligheten til det gode og muligheten til det onde, mangedobler seg gjennom den teknologiske utviklingen, sier Dag Hareide.