‘Mangfold kommer ikke av seg selv’

For to år siden ble Rikskonsertene innlemmet i Kulturtanken, som har ansvar for bevilgningene til Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Musikk inngår nå som en av seks kunstformer i DKS. Årlig tildeler Kultur­tanken omlag 285 millioner kroner til DKS i fylkeskommuner og kommuner over hele landet.

Tilskuddsbrev

– Riks­konsertene satset sterkt på mangfold i programmeringen. Hvordan jobber dere med dette i Kulturtanken?

– Sammen med bevilgningene sender Kulturtanken et tilskuddsbrev med føringer for hvordan pengene skal brukes. Brevet inneholder krav til mottakerne om å ivareta mangfoldstenkningen: «Aktørene i ordningen møter alle barn og unge i landet. Det er derfor en målsetting at utøverne, produksjonene og apparatet ­elevene møter skal speile det mangfoldige samfunnet, og synliggjøre forbilder og rolle­modeller som representerer samtiden.»

– Hva tenker du om at dette kan forstås som en mer instrumentell bruk av kunsten? 

– Vår jobb er å bidra til en mer likeverdig representasjon av alle kunstformene i hele landet, og at det mangfoldige perspektivet blir representert over hele landet. Det er når ting ikke går av seg selv at man trenger politikken.

LES MER: Det trøblete mangfoldet 

Rollemodell

– Deler av kritikken fra Anne Ellingsen gikk på at utøverne kan føle seg som del av en slags politisk konstruert «Kardemommeby»? 

– Jeg kan se det. Selv om man representerer en minoritet er ikke det det samme som at man kunstnerisk må representere sin egen minoritetsbakgrunn. Det skal ikke være sånn at du blir engasjert inn fordi du har en viss bakgrunn, og det må ikke handle om å bli hentet inn for å bli vist frem, det blir helt galt. Du er ikke forpliktet til å spille kubansk musikk fordi du er kubaner, men du er en rolle­modell når du har minoritets­bakgrunn. Hvordan vi skal jobbe med mangfold og integrering er en kompleks problemstilling. Man kan tråkke feil uansett hva man gjør, men det betyr ikke at man ikke skal gjøre noe. Vi ser tydelig at det er få mennesker med mørk hudfarge som er representert.

– Du mener Kulturtanken fortsatt må ha spesifikke tiltak for å stimulere til kulturelt mangfold?

– Vi vet at ikke alt går av seg selv. Kvinnesaken har ikke gått av seg selv, vi måtte ­gjøre noe med foreldrepermisjon og full barnehagedekning. På ­samme måte er det nå en periode i norsk historie der det trengs spesifikke tiltak for at barn skal ha gode rollemodeller som de kjenner seg igjen i, sånn at alle kan bli medborgere ut fra sitt ståsted. Det må være forskjellighet i rollemodellene, og da må vi gjøre noe for å bidra til det.